Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Aina Schiøtz
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen, som gir oversikt over omsorgsfeltet i norsk historie, har som mål å gi innsikt i hvilke tradisjoner og verdier dagens praksis hviler på. For å forstå og forsvare gjeldende ordninger er det både nyttig og nødvendig å ha kjennskap til historien. Vår tids offentlige og private omsorgsordninger for fattige og hjelpetrengende er utviklet over århundrer. Men myndighetene, kirken og filantropiske foreninger har forholdt seg til disse gruppene på ulike måter, og ansvarsforholdene og samhandlingen partene imellom har variert. Ikke minst har skiftende ideologier vært retningsgivende for de ordningene som til enhver tid har vært rådende. Med utgangspunkt i noen teoretiske betraktninger skisseres utviklingstrekk fra middelalderen – med særlig vekt på Magnus Lagabøtes landslov av 1274, som implementerte det kristne barmhjertighetsprinsippet i lovgivningen – og fram til slutten av 1930-årene og framveksten av velferdsstaten. Innføringen av alderspensjonen i Norge i 1937 kan karakteriseres som en form for «offentlig omsorg». Her tjener pensjonen som eksempel på den grunnleggende betydning slike ordninger hadde og har for enkeltmenneskers livsvilkår, og for deres følelse av respekt og verdighet.

This article, which gives a historical overview over the field of care in Norway, has as its aim to give insight into which traditions and values today’s practices rest on. In order to understand and defend current arrangements, historical knowledge of the field is both useful and necessary. Our time’s public and private provisions for the poor and needy have developed through centuries. However, the authorities, the church and philanthropic organizations have met people in need in different ways, and their responsibilities and ways of cooperation have varied. Most of all, shifting ideologies have influenced caregiving and social welfare policy. On the backdrop of some theoretical considerations, the article sketches relief provisions over a span of centuries. The presentation starts in the Middle Ages – with emphasis on the Law of Magnus Lagabøte of 1274 that implemented the Christian principle of mercy in legislation – and ends by the end of the 1930s and the growth of the welfare state. The old age pension, introduced in Norway in 1937, might be characterized as a kind of “public care”. Here the pension serves as an example of the fundamental importance this kind of social security has had and still has in the lives of citizens in need, for their living conditions, and for their feeling of worth and dignity.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Cathrine Fredriksen Moe, Levi Gårseth- Nesbakk og Berit Støre Brinchmann
SammendragEngelsk sammendrag

Kunnskapsgrunnlaget for hverdagsrehabilitering er økende, men vi vet ennå lite om det tverrprofesjonelle samarbeidet i tjenesten. Denne studiens hensikt er å utforske hvilke faktorer som bidrar til medspill og motspill mellom profesjoner tilknyttet hverdagsrehabilitering i Norge. Det empiriske datamaterialet baserer seg på deltakende observasjon, intervjuer og dokumentstudier. De faktorene som er identifisert til å skape medspill, er å være med på noe stort, tverrprofesjonalitet, profesjonell autonomi og fleksibilitet samt å jobbe mot et felles mål. De faktorene som kan bidra til motspill er ulik profesjonsmoral, pleiekultur versus rehabiliteringskultur, ulik status blant profesjonene og forventninger om økonomisk lønnsomhet. Både medspill og motspill skaper dynamikk, noe som kan komme mottakerne til gode. Det er fremdeles behov for mer kunnskap om ulike dimensjoner av den tverrprofesjonelle praksisen i hverdagsrehabilitering.

The knowledge base of reablement practice is increasing, but there is still a lack of knowledge about inter-professional collaboration. This study aims to explore facilitators and barriers for collaboration. We have identified four facilitators: to be part of something big, inter-professionalism, professional autonomy and flexibility and working towards a common goal. The barriers are: varying morale of the professionals, care culture versus rehabilitation culture, varying status of the professionals and expectations of economic savings. Both the facilitators and barriers create a dynamic in the reablement practice, which can be advantageous for the service recipients. There is still a need for more knowledge about different dimensions of the inter-professional practice of reablement.

Fagartikkel
Åpen tilgang
av Thomas Owren
Sammendrag

Alle som yter helse-, omsorgs- eller velferdstjenester, vil kunne møte pasienter og tjenestebrukere med funksjonsnedsettelse. Som regel vil tjenesteytere være tilknyttet virksomheter som er pålagt å arbeide for å fremme likestilling. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Tjenesteyternes første utfordring blir dermed å sikre at tjenestene i seg selv er tilgjengelige: Det skal ikke være mer besværlig eller mindre nyttig for en person med funksjonsnedsettelse å benytte dem enn det ville ha vært for andre. Tjenesteyternes andre utfordring blir at når faglige tiltak besluttes, må det tas høyde for at problemene som skal avhjelpes, like gjerne kan følge av trekk ved arenaene der de oppstår, som av trekk ved personen selv. Å ta for gitt at det er personen som skal tilpasse seg, kan bli å støtte opp om diskriminerende forhold.

Å ta disse utfordringene på alvor krever innsikt i hvilke omgivelsesforhold som kan utgjøre barrierer for personer med ulike former for funksjonsnedsettelse. Artikkelen bygger på norsk og internasjonal forskning som har undersøkt funksjonshemmedes egne erfaringer, og munner ut i ni innspill til tjenesteytere som ønsker å bidra til et mer tilgjengelig samfunn.

Omsorgspolitikkens ABC
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon