Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 195)
av Oscar Tranvåg og Oddvar Førland
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 196-214)
av Oddvar Førland, Herdis Alvsvåg og Oscar Tranvåg
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjoner som har hatt innflytelse på nordisk omsorgsforskning – og i særdeleshet norsk omsorgsforskning. Omsorgsforskning forstås som studiet av omsorgsarbeid, omsorgens samfunnsmessige vilkår og konsekvenser og omsorgens ontologiske grunnlag. Fra pionerene Kari Martinsen, Katie Eriksson og Kari Wærness sine tidlige bidrag på 1970- og 80-tallet og frem til i dag har forskningsfeltet vokst betydelig. Mens noen forskningsmiljø vektlegger den empiriske forskningen, legger andre mer vekt på teoriutvikling. Det argumenteres i denne artikkelen for at forskningsfeltet vil tjene på en sterkere integrasjon mellom disse. Dagens myndighetsfinansierte omsorgstjenesteforskning står i en utfordrende posisjon mellom det å være «systemnyttig» og det å samtidig ivareta en «systemkritisk» funksjon. Videre argumenteres det for at omsorgstjenesteforskningen i hovedsak bør omfatte tjenester som kan bidra til «en god hverdag» for alle som lever i en livssituasjon preget av svekkelse, tilbakegang og død. Omsorgsforskningen bør holde fast på dette perspektivet, og ikke tape sitt tyngdepunkt relatert til forskning overfor de som i et økonomisk nytteperspektiv ansees som «resultatløse».

This article explores major research traditions influencing Nordic care research – and Norwegian care research in particular. Care research includes the study of caring and care work, the ontological foundation of care, as well as the conditions and consequences of care within a given society. From the earliest contributions of pioneers Kari Martinsen, Katie Eriksson and Kari Wærness in the ’70s and ’80s and forward to the present, this research field has grown considerably. While some researchers emphasize an empirical approach, others focus on development of theory. This article asserts the advantages of increased integration regarding both research perspectives. Today’s government-financed care research stands in a challenged position, striving on the one hand to be “system-supportive”, while at the same time maintaining a “system-critical” profile. Additional assertions claim the necessity for greater emphasis on care research promoting “the good day” for people whose lives are characterized by weakness, adversity and death. Care research should maintain this perspective: remain focused for those individuals who, from an economic viewpoint, appear “unprofitable”.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 215-222)
av Herdis Alvsvåg og Kari Marie Martinsen
SammendragEngelsk sammendrag

Omsorg er et grunnvilkår, samtidig som det er et vanlig og allment begrep med avgjørende betydning både i livet i sin alminnelighet og i profesjonell praksis. Mennesket lever i avhengighetsrelasjoner, og uten omsorg skades vi, livet går til grunne. Omsorg i profesjonelle sammenhenger uttrykker seg gjennom faglig vurdering og skjønnsutøvelse. Profesjoner gjør bruk av ulike former for kunnskap; teoretisk viten, praktiske gjøremål og klok dømmekraft. Dømmekraften eller skjønnet skaper forbindelser mellom ulike kunnskaper og den aktuelle profesjonelle situasjonen, eller mellom det allmenne og det særskilte. Omsorg som grunnvilkår redegjøres for med utgangspunkt i K.E. Løgstrups filosofi og Chr. Norberg-Schultz tenkning, og faglig skjønn med utgangspunkt i Aristoteles’ og H-G. Gadamers filosofi.

Care is a fundamental precondition, as well as a common and well-established notion which has significant impact both on life in general and on professional practice. Humans engage in relations of interdependency: without care we are damaged, life falls apart. Care in professional contexts is manifested through the application of competent appraisal and the exercise of discernment. Professions use different kinds of knowledge; theoretical expertise, practical know-how and discerning judgement. Acumen or discerning judgement creates links between different kinds of knowledge and the relevant professional situation, or between the universal and the particular. Drawing on the philosophy of K.E. Løgstrup and of Chr. Norberg-Schulz, the authors explore and discuss care as a fundamental precondition, while the philosophy of Aristotle and of H.-G. Gadamer provide the starting point for a discussion of professional discernment.

Open access
Ansvar og ambivalens
Etikk og omsorg i allmennmoralen, folkeskikken og Løgstrups beskrivelse av den etiske fordring
Vitenskapelig publikasjon
(side 223-232)
av Terje Emil Fredwall
SammendragEngelsk sammendrag

Allmennmoral viser til det sett av moralske verdier, normer og dyder – med tilhørende praksiser – som det er åpen konsensus om i en gitt kultur til en viss tid. Folkeskikk kan forstås som konvensjonelle, estetiske og moralske normer (som viser tilbake til verdier) for skikk, bruk og passende opptreden i bestemte situasjoner i en bestemt kultur til en bestemt tid, mens den etiske fordring går ut på å ta vare på det av den andres liv jeg har i min hånd, til den andres beste og for den andres skyld. I denne artikkelen blir det undersøkt hvilken plass etikk og omsorg har i allmennmoralen, folkeskikken og den etiske fordring i møte med den andre. Allmennmoralen blir undersøkt gjennom en lesning av Knut Erik Tranøys bok Det åpne sinn, folkeskikken blir undersøkt gjennom eksempler fra hverdagsspråket, mens den etiske fordring blir undersøkt gjennom en lesning av tekster fra Knud E. Løgstrup. I artikkelen synliggjøres og diskuteres det hvordan allmennmoralen, folkeskikken og den etiske fordringen både supplerer, er avhengige av og utfordrer hverandre.

Common morality (allmennmoral) refers to a set of moral values, norms and virtues – including their associated practices – on which there is an open consensus in a given culture at a specific point in time. Common decency (folkeskikk) is understood as conventional, aesthetic and moral norms (that are connected with values) for custom, usage and appropriate conduct in given situations in a given culture at a given time, while the ethical demand is a demand to take care of that in the other’s life which I hold in my hand, for his or her best interest, and for his or her own sake. This article examines the place of ethics and care in common morality, common decency and the ethical demand. Common morality is examined through a reading of Knut Erik Tranøy’s book The Open Mind (Det åpne sinn); common decency is examined through examples from everyday language in Norway, while the ethical demand is examined through a reading of texts by Knud E. Løgstrup. The article highlights and discusses how common morality, common decency and the ethical demand both supplement, are contingent on, and mutually challenge each other.

Open access
Å, hvordan skal dette gå
– en undring omkring bekymringens etikk
Vitenskapelig publikasjon
(side 233-240)
av Rolf Thorsen
SammendragEngelsk sammendrag

Dette essayet1 er et forsøk på å kretse inn ulike sider ved fenomenet bekymring. Tilnærmingen er fenomenologisk og knytter an til en livsfilosofisk tradisjon. Hensikten er ikke å finne definisjoner, men en langsom tilnærming for om mulig avdekke nye og andre sider ved fenomenet. Patologisk bekymring, en kretsende bekymring som kan sperre oss inne og stjele alle krefter, faller utenfor det som omtales her.

Essayet har sitt hovedfokus i en undring omkring den kjærlige bekymring som på mange måter er omsorgens vugge. Når jeg bekymrer meg for andre, så bryr jeg meg. Med en kjærlig bekymring for pasienten kan han hjelpes til livsmot, og til å akte seg selv. En kjærlig bekymring for andre kan være en forutsetning for omsorg. Var det godt det jeg gjorde, kunne jeg ha handlet annerledes, kommer dette til å gå bra. En slik bekymring er rettet mot noe i fortid, nåtid eller framtid. Den bærer med seg en etikk som også er rettet mot den Tredje, med omsorg for naturen og fremtidige generasjoner.

This essay delineates various aspects of the phenomenon of concern. The approach is phenomenological and relates to the Danish philosophy of life tradition. The purpose is not to define what concern is, but to adopt a reflective approach to discovering novel aspects of the phenomenon. Pathological worry, which can encircle us, trap us and rob us of our strength, is not discussed here.

The main focus of this essay is a contemplation on the loving concern that is said to form the basis for care. When I am concerned about others, I care about them. Loving concern for a patient can convey strength and provide him with a positive outlook on life. Loving concern for others can be a prerequisite for care. Did I do the right thing, could I have acted differently, is this going to help? Such concern can be directed towards past, present or future occurrences. It is grounded in an ethics of care that encompasses third parties, care for the environment and future generations.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 241-252)
av Dagfinn Nåden, Berit Foss og Berit Sæteren
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne studien er å undersøke omsorgens betydning og uttrykk i møte med lidelse i en klassisk tekst. Den valgte teksten er Ivan Iljitsj’s død av Leo Tolstoj. Hermeneutisk lesning av tekst er anvendt som metodisk tilnærming. Gjennom lesningen er tre hovedtema tolket fram: å være seg selv nok – når man er uavhengig og usårbar; å være seg selv nok er ikke nok – når avhengighet og sårbarhet trenger seg på; å bli seg selv – når avhengighet og sårbarhet møter omsorg. Den klassiske teksten viser at omsorg kan få dårlige kår i mennesket. Den viser hvordan mennesket kan bli seg selv nok i sin streben etter egen nytelse og velbehag. Når menneskets behagelige liv forstyrres og sårbarheten vekkes, blir uavhengigheten utilstrekkelig, og en appell om å bli sett og møtt med omsorg melder seg. Omsorgen er tidløs i tiden.

The purpose of this study is to explore the importance and expression of care in the face of suffering in a classic text. The chosen text is The Death of Ivan Ilyich by Leo Tolstoy. Hermeneutic reading of text is employed as a methodological approach. Throughout the interpretation process three main themes emerged: Being self-sufficient is enough – when one is independent and invulnerable; being self-sufficient is not enough – when dependence and vulnerability emerge; to become oneself – when dependence and vulnerability meet care. The classic text shows that caring might have limited conditions in man. It shows how man can become self-sufficient in pursuit of his own enjoyment and pleasure. When the human’s pleasurable life is disturbed, and vulnerability is awakened, independence becomes insufficient, and an appeal to be seen and met with care is actualized. Care is timeless in time.

Open access
Omsorg for lidande menneske
– kva kan Tolstoj og Kierkegaard opplysa oss om?
Vitenskapelig publikasjon
(side 253-260)
av Kari Marie Thorkildsen og Maj-Britt Råholm
SammendragEngelsk sammendrag

Omsorg er noko naturleg ved mennesket som er forankra i kjærleiken. Tolstoj sin klassiske tekst «Ivan Iljitsj`død» fører lesaren inn i eit lidande menneske sine siste dagar. Ved å lesa denne teksten i lys av Kierkegaard sine verk «Sygdommen til døden» og «Kjerlighedens gjerninger» får ein forståing for korleis kjærleik kjem til uttrykk gjennom ein ofrande prosess mot forsoning og tilgjeving. Som ein dobbel prosess framstår offer som ein dannande prosess der ein byggjer sin etiske karakter og underkastar omsorga for lidande etiske vilkår.

Care is a natural aspect of human beings and is rooted in love. In Tolstoy’s text «The Death of Ivan Ilyich», the reader takes part in the suffering of a human being during his final days. Reading this text in the light of Kierkegaard’s «The Sickness unto Death» and «Works of Love» provides an understanding of how love comes to expression through a sacrificial process toward reconciliation and forgiveness. As a dual process, sacrifice emerges as a formative process in which a person can create his/ her ethical character and subordinate caregiving for sufferers to ethical conditions.

Open access
Det vårdande i reflektiva dialoger
– vårdares upplevelser som kliniska medforskare
Vitenskapelig publikasjon
(side 261-268)
av Linda Nyholm, Susanne Salmela og Lisbet Nyström
SammendragEngelsk sammendrag

Tidigare forskning visar att forskningspersonernas deltagande i forskning kan påverka deras hälsa på ett positivt sätt. Denna studie utgår ifrån antagandet att det finns en vårdande potential i en del forskningsmetoder. Syftet med föreliggande studie är att belysa kliniska medforskares upplevelse av vad som är det vårdande i en reflektiv dialog.

