Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Aktuell forskning
Fagartikkel
Åpen tilgang
«Du har på en måte hatt besøk, vet du!»
En kvalitativ studie om videokommunikasjon mellom beboere og pårørende i sykehjem
av Rigmor Einang Alnes, Helen Berg, Brit Krøvel og Kari Blindheim
Sammendrag

Bakgrunn: Mulighet for kontakt mellom pårørende og beboere i sykehjem kan være begrenset på grunn av avstander og beboernes begrensede evne til å anvende telefon. Videokommunikasjon er vanlig ellers i samfunnet, og dette kan også være en mulighet for beboere i sykehjem. Hensikten med studien var å få kunnskap om pårørende og ansatte sine erfaringer med bruk av videokommunikasjon i en sykehjemsavdeling. Data ble innhentet gjennom kvalitative intervju med seks pårørende og to ansatte, og det ble foretatt en kvalitativ innholdsanalyse. Tre hovedtema ble analysert fram: 1) styrket kontakt mellom beboer og pårørende, 2) videokommunikasjon gir kognitiv støtte og økt forståelse, og 3) nært samarbeid mellom personalet og pårørende er avgjørende. Videokommunikasjon kan være et viktig kommunikasjonshjelpemiddel mellom pårørende og beboere i sykehjem, da det kan styrke fellesskapet og gi flere muligheter for samtaler og kontakt. For at disse samtalene skal kunne gjennomføres, må ansatte ha mulighet til å legge til rette for videokommunikasjon. Det er behov for videre forskning på hva som kan fremme tilretteleggingen av samvær mellom beboere på sykehjem og deres pårørende gjennom nye teknologiske løsninger som videokommunikasjon.

Åpen tilgang
«De skrev henne ned»
Livsarket og fortellinger om identitet og omsorg
Vitenskapelig publikasjon
av Nora Simonhjell og Ingvil Hellstrand
SammendragEngelsk sammendrag

I regjeringens Demensplan 2020 legges det vekt på hvordan demensomsorgen skal ivareta personer med demens sin individualitet. Som strategi foreslås en økt bruk av «livsarket», en kort tekst som gir en oversikt over en persons viktige livserfaringer og preferanser. Sammenhengene mellom ønsket om å kjenne en persons livshistorie og det å kunne utøve tilpasset omsorg møtes i livsarket, og gir en pekepinn om idealer for vår tids forståelser av offentlig omsorg. Samtidig åpner bruk av livsarket opp for kritiske refleksjoner om fortellingspraksiser, fortolkning, representasjon og selvframstilling. I denne artikkelen diskuterer vi livsark som fortellende sjanger, og på hvilke premisser livsfortellingen får en sentral plass i senmoderne krav til individualisert omsorg. Vi trekker veksler på Eli Sol Vallersnes' debutroman Høstreise (2000) for å kontekstualisere denne diskusjonen. Vårt utgangspunkt er at fortellinger om levd liv og fortellinger om omsorg møtes i livsarket, og at det derfor kreves en etisk diskusjon om hva omsorg er og hva den tar utgangspunkt i, knyttet til forslaget om økt bruk av livsarket i demensomsorgen.

The Norwegian Dementia Plan 2020 emphasizes respect for individuality and identity as a care practice. One prominent strategy is the introduction of the Life Sheet (livsarket), a short text that gives an overview of a person's important life experiences and preferences. The interconnections between the desire to know a person's life story and the desire to exercise tailored care meet in the Life Sheet and point to contemporary ideals for individualized public healthcare. At the same time, introducing the Life Sheet demands critical reflection on story-telling practices, narratives, interpretation and (self)representation. In this article, we discuss the Life Sheet as narrative genre, and the conditions for how the individual life story is granted a place in late modern discourses of and demands for individualized care. We draw on Eli Sol Vallersnes’ novel Høstreise/Autumn Journey (2000) in order to contextualize this discussion. Our point of departure is that stories about lived life and stories about care meet in the Life Sheet. This requires an ethical discussion about what care is, and what story-telling practices it is based on, particularly in relation to the suggestion to introduce the Life Sheet as a tool in contemporary health, care and welfare services.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon