Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelige publikasjoner
Åpen tilgang
«De skrev henne ned»
Livsarket og fortellinger om identitet og omsorg
Vitenskapelig publikasjon
av Nora Simonhjell og Ingvil Hellstrand
SammendragEngelsk sammendrag

I regjeringens Demensplan 2020 legges det vekt på hvordan demensomsorgen skal ivareta personer med demens sin individualitet. Som strategi foreslås en økt bruk av «livsarket», en kort tekst som gir en oversikt over en persons viktige livserfaringer og preferanser. Sammenhengene mellom ønsket om å kjenne en persons livshistorie og det å kunne utøve tilpasset omsorg møtes i livsarket, og gir en pekepinn om idealer for vår tids forståelser av offentlig omsorg. Samtidig åpner bruk av livsarket opp for kritiske refleksjoner om fortellingspraksiser, fortolkning, representasjon og selvframstilling. I denne artikkelen diskuterer vi livsark som fortellende sjanger, og på hvilke premisser livsfortellingen får en sentral plass i senmoderne krav til individualisert omsorg. Vi trekker veksler på Eli Sol Vallersnes' debutroman Høstreise (2000) for å kontekstualisere denne diskusjonen. Vårt utgangspunkt er at fortellinger om levd liv og fortellinger om omsorg møtes i livsarket, og at det derfor kreves en etisk diskusjon om hva omsorg er og hva den tar utgangspunkt i, knyttet til forslaget om økt bruk av livsarket i demensomsorgen.

The Norwegian Dementia Plan 2020 emphasizes respect for individuality and identity as a care practice. One prominent strategy is the introduction of the Life Sheet (livsarket), a short text that gives an overview of a person's important life experiences and preferences. The interconnections between the desire to know a person's life story and the desire to exercise tailored care meet in the Life Sheet and point to contemporary ideals for individualized public healthcare. At the same time, introducing the Life Sheet demands critical reflection on story-telling practices, narratives, interpretation and (self)representation. In this article, we discuss the Life Sheet as narrative genre, and the conditions for how the individual life story is granted a place in late modern discourses of and demands for individualized care. We draw on Eli Sol Vallersnes’ novel Høstreise/Autumn Journey (2000) in order to contextualize this discussion. Our point of departure is that stories about lived life and stories about care meet in the Life Sheet. This requires an ethical discussion about what care is, and what story-telling practices it is based on, particularly in relation to the suggestion to introduce the Life Sheet as a tool in contemporary health, care and welfare services.

Åpen tilgang
Brukermedvirkning i helsetjeneste for eldre
– en kvalitativ studie av to kommunale akutte døgnenheter og samarbeidende kommuner
Vitenskapelig publikasjon
av Anne-Kari M. Johannessen og Sissel Steihaug
SammendragEngelsk sammendrag

Introduksjon: Brukermedvirkning bør være en selvfølge i dagens helsevesen. Hvordan erfares det i praksis?

Metode: Studien er gjennomført i to kommunale, akutte døgnenheter og åtte samarbeidende kommuner. Kvalitative intervju er gjennomført med 12 pasienter, 8 pårørende og 40 helsepersonell.

Resultat: Pasienters deltakelse i beslutningsprosesser som angår eget hjelpetilbud forekom knapt. Innen den enkelte ansattes fullmaktsområde finnes det lite muligheter for å oppfylle pasientenes ønsker fordi institusjonsplasser og hjemmetjenesteressurser er begrenset. Pasienter og pårørende snakket ikke om manglende brukermedvirkning, men ofte om behov de ikke fikk dekket. Ansatte beskrev brukermedvirkning som det å gi god informasjon og å lytte respektfullt til pasienten. Hjemmetjenesten knyttet brukermedvirkning primært til å aktivisere de eldre og gjøre dem selvhjulpne.

Konklusjon: Våre resultater og annen forskning tyder på at brukermedvirkning ikke er veletablert innen kommunal eldre-helsetjeneste. Begrensede ressurser gir ansatte lite handlingsrom og pasientene få muligheter for å velge tjenestetilbud. Hjemmetjenestens sterke fokus på aktivitet og selvhjulpenhet utfordrer det å ivareta brukermedvirkning. Pasienten kan knapt velge ikke å ville bli selvhjulpen og uavhengig. Aktivitetsideologien kan forsterke vår tids tendens til å knytte verdighet til uavhengighet og selvhjulpenhet.

Introduction: In today’s healthcare system, user participation should be a matter of course. How is user participation experienced in clinical practice?

Method: The study was conducted in two municipal acute units and eight cooperative municipalities. Twelve patients, 8 relatives and 40 healthcare professionals were interviewed.

Result: Patient participation was a rare occurrence in decision-making relating to the patient’s healthcare needs. Because of limited resources, professionals had limited authority and few opportunities to fulfil the patients’ wishes. Patients and their relatives did not talk about lack of participation, but about unmet needs. Professionals described user participation as listening and initiating a dialogue with the patient in a respectful manner. The home-based services primarily associated participation with activating and making the patients self-reliant.

Conclusion: User participation does not appear to be well-established within municipal healthcare for the elderly. Limited resources imply that the professionals have a narrow scope of action, and patients seldom have the opportunity to choose services. The home services’ heavy focus on activity and self-reliance makes it difficult to ensure user participation. The patient can hardly choose not to become independent and self-reliant. The ideology of activity may reinforce the tendency to attach patients’ dignity to independence and self-reliance.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Jan Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Brukermedvirkning som samproduksjon har blitt et mer sentralt perspektiv de senere åra i den offisielle omsorgspolitikken. Denne artikkelen retter søkelyset mot lederes forståelser av brukermedvirkning innen kommunale omsorgstjenester. Det empiriske grunnlaget er intervjuer med omsorgsledere på ulike nivåer og tjenesteområder i fem kommuner. Lederne vektla en individuell tilnærming der brukerne bør ha innflytelse både ved utforminga av tjenestetilbudet og ved sjølve tjenesteutførelsen. De hadde også en forventning om at brukerne skal være deltakende, aktive og benytte sine ressurser. Denne forventningen vil kunne skape spenninger mellom brukerne og fagpersonalet. I slike situasjoner blir styring ifølge lederne utøvd gjennom dialog, veiledning eller ulike former for motivering. Vi finner igjen sentrale elementer fra samproduksjonsperspektivet i omsorgsledernes vurderinger uten at de benytter samproduksjon som begrep.

In recent years, service user involvement understood as co-production has become a more important perspective in the official care services policy. This article directs attention to managers’ understanding of user involvement in the municipal care services. Empirically, this study consists of interviews with managers of the care services at different levels and in different service areas in five municipalities. The results show that the managers emphasise an individual approach to the service users, with an understanding that the users should have an influence regarding both the design and the provision of services. There is also an expectation of the users’ self-activation in that they should avail themselves of their resources in the service provision. This expectation may create tensions between users and professionals. According to the managers, administrative control is exercised by means of dialogue, guidance or other kinds of motivational approaches. We find elements from the perspective of co-production in the care managers’ opinions, though they do not employ the concept of co-production themselves.

Fagartikkel
Åpen tilgang
«Du har på en måte hatt besøk, vet du!»
En kvalitativ studie om videokommunikasjon mellom beboere og pårørende i sykehjem
av Rigmor Einang Alnes, Helen Berg, Brit Krøvel og Kari Blindheim
Sammendrag

Bakgrunn: Mulighet for kontakt mellom pårørende og beboere i sykehjem kan være begrenset på grunn av avstander og beboernes begrensede evne til å anvende telefon. Videokommunikasjon er vanlig ellers i samfunnet, og dette kan også være en mulighet for beboere i sykehjem. Hensikten med studien var å få kunnskap om pårørende og ansatte sine erfaringer med bruk av videokommunikasjon i en sykehjemsavdeling. Data ble innhentet gjennom kvalitative intervju med seks pårørende og to ansatte, og det ble foretatt en kvalitativ innholdsanalyse. Tre hovedtema ble analysert fram: 1) styrket kontakt mellom beboer og pårørende, 2) videokommunikasjon gir kognitiv støtte og økt forståelse, og 3) nært samarbeid mellom personalet og pårørende er avgjørende. Videokommunikasjon kan være et viktig kommunikasjonshjelpemiddel mellom pårørende og beboere i sykehjem, da det kan styrke fellesskapet og gi flere muligheter for samtaler og kontakt. For at disse samtalene skal kunne gjennomføres, må ansatte ha mulighet til å legge til rette for videokommunikasjon. Det er behov for videre forskning på hva som kan fremme tilretteleggingen av samvær mellom beboere på sykehjem og deres pårørende gjennom nye teknologiske løsninger som videokommunikasjon.

Omsorgspolitikkens ABC
Aktuell forskning

2-2019, årgang 5

www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning

Ansvarlig redaktør

Oddvar Førland, forsker ved Senter for omsorgsforskning, vest, Høgskulen på Vestlandet og professor ved VID vitenskapelige høgskole.

red-tfo@hvl.no

Redaksjonssekretær

Bjørn Kvaal

bjorn.kvaal@ntnu.no

Sissel Rødland Dalen

sissel.r.dalen@ntnu.no

Redaksjon

Bodil Hansen Blix, førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning nord, UiT Norges arktiske universitet

Bjørg Dale, professor, Senter for omsorgsforskning sør, Universitetet i Agder

Frode Fadnes Jacobsen, professor, Senter for omsorgsforskning vest, Høgskulen på Vestlandet

Rose Marie Olsen, førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning midt, Nord universitet

Hanne Marie Rostad, postdoktor, Senter for omsorgsforskning øst, NTNU – Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Torunn Wibe, fagkonsulent, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Oslo

Redaksjonsråd

Tove Akre, teamleder FoU, Larvik kommune

Runar Bakken, dosent, Universitetet i Sørøst-Norge

Eva Fiskum, helsefaglig rådgiver, Namsos kommune

Helge Garåsen, kommunaldirektør, Trondheim kommune

Inga Karlsen, tidligere leder for Sametingets eldreråd

Karina Kolflaath, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Troms

Kari Wærness, professor emerita, Universitetet i Bergen

Redaksjonens adresse

Tidsskrift for omsorgsforskning

v/ redaksjonssekretær Bjørn Kvaal

Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik

Postboks 191, 2802 Gjøvik

Nettsiden er oppdatert: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning#/editorsse denne.

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 2387-5984

DOI: 10.18261/issn.2387-5984

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon