Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Lill Sverresdatter Larsen, Jill-Marit Moholt, Torunn Hamran, Nils Henriksen og Bodil H. Blix
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Det er sterke helsepolitiske føringer for at personer med demens skal bo hjemme så lenge som mulig, og det forventes at pårørende skal bidra i omsorgsarbeidet. Pårørendeskolen skal bidra til læring og mestring hos pårørende.

Metode: Studien er basert på kvalitative intervju med 16 pårørende som hadde deltatt på pårørendeskoler i nordnorske kommuner i perioden 2010–2017. Intervjuene ble analysert ved hjelp av stegvis-deduktiv induktiv metode i lys av Antonovskys begrep om «opplevelse av sammenheng».

Resultater: Deltakerne i studien uttrykte i all hovedsak positive erfaringer med pårørendeskolen, og tilbudet bidro til å gjøre pårørendes livssituasjon mer begripelig, håndterbar og meningsfull. Deltakerne pekte også på utfordringer relatert til temaene organisering og styring, åpenhet og utlevering, at kunnskap kunne oppleves både godt og vondt, udekte tematikker, og behov for videre oppfølging.

Konklusjon: Studien tyder på at pårørendeskolen kan bidra til å gjøre pårørendes livssituasjon mer begripelig og håndterbar, og til mer åpenhet rundt demenssykdom. Tilbudet kan imidlertid ikke erstatte individuell og langvarig oppfølging av familier der en person har demenssykdom.

Background: Health policies have conceptualized aging in place as an attainable and required goal for persons with dementia, and family caregivers are required to contribute substantially to care. Caregiver training programs aim to contribute to learning and coping among family caregivers.

Methods: The study is based on qualitative interviews with 16 family caregivers who attended caregiver training programs in municipalities in Northern Norway from 2010 to 2017. A stepwise-deductive inductive analysis was conducted and the results were discussed within the analytical framework of Antonovsky’s concept of “sense of coherence”.

Results: The participants had positive experiences with the caregiver training program, and the program contributed to comprehensibility, manageability and meaningfulness in stressful life situations. Nonetheless, the participants’ narrations highlighted challenges with respect to the organizing and conducting of the program, openness and exposure, knowledge that could be both useful and painful, uncovered topics, and the need for continued support.

Conclusion: The study indicates that the caregiver training program contributes to comprehensibility, manageability and openness. However, the program cannot substitute individual and continuous support for the families of persons with dementia.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Dag Arne Christensen, Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén
SammendragEngelsk sammendrag

Blir befolkningens holdninger til å gi ubetalte frivillige en større rolle i eldreomsorgen påvirket av hvordan det argumenteres om mulige konsekvenser av en slik politikk? Mens tidligere forskning har diskutert ulike dilemma ved å involvere frivillig sektor, gir en survey-eksperimentell tilnærming mulighet til å avdekke hvilke argumenter som påvirker innbyggernes holdninger til slik involvering. Vi har undersøkt om befolkningens aksept for å øke innslaget av ubetalte frivillige i kommunens eldreomsorg er avhengig av argumentasjonen. Spørsmålet ble undersøkt med et surveyeksperiment gjennomført i 2019. Respondentene ble spurt om flere oppgaver i eldreomsorgen bør utføres av ubetalte frivillige, og spørsmålet ble koblet til fire ulike argument: a) økonomi (begrense økte kommunale utgifter), b) rekruttering (tilgang på helsefaglig personell), c) supplement (et utvidet tjenestetilbud), og d) ulikhet i tjenestetilbudet (muligheten for større forskjeller kommunene imellom i tjenestene til eldre). Vi finner at måten politikk begrunnes på, har betydning for innbyggernes oppslutning. Argument knyttet til ulikhet, og til en viss grad også økonomi, gjør respondenter mer negative til slik involvering, mens argument om supplement øker tilbøyeligheten til å godta en større rolle for frivillige i norsk eldreomsorg. Befolkningen synes altså å være skeptiske til økonomi- og bærekraftargumentet for økt frivillighet, i motsetning til den gjennomgående positive vurderingen vi finner i offentlige dokumenter. Videre har et knapt flertall en skeptisk grunnholdning til å overføre ansvar og oppgaver til frivillige i eldreomsorgen.

Do arguments for or against increasing unpaid voluntary work in elderly care influence population attitudes? While existing research has discussed possible dilemmas with voluntary work our survey experiment carried out in 2019 enables us to uncover arguments influencing population attitudes. We investigate whether the population accept for relying on more voluntary work within elderly care depends on how this need is framed. Respondents were asked whether unpaid voluntary workers should perform more tasks within municipal elderly care. The survey experiment introduced four arguments on economy (delimiting increased municipal expenditures), recruitment (access to qualified personnel), supplementary services (providing additional services) and equal access (increasing inequality of services to the elderly between municipalities). We find that framing influences population attitudes. Arguments on equal access and, to a certain extent, also economy make respondents less positive to giving voluntary work an increased role, whereas the argument on supplementary services make respondents more positive. Contrary to the general positive attitude toward unpaid volunteers in public documents, the population thus seems to be skeptical to arguments on economy and sustainability. A narrow majority voiced a skeptical attitude towards transferring responsibility and tasks to volunteers in elderly care.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Jeanne Boge og Karin Anna Petersen
SammendragEngelsk sammendrag

Systematiske dokumentanalysar av fagpolitiske forslag (1921–1929) og statlege føringar (1950–2019) for norsk tre-årig sjukepleieutdanning viser at omsorgsomgrepet har hatt ein marginal plass i slike dokument. Omgrepet omsorg blei introdusert i 1980, men dei statlege føringane for norsk sjukepleieutdanning har aldri vore fundert i omsorgstenking eller andre filosofiske, teologiske eller teoretiske konsept som kunne gjere sjukepleie som praksis og sjukepleie som teoretisk fag til ein distinkt autonom profesjon med ein eigen logikk og ein relativ autonomi. I 52 av dei 69 åra Noreg har hatt statlege føringar for sjukepleieutdanning, har den teoretiske delen av utdanninga vore dominert av medisinske og naturvitskaplege fag. Perioden 1975–1992 var eit unnatak. På den tida var det sjukepleiefaget som hadde den dominerande plassen i den teoretiske delen av studiet. I den perioden arbeidde Norsk sykepleierforund (NSF) intensivt for å gjere sjukepleie til ein autonom profesjon med ein eigen logikk. I år 2000 fekk naturvitskaplege fag attende den dominerande plassen i den teoretiske delen av utdanninga. Den medisinske dominansen utfordrar sjukepleie som profesjon, då sjukepleie må vere fundert i ein annan logikk enn medisin om sjukepleie vil vere ein autonom profesjon med sin eigen logikk.

Systematic analysis of Professional Policy Documents and Proposals (1921–1928) and Governmental Guidelines for Norwegian Nursing Education (1950–2019), shows that the care concept has had a marginal place in such documents. The care concept was introduced in 1980, but the Governmental Guidelines for Norwegian Nursing Education has never been based on scientific theory, philosophy or theology of care or any other theoretical concept that could make nursing in practice or in theory a profession with theory and concepts that are distinct from the medical profession, autonomous and with its own logic. In 52 of the 69 years Norway has had Governmental Guidelines for Norwegian Nursing Education, the theoretical part of the education has been dominated by natural sciences. The period 1975–1992 was an exception. At that time, the nursing subject was dominant in in the theoretical part of the study. In the same period the Norwegian Nurses Organization carried out extensive political work to make nursing an autonomous profession with its own logic. In 2000 natural sciences got back their dominant place in the theoretical part of the nursing education. The medical dominance challenges nursing as a profession, since nursing must be based on another logic than that of the medical profession if the nursing profession wants to become an autonomous profession with its own logic.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Jardar Sørvoll og Heidi Gautun
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet (2015–2020). I planen formuleres blant annet målsettinger knyttet til bo- og tjenesteformer, brukermedvirkning, velferdsteknologi og kompetanse. Artikkelen er et produkt av Omsorg 2020-evalueringen og omhandler brukermedvirkning i eldreomsorgen. Følgende hovedproblemstilling er belyst: I hvilken grad følger kommunene opp styringssignalene i Omsorg 2020 om brukermedvirkning i eldreomsorgen?

Metode: Artikkelens problemstillinger belyses ved hjelp av kvalitative intervjuer med kommuneledere og brukerrådsrepresentanter i ti kommuner. De kvalitative intervjudataene analyseres med utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver på medborgerskap: det sosialliberale-, republikanske- og liberalistiske perspektivet.