Kliniska medforskare (21 vårdare) deltog i reflektiva dialoger inom ramen för ett forskningsprojekt med hermeneutisk applikationsforskningsdesign. Anteckningar från olika dialogsituationer, svar på frågeformulär och utsagor från fokusgruppintervju har analyserats med hjälp av kvalitativ innehållsanalys. Resultatet speglades mot Erikssons caritativa teori.

Resultatet bekräftar att reflektiva dialoger upplevs som vårdande. Det är vårdande att få rum och tid att reflektera över vårdandets kärna; att få skapa berättelser om när vårdande är verksamt; att upptäcka nya sidor hos sig själv som vårdande person; att bli bekräftad och bejakad samt ett gemensamt delande. Vårdarna upplevde att de hade vidrörts i sin existens bortom det professionella, när dialogerna berörde ett universellt vetande om vårdandet och om människan. Det verksamma finns i den naturliga vården som är närande och renande, samt i gemenskapen.

Previous research shows that participation in research can affect participants’ health in a positive manner. This study emanates from the assumption that a caring potential exists in some research methods. The aim of this study is to illuminate clinical co-researchers’ experiences of that which is caring in a reflective dialogue.

Clinical co-researchers (21 carers) participated in reflective dialogues which were part of the framework of a research project with a hermeneutical application research design. The notes from various dialogue situations, questionnaire responses, and statements made during focus group interviews have been analyzed using qualitative content analysis. The results were reflected against Eriksson’s theory of caritative caring.

The study results confirm that reflective dialogues are experienced as being caring. It is caring to be given the space and time to reflect on the core of caring, be able to create new stories about when caring is active, discover new aspects of one’s self as a caring person, be confirmed and affirmed, and engage in mutual sharing. The participants experienced that their existence beyond the professional role had been «touched» when the dialogues included a universal knowing about caring and human beings. That which is active in caring exists in the natural care that is nourishing and cleansing, as well as in communion.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 269-275)
av Hans Herlof Grelland
SammendragEngelsk sammendrag

Vi gir i denne artikkelen en skisse av Martin Heideggers filosofi om omsorg som et grunntrekk ved menneskets måte å være til på i verden. Mennesket kan etter denne filosofien ikke reduseres til en passiv betrakter av verden eller organisme som utnytter omgivelsene til bestemte formål, men vi er i utgangspunktet en eksistensform som forholder seg omsorgsfullt til verden. Siden dette er vår grunnleggende væremåte, skyldes mangel på omsorg en form for fremmedgjøring overfor oss selv og verden som Heidegger kaller forfall til «man». Vi er her ikke lenger genuint og ekte oss selv, men gjør det «man» gjør. Denne fremmedgjøringen vil vi sammenlikne med Søren Kierkegaards begrep om fortvilelse. Denne filosofiske tilnærmingen til omsorgsfenomenet sammenholdes så med ideen om omsorg slik det utøves i et omsorgsyrke. Dette leder til følgende konklusjon: Siden vår eksistensform er omsorg, kan ikke profesjonen sette grenser for vårt allmenne omsorgsansvar. Og videre: Utøvelsen av profesjonell omsorg er forankret i vår eksistensform som omsorg. På slutten av kapitlet viser vi til nyere empirisk forskning som underbygger Heideggers filosofi om omsorg som menneskelig eksistensform.

In this article we give a short presentation of Martin Heidegger’s philosophy of care as a fundamental trait of the human way of existing in the world. Human beings can according to this philosophy not be reduced to passive spectators of the world or to an organism which just uses its environment for its own purposes, but we are at the outset a form of existence which relates to the world in a caring way. Since this is our basic way of existence, any lack of care is caused by a form of alienation in relation to ourselves and the world which Heidegger calls decaying into (German) «man», which is best translated as the «one»: we are not genuinely ourselves