Wenche Malmedal tror ikke hun blir den stille, medgjørlige sykehjemsbeboeren. I mellomtiden jobber hun for en generell varslingsplikt for overgrep mot eldre.

1420 1799 1158 1157

Wenche Karin Malmedal har blitt tryggere som forsker innen feltet vold mot eldre, dermed også på hvor viktig det er å rope varsko. Derfor bruker hun media aktivt når det trengs. – Jeg kan mer om fagfeltet, men det er også blitt flere forskere innen denne delen av helse- og omsorgsforskningen. Jeg må ikke lenger stå alene i stormen, sier Malmedal. (Foto: Privat)

Det er trangt i Malmedalen, der Urdfjellet, Aksla og Tusten skjermer for sola i vinterhalvåret. Da Wenche Karin Malmedal (62) vokste opp her på 1960- og 70-tallet, var det cirka 90 innbyggere. På Wikipedia er bygda i Romsdalen i dag omtalt med to setninger.

Søster Lydia ga omsorg

Malmedals yrkesvalg startet nok med søster Lydia, den pene, mørkhårede sykepleieren som tok så godt vare på Malmedal. 14-åringen var innlagt på sykehuset i Molde med blindtarmbetennelse. Lydias omsorg gjorde at den unge pasienten la vekk planene om å bli journalist, og heller satse på sykepleierutdanning.

Da hun fortalte foreldre at hun ville bli sykepleier, så syntes de det var fint, det var et nyttig yrke. Ingen ante den gang at Malmedal 45 år senere som forsker skulle sette dagorden som en av kildene til blant annet et ti siders oppslag i A-magasinet. Tema var hennes og forskerkollegers kartlegging av ansattes overgrep mot beboere på sykehjem.

Malmedal er nøye med å kalle det overgrep. Det har hatt sin pris. Mer om det senere.

Malmedal har jobbet med undervisning og sykepleierutdanning i 30 år. Etter sykepleierutdanningen tok hun en videreutdanning innen psykiatrisk sykepleie og master og doktorgrad i helsevitenskap. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Hun er også Senter for omsorgsforskning sin nasjonale koordinator for veilederne ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.

Blant hennes tittelforkortelser er det også en FAAN, etter at hun i 2019 ble Norges første medlem i det amerikanske sykepleieakademiet.

Demens, vold og seksuelle overgrep

Malmedals forskning har vært om eldre og eldreomsorg, om hverdagsmestring hos hjemmeboende personer med demens, på pasientsikkerhet i sykehjem og på alkoholvaner hos personer med demens. Men først og fremst har forskningen dreid seg om vold, seksuelle overgrep og forsømmelser mot eldre. Det startet med en oslotur.

Malmedal underviste på videreutdanning i psykiatrisk sykepleie ved Sykepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag. Dette var i 1993. Ett av temaene var alderspsykiatri. Malmedal kom over et kurs i Oslo. Tema var vold mot eldre fra en person med nær tilknytning til den gamle. Malmedal hadde først og fremst lyst på en Oslotur.

– Men funnene vi ble presentert for ga meg bakoversveis. Vi møtte også en eldre dame som fortalte om volden hun hadde vært utsatt for fra sin jevngamle mann. Jeg ble grepet og fanget. Det ble en plikt å formidle dette til studentene mine. Uretten som ble begått mot eldre mennesker var det ene som opptok meg, det andre var at det var omtrent ingen forskning på fagområdet, sier Malmedal.

En overgriper, jeg?

Etter hvert holdt hun foredrag for ansatte i kommunal omsorgstjeneste om temaet. «Alle» var enige om at vold mot eldre fra pårørende var ille. Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand. Dette ville de ansatte ha seg frabedt.

– Da «overgrep» ble tema under foredragene, kom det en ny stemning i rommet. Jeg brukte begrepet bevisst. Både fordi det var korrekt bruke ordet, men også fordi det måtte til for at folk skulle høre hva som faktisk skjedde mot de eldre. Faren med mildere ordbruk var at problemet ellers ville ha blitt nedtonet og bagatellisert. Det positive i dag er at denne fraskrivelsen hos de ansatte opplever jeg ikke lenger, i hvert fall ikke i samme grad som før, skier Malmedal.

Oppmerksomheten til tross, hun synes det er tungt å forske på teamet vold og overgrep mot eldre. Da tenker hun på at det tar så lang tid før hun oppnår forbedringer i tilbudet til de gamle. Når hun sammenligner data fra 2005 som ble brukt i hennes doktorgrad om vold mot eldre, med tilsvarende tall i dag, ser hun liten positiv utvikling i sykehjemmene. Hos hjemmeboende finnes det ingen tilsvarende tall som viser utvikling, fordi det ikke er gjort forskning tidligere hos disse mottakerne av kommunale tjenester.

– Men jeg tror vi er i gang med en utvikling i riktig retning. Noen flere kommuner har handlingsplan som nå omhandler også vold mot eldre. Og 12 kommuner deltar nå i pilotprosjektet TryggEst – vern av risikoutsatte voksne, sier Malmedal.

2015 1511 2217 1330

– Målet med forskningen min er å finne hva som skjer av overgrep mot eldre. Og hvorfor. Da kan det også settes inn tiltak, sier Wenche Karin Malmedal. (Foto: Privat)

Trenger trykket som media gir

Hun synes det er viktig å samarbeide med media.

– Fordi det går så sakte med å endre holdninger hos politikere, allmenheten, kommunene og så videre, trenger jeg støttespillere. Derfor er jeg opptatt av godt og tett samarbeid med journalister. Oppslag i media minner politikere, omsorgstjenestene, helseforvaltning og andre om hva som skjer hver dag på norske sykehjem og hos de hjemmeboende. Men nyhetene dør ofte med døgnet, neste dag har media oppslag om andre ting. Derfor må medieoppslag og undervisning, forskning, samtaler og diskusjoner pågå kontinuerlig, sier Malmedal.

Hennes bakgrunn som SV-politiker har også trent henne i å ta ordet og å fronte meninger.

I en pågående studie gjør hun og forskerkolleger en forekomststudie blant hundre sykehjem. Her skal de finne ut årsakene til overgrepene mot eldre. Malmedal har ikke konkludert om hvorfor det skjer. Men hun knytter det til ledelse, sjefene og de ansattes holdninger og at samfunnets syn på eldre tas med inn i sykehjemmene.

– Skremmer vekk jobbsøkere

– Mener du at det er mer negative holdninger til eldre i samfunnet, og at det gir overgrep på sykehjem?

– Jeg vet ikke om aldersdiskriminering har økt. Men dra til et sykehjem og se hvordan beboerne der har det. Det er ille at vi som samfunn skal slå oss til ro med at så lenge eldre får grunnleggende behov som piller, mat og litt kulturinnslag i ny og ne, så er dette godt nok. Hvorfor godtar vi at det ikke er flere initiativ overfor dem? Jeg har ikke klinisk erfaring, men kjenner jo godt til argumentet at mange eldre gjerne vil sitte i ro og fred med sine tanker, og at noen er svært dårlige. Men jeg opplever at for mange beboere er det dødt og trist.

– Noen mener at du med dine intervjuer i media og fremheving av funn i forskningen din svartmaler situasjonen, og at det ikke blir lettere å rekruttere helsepersonell og å motivere eldre til å flytte til sykehjemmet?

– Ja, det hevdes fra enkelte at jeg skremmer folk fra å gå inn i de vanskelige spørsmålene, og at vi dermed ikke får gjort noe med problemene. Jeg kunne jo ha fokusert på alt det hyggelige som tross alt skjer på sykehjemmene, ikke sant. Da jeg ga ut boken «Sykehjemmets skyggesider – når beboere utsettes for overgrep» i 1999 var tittelen ment på at det er sol der, også. Men dette er ikke hele sannheten. Og det er min plikt å si fra om det som er svært alvorlig.

– Ikke min jobb er å peke på det positive

Første gang hun ble intervjuet av en journalist i Adresseavisen kom usikkerheten. Hun fryktet konsekvensene med et oppslag om hvor ille det var ved enkelte sykehjem. Malmedal ville gardere seg, få fram mest mulig av nyansene.

– I dag har jeg snudd holdningen min til oppslag i media. Det er ikke min misjon å peke på det positive. Hvis sykehjem ikke har et godt omdømme, så vil ikke jeg ta ansvar for det – min jobb har vært å påpeke at ikke alle beboere er trygge der, sier Malmedal.

I undersøkelsen som er gjengitt i Aftenposten og A-magasinet sier nesten åtte av ti pleieansatte at de har sett kolleger utsette eldre for vold og forsømmelse på sykehjem. Det er smelling i dører og høylytt kjefting. Mangel på tannpuss og hardhendt behandling. Pleietrengende eldre utsettes for dette fra dem som skulle sørge for at de har det bra mot slutten av livet.

En ansatt fortalte i undersøkelsen:

«Jeg stelte en beboer på toalettet, da sykepleier kom inn med morgenmedisiner. Sykepleier gikk bort til beboer som satt halvnaken på toalettet og regelrett stappet medisinene i munnen hans».

Tryggere som forsker

Malmedal har blitt tryggere som forsker, dermed også på hvor viktig det er å rope varsko.

– Jeg kan mer om fagfeltet, men det er også blitt flere forskere innen denne delen av helse- og omsorgsforskningen. Jeg må ikke lenger stå alene i stormen, sier Malmedal.

Hun er i dag forskningsgruppeleder for forskningsområdet Aldring og eldres helse ved NTNU.

Hun er daglig leder for forskningsprosjektet «Vold og overgrep i sykehjem». I en studie finansiert av NTNU og i en av stiftelsen Dam skal de blant annet intervjue ansatte på institusjoner om hva de selv betegner som forsømmelse og neglisjering. Og de gjør en kvantitativ studie, med spørreskjema, blant pårørende til hjemmeboende personer med demens. Når en pårørende sier «Noen ganger blir jeg så sint at jeg kunne ha....». Ja, hva kunne de ha gjort, og er det noe de har gjort tidligere?

I disse dager er hun også medforfatter på fagfellegodkjent artikkel om pårørende til hjemmeboende personer med demenssykdom og hverdagsmestring, skrevet sammen med ansatte ved Senter for omsorgsforskning.

Målet med forskningen hennes er å finne hva som skjer av overgrep mot eldre. Og hvorfor. Da kan det også settes inn tiltak. Ønsket til Malmedal er at det innføres en generell varslingsplikt for alle når de ser overgrep mot eldre eller de har mistanke om dette, slik det er hvis barn utsettes for vold. I USA er det en slik varslingsplikt.

Krimbok fra sykehjemmet

– Kanskje du havner på sykehjem selv en dag, uroer det deg?

– Mange gruer seg til å flytte til sykehjemmet. Jeg kan jo spørre meg om sykehjemmene har fått et feilaktig omdømme og at jeg har bidratt til det. For noen sykehjem har jo lykkes å bli både et hjem og behandlingsinstitusjon med et pulserende liv. Men langt fra alle. Jeg tror jeg kan bli den kranglete beboeren, hun som skal bestemme selv. Enn så lenge skyver jeg tanken fra meg om at jeg en dag kanskje skal bo på et sykehjem.

Malmedal og ektefellen Vojislav Novakovic har til sammen fire barn og ti barnebarn. Disse bruker hun gjerne tid med. Og hun er opptatt av å trene, og særlig styrketrening som hun sier er viktig for folk i hennes aldre. Og hun leser mye. Gjerne krim.

– Er det skrevet krimbøker fra sykehjemsmiljø?

– Ikke som jeg kjenner til. Kanskje jeg skulle ha skrevet en?