Resultater og konklusjoner: Hovedkonklusjonen i artikkelen er at selv om innholdet i Omsorg 2020-planen er lite kjent blant casekommunenes informanter, forstår og arbeider de med brukermedvirkning i eldreomsorgen på en måte som samsvarer med perspektivene og styringssignalene i planen. Både Omsorg 2020-planen og kommuneinformantene gir forrang til brukermedvirkning i eldreomsorgen på individnivå, og legger en forståelse av brukermedvirkning til grunn som harmonerer med et liberalistisk perspektiv på medborgerskap. I artikkelen understreker vi at det trolig ikke finnes en årsakssammenheng mellom planen og kommuneledernes perspektiver på brukermedvirkningens område. Casekommunene følger dermed ikke direkte opp styringssignalene i Omsorg 2020. Det er snarere trekk ved samfunnsutviklingen – som eksempelvis OECDs reformprogram for offentlig sektor, satsing på brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren gjennom mange år og generelle tendenser i retning av økt individualisering – som har påvirket kommunenes planer for eldreomsorgen.

In this article, we discuss to what extent Norwegian municipalities follow the lead of the government white paper «Care 2020» in their implementation of user participation in elder care. The article is informed by interviews with local government leaders and members of user councils in ten municipalities and theoretical perspectives on user involvement and citizenship. Our main conclusion is that the content of Care 2020, the government’s plan for the care and health sector, is barely known in the ten municipalities covered by the study. On the other hand, the informants who work in the municipalities understand and work to implement user participation in ways that are broadly consistent with Care 2020. Both the Care 2020 white paper and our informants in the municipalities follow the lead of the liberalistic conceptions of citizenship and user participation. There is little reason to believe that there is a causal connection between the Care 2020 and the understanding of user participation in the municipalities. We suggest that the similarities between Care 2020 and the municipalities when it comes to user participation, is explained by the fact that they have been influenced by broader trends in society – including the OECD’s reform program for the public sector and the general societal trend towards individualization – independently of each other.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Anne Marie Sandvoll, Torunn Ruud og Atle Hole Sæterbakken
SammendragEngelsk sammendrag

Studiar om fagpersonar sine erfaringar med samhandling om kvardagsrehabilitering er etterspurt. Hensikta med studien var å utforske og beskrive korleis tilsette erfarer samhandling om kvardagsrehabilitering. Gjennom 13 kvalitative intervju fekk vi innsikt i korleis tilsette i heimetenestene erfarer samhandlinga. Informantane beskriv ei ambivalens i samhandlinga. På den eine sida opplever informantane god samhandling i teamet, felles forståing for oppgåvene og lite konfliktar innanfor teamet. Samstundes erfarer informantane at samhandlinga med resten av heimetenestene er meir utfordrande. Denne ambivalensen kan forståast som at informantane opplever å stå i eit spenningsfelt mellom ope og lukka samarbeid. Vidare er fleksibilitet i samhandlinga viktig for at arbeidsoppgåvene skal bli gjort og kvardagen skal fungere. Informantane må ofte prioritere oppgåver i heimetenesta framfor kvardagsrehabilitering, og ta att oppdrag med kvardagsrehabilitering seinare på dagen. Fleksibiliteten er særleg utfordrande for informantane med delt stilling i kvardagsrehabiliteringsteam og ordinær heimeteneste. Prioriteringa av hasteoppgåver bremsar arbeidet med kvardagsrehabilitering. Informantane beskriv korleis digitalisering lettar samhandlinga mellom for eksempel fastlege, sjukehus og heimetenesta. Elektroniske verktøy fungerer som ein møteplass for samhandling. Det er behov for vidare utforsking av korleis digitalisering bidreg i samhandlinga om kvardagsrehabilitering.

Research on collaboration and professionals’ experience of reablement is needed. The purpose of this study was to explore and describe how home care staff experience collaboration with reablement. Through interviews with 13 informants in home care services we gained insight into how the informants experience this. The informants describe an ambivalent experience. On one hand, the informants experience good interaction inside the reablement team, with little conflicts. At the same time, they describe how the collaboration with the rest of the home care services was more challenging. This ambivalence can be understood as informants’ experience of a tension between relational cooperation and operationally closed collaboration. Flexibility in the collaboration seems important to complete all tasks done during the day. Informants describe how they must prioritize tasks in home care above reablement and perform reablement later. In particular, informants in shared positions expressed challenges related to flexibility. The flexibility inhibits the work on reablement. The informants describe how digitization improves the collaboration between for example the general practitioner, hospital, and home care service. Digital tools have become an important venue for collaboration. Further research to explore how these electronic tools can contribute to collaboration in reablement is needed.

Aktuell forskning
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon