Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Åpen tilgang
(side 3-6)
av Frode F. Jacobsen, Ingunn Moser og Aud Obstfelder
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-20)
av Randi Stokke, Ragnhild Hellesø og Maren Sogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Den økende andelen eldre i befolkningen legger press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Innovative løsninger med bruk av velferdsteknologi er lansert som en vei til bærekraftige omsorgsløsninger for fremtiden. Implementering av velferdsteknologi har vist seg å være utfordrende. Det er behov for mer kunnskap om samspillet mellom mennesket og teknologi for å ha økt kompetanse ved fremtidige implementeringsprosesser.

Metode: Artikkelen bygger på en empirisk studie om bruk av trygghetsalarm, med kvalitativ metodetriangulering fra to kommuner. Det empiriske datamaterialet ble analysert ved hjelp av en stegvis deduktiv-induktiv dataanalyse.

Resultat: Studiens hovedfunn viser at selv ved en etablert og velfungerende teknologi er det en rekke personlige og tjenestemessige utfordringer knyttet til bruken i omsorgstjenesten. Det presenteres en modell for å forstå og utforske samskaping knyttet til forventninger og erfaringer med teknologi i bruk i omsorgspraksiser.

Konklusjon: Studien viser hvordan selv enkle teknologier inngår i komplekse omsorgspraksiser med nettverk av relasjoner som bidrar til å endre dynamikken mellom aktørene i tjenesten. Kunnskap fra analysen kan bidra til å forstå fremtidens teknologiske innovasjoner i omsorgstjenesten.

Background: The “silver tsunami” increases the pressure on municipal health care services. Technological innovations are promoted to meet the demands for sustainable care solutions for the future. However, implementation of welfare technology has proven difficult, and we need more knowledge about the co-creation between humans and technology to inform future implementation processes.

Methods: The article presents results from a two-case study conducted in two municipalities in Norway, using a triangulation of qualitative methods. The data were analysed using a stepwise deductive-inductive analysis.

Results: The empirical findings demonstrate that expectations and experiences regarding the welfare technology, the social alarm, even though it is a simple and well-established technology, are complex and multidimensional. Theoretical concepts are presented as tools for exploring these practices and for understanding the co-creation of expectation and experiences of using the technology.

Conclusions: The study illustrates how even simple established technologies integrate into the web of relations in complex practices contributing to changing the dynamics between the actors involved. The article provides theoretical tools to contribute to a better understanding of future technology innovations in caring services.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 21-35)
av Finn Mogensen
SammendragEngelsk sammendrag

Studiet har fokus på implementering af et elektronisk omsorgsjournalsystem (CURA) i Esbjerg Kommune, Danmark. Implementeringsforskning viser, at der sjældent findes en gylden standard for implementering, og studiet undersøger, hvilke faciliterende forhold og barrierer der har været af central betydning i forbindelse med implementeringen. Projektet er et eksplorativt mixed-method-studie med sekventiel metodeintegration. På baggrund af faktoranalyse af den organisatoriske parathed og krydstabuleringer finder studiet en række determinanter af betydning for medarbejdernes deltagelse i en organisatorisk forandring. Analytisk trækkes på såvel kvantitative som kvalitative data. Konklusionen er, at faciliterende forhold har der især været inden for den kontekstuelle, men også inden for den processuelle dimension: det kollegiale samarbejde og samarbejdet med systemudbyder, medarbejdernes generelle måde at tackle forandringer på, kompetence til at bruge digitale medier, tilstedeværelse af en supportstruktur, ledelsens rolle og e-lærings-forløbet. Barriererne knytter sig især til implementeringens indholdsmæssige dimension: systemets match med arbejdsopgaverne, brugervenligheden, omstillingstiden, kompatibilitet, information, samarbejdet med andre grupper samt udsættelsen.

This study focuses on implementing electronic health records (CURA) in Esbjerg Municipality, Denmark. Implementation research shows that while there rarely is a gold standard for implementation, the study examines which facilitators and barriers have been central to the implementation. The project is an exploratory mixed-method study with sequential method integration. Based on factor analysis of the organizational readiness and cross-tabulation, the study finds a number of determinants of significance for the employees' participation in an organizational change. Analytically, both quantitative and qualitative data are included. The conclusion is that facilitators have more especially been the contextual, but also the procedural dimension: the collegial cooperation and collaboration with the system provider, the employees' general way of addressing change, their competence in using digital media, the presence of a support structure, the role of management and the e-learning program. The barriers particularly relate to the content dimension of the implementation: match of the system to the tasks, user-friendliness, transition time, compatibility, information, collaboration with other groups and the postponement.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 36-45)
av Nina Jøranson og Hilde Lausund
SammendragEngelsk sammendrag

Avstandsoppfølging av alvorlig kronisk syke eldre i hjemmetjenesten har økt i omfang de senere år som følge av nye digitale og effektive løsninger for brukeroppfølging. Artikkelen beskriver hvordan bruk av telemonitorering kan påvirke sykepleieres omsorgsforståelser når alvorlig kronisk syke brukere selv skal registrere vitale målinger og i større grad følge opp sin sykdom. Utvalgte studier av sykepleieres erfaringer fra prosjekter med avstandsomsorg beskriver relevante utfordringer. Vi anvender omsorgsforståelser, både som relasjonelle og som deler av en kontekst, i drøfting av tematikken. Drøftingen belyser hvordan den kontekstuelle omsorgsforståelsen kan bidra til å nyansere oppfatninger av omsorgsinnhold ut over en relasjonell omsorgsforståelse. I avstandsomsorg bør teknologien integreres og tilpasses den komplekse og foranderlige omsorgen sykepleieren utøver. En forståelse av omsorgens kompleksitet, samt en styrket teknologisk/digital og analytisk kompetanse i dagens og fremtidens sykepleieutøvelse, vil kunne bidra til at sykepleiere står bedre rustet til å mestre fremtidens omsorgsutfordringer.

New digital and efficient solutions to monitoring elderly people with chronic diseases in home care services have increased in recent years. The article deals with how telecare may influence care practices and concepts of care. Different studies on nurses’ telecare experiences address different challenges. By applying a care perspective by relating the care responsibility being generated in the relationships, in combination with a broader contextual perspective on care practice, we discuss the challenges of care-at-a-distance. In care at a distance, the technology applied should be adapted into the complex and changing care situations and become additional caring approaches. An understanding of the complexity in caring in addition to the need of expanding technological/digital and analytical competences might improve nurses’ mastery of future care challenges.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 46-56)
av Ger Wackers
SammendragEngelsk sammendrag

Den døendes rom er kanskje et av de mest private rommene vi kjenner til; hjemme sannsynligvis i enda større grad enn i sykehus eller sykehjem. Også det som skjer innenfor det private territoriet av den døendes rom hjemme, skal være innenfor lovens rammer. En post hoc vurdering av et dødsfalls lovlighet, gjennom en dødsattest, er ikke tilstrekkelig. Hjemmedødens lovlighet må også sikres pro-aktivt ved å legge styrende føringer for praksiser i omsorgen ved livets slutt. Denne artikkelen undersøker hvordan hjemmedødens lovlighet forsøkes sikret gjennom 3 ulike styringsteknologier. En analyse av retningslinjer for lindrende sedering til døende viser hvordan begreper om årsaker, proporsjonalitet og intensjon til sammen går opp grensen mellom ulovlig aktiv dødshjelp og lovlig palliativ sedering. Analysen videreføres i en skript-analyse av lindrende infusjonspumper for hjemmebruk og av lindrende medikamentskrin. Livsopplevelse er en så sentral verdi at den må beskyttes mot helsearbeidernes og pårørendes omsorg ved livets slutt, om nødvendig på bekostning av den døendes rett til selvstyrt autonomi og livsførsel.

The room of the dying is perhaps one the most private rooms we know of, at home probably to an even larger extent than in the hospital or nursing home. What happens in the private territory of the dying person’s room at home must also be within the confines of the law. A post hoc assessment of a death’s lawfulness, through a death certificate, is not sufficient. The legality of home death must also be secured proactively through the establishment of governing constraints for practices in end-of-life care. This article investigates how three different governance technologies are used to attempt to secure the lawfulness of home death. An analysis of guidelines for palliative sedation for the dying shows how concepts of causes, proportionality and intention together trace the boundary between illegal euthanasia and legal palliative sedation. The analysis continues in a script analysis of palliative infusion pumps for use at home and of palliative medicine boxes. Life experience is such a key value that it must be protected against health workers and next-of-kin’s end of life care, if necessary, at the expense of the dying person’s right to self-governed autonomy and conduct of life.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-70)
av Elisabeth Holen-Rabbersvik, Silje Haugland, Hans Olav Omland, Terje Emil Fredwall og Lise Amy Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Offentlig sektor erfarer i økende grad et behov for innovasjon og teknologiutvikling av sine tjenester. Et viktig premiss er at nye løsninger skal løse reelle og fremtidsrettede behov, og som en følge av dette har oppmerksomheten rundt brukerinvolvering økt de senere årene. Det er mangel på kunnskap om hvordan brukeropplevelser kan bidra, og mange innovasjonsprosjekter har mislyktes på grunn av manglende forståelse for behovene til dem som skal dra nytte av nye løsninger. Det manglende kunnskapsgrunnlaget utfordres særlig når man skal innovere i komplekse kontekster der mange aktører er involvert, og når sluttbruker har en kognitiv funksjonsnedsettelse. Disse utfordringene er fremtredende i innovasjonsprosjektet «InnArbeid», hvor hensikten er å innovere overgangen fra skole til arbeidsliv for personer med utviklingshemming. I denne artikkelen vil erfaringene fra InnArbeid benyttes som case for å belyse metodiske og etiske aspekter ved behovskartlegging for innovasjon. Sentrale erfaringer er at et tverrfaglig perspektiv og tett samarbeid med offentlig sektor er viktig i denne prosessen. Videre er en fleksibel og pragmatisk tilnærming til datainnsamling avgjørende for å innhente relevant kunnskap.

The Norwegian public sector is today experiencing an increasing need for innovation and technology development. A central premise is for new solutions to solve current and future-oriented needs, and as a result, the involvement of users is receiving increased attention. However, there is a lack of knowledge regarding the contribution of user experiences in such processes, and innovation projects may fail due to a lack of understanding of the needs of those meant to benefit from the new solutions. This lack of knowledge base is particularly challenging when innovating in complex contexts that involve many actors, and in particular when the end user has an intellectual disability. These challenges are prominent in the innovation project “InnArbeid», where the aim is to innovate for the transition from school into working life for people with intellectual disabilities. In this article, InnArbeid will be used as a case study to elucidate methodological and ethical aspects of developing user insight for innovation. Key insights are that an interdisciplinary perspective and close cooperation with the public sector are important for such processes. Furthermore, a flexible and pragmatic approach to data collection is crucial in order to obtain relevant knowledge.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 71-83)
av Torunn Beate Johannessen, Anne Lise Holm og Marianne Storm
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med studien var å utforske hva ledere og helsepersonell opplever som viktig for trygg og sikker bruk av velferdsteknologi for eldre i hjemmebasert helse- og omsorgstjeneste. Studien har et eksplorativt, kvalitativt design. Det ble gjennomført fire fokusgrupper med tilsammen 20 deltagere: ti ledere fra åtte kommuner og ti helsepersonell fra to kommuner. Dataene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at deltakerne opplevde det som viktig at både helsepersonell og brukere får nødvendig informasjon og opplæring om velferdsteknologien som benyttes. Det ble videre ansett som avgjørende at både teknologi og bruken av den følges tett opp, og at løsningene som tilbys er i samsvar med brukernes individuelle ønsker, behov og ressurser. Deltagerne viste også til betydningen av å øke oppmerksomheten mot tidlig innsats og bruk av velferdsteknologi i et forebyggende perspektiv.

The purpose of the study was to explore what managers and health care professionals perceive as important for safe and secure use of telecare for older adults in community health- and care services. The study incorporates an explorative, qualitative design. Four focus groups were conducted with a total of 20 participants: ten managers from eight municipalities, and ten health care professionals from two municipalities. Data were analysed using qualitative content analysis. The results show that the participants considered it as important that health care professionals and service users receive essential information and training related to the technology in use. Furthermore, it was deemed vital that both the technology and its use are closely followed up, and that the devices being offered meet the service users’ individual needs. The participants also referred to the significance of increased attention to early initiatives and use of telecare in a preventative perspective.

Åpen tilgang
Using GPS Technologies with People with Dementia
A Synthesising Review and Recommendations for Future Practice
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-98)
av Ruth Bartlett, Tula Brannelly og Päivi Topo
Sammendrag

In Norway and other Nordic countries, there is a policy emphasis on using welfare technologies to support people to live at home. For example, Global Positioning Systems (GPS) or ‘location technologies’ are used to support people with dementia and their next of kin with wayfinding. However, the research evidence has not been synthesised, and so the opportunities and challenges presented when using GPS technologies are not clear. This synthesising review examined all available empirical evidence on the use of GPS technologies by people with dementia and their family carers, through a critical disability lens – that is, in terms of protecting a person’s right to live in the community and taking the standpoint of the person with dementia (rather than that of a caregiver or health professional). Employing this lens meant that we engaged with the literature in a more critical way than in standard reviews, and consciously looked for evidence of marginalisation. A search of six major English language databases in 2016 identified 23 studies that met the inclusion criteria. Synthesis of the findings led to the identification of three overarching themes: using GPS to stay safe, taking control and the value of GPS data. The review revealed a growing interest in the use of GPS technologies by people with dementia, which indicates that policy implementation is effective. Future work should take a disability-rights approach and focus on the value of using GPS technologies from the perspective of the person with dementia, as the opinions of this group are often overlooked in discussions about welfare technologies.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 99-116)
av Bjørn Hofmann
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan skal vi innføre helse- og velferdsteknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten på en god måte? Hvordan skal vi vurdere de etiske aspektene ved slik teknologi? Dette er hovedspørsmålene i denne artikkelen, som starter med å gi et overblikk over metoder som i dag brukes for å drøfte etiske aspekter innen helseteknologivurdering. Den viser hvordan metodene kombinerer empirisk kunnskap med ulike former for filosofisk analyse, og drøfter hva som gjør metodene egnede. Til slutt diskuteres ulike utviklingstrekk: Vurderinger av helse- og velferdsteknologi synes å gå fra en puristisk forståelse av teknologi, som et verdinøytralt middel for et teknologi-eksternt formål, til å se teknologi som verdibærende; fra eksterne isolerte analyser, til deltagende og interaktive metoder; fra å være beslutningsnøytrale, til å bli anbefalende; fra å være generelle metoder og til å bli spesifikke og «skreddersydde» tilnærminger. Vurderingen av de etiske aspektene ved helse- og velferdsteknologi innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil bli viktig i tiden som kommer. Vi vil ikke ha mulighet til å implementere alle teknologiene, og må derfor velge. De beste. Også etisk sett. Denne artikkelen forsøker å presentere en rekke relevante metoder som man kan velge blant for å finne de beste teknologiene – implementert på best mulig måte.

How should we implement health and welfare technology in primary health care in a good manner? How are we to assess the ethical aspects of such technologies? These are the main questions of this article, which starts with an overview of methods used to address ethical aspects of health technology assessment (HTA). The article illustrates how the existing approaches combine empirical evidence with various kinds of philosophical analysis and discusses strengths and weaknesses of the various approaches. At the end it examines various developments: Assessments of health and welfare technologies appear to move from a purist conception of technology, i.e., as a value-neutral means to an external valuable end, to a value-laden and value-driving factor; from external and isolated analysis to participatory and interactive approaches; from assessment to appraisal; from general methods to more tailored ones. Revealing, addressing, and evaluating the ethical aspects of health and welfare technologies will be urgent in the years to come, as we cannot implement all technologies. We will have to choose – preferably the best – also in an ethical perspective. Accordingly, this article tries to guide the reader through some relevant options in order to implement the best technologies in the best way.

3-2019, årgang 5

www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning

Ansvarlig redaktør

Oddvar Førland, forsker ved Senter for omsorgsforskning, vest, Høgskulen på Vestlandet og professor ved VID vitenskapelige høgskole.

red-tfo@hvl.no

Redaksjonssekretær

Bjørn Kvaal

bjorn.kvaal@ntnu.no

Sissel Rødland Dalen

sissel.r.dalen@ntnu.no

Redaksjon

Bodil Hansen Blix, førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning nord, UiT Norges arktiske universitet

Bjørg Dale, professor, Senter for omsorgsforskning sør, Universitetet i Agder

Frode Fadnes Jacobsen, professor, Senter for omsorgsforskning vest, Høgskulen på Vestlandet

Rose Marie Olsen, førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning midt, Nord universitet

Hanne Marie Rostad, postdoktor, Senter for omsorgsforskning øst, NTNU – Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Torunn Wibe, fagkonsulent, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Oslo

Redaksjonsråd

Tove Akre, teamleder FoU, Larvik kommune

Runar Bakken, dosent, Universitetet i Sørøst-Norge

Eva Fiskum, helsefaglig rådgiver, Namsos kommune

Helge Garåsen, kommunaldirektør, Trondheim kommune

Inga Karlsen, tidligere leder for Sametingets eldreråd

Karina Kolflaath, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Troms

Kari Wærness, professor emerita, Universitetet i Bergen

Redaksjonens adresse

Tidsskrift for omsorgsforskning

v/ redaksjonssekretær Bjørn Kvaal

Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik

Postboks 191, 2802 Gjøvik

Nettsiden er oppdatert: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning#/editorsse denne.

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 2387-5984

DOI: 10.18261/issn.2387-5984

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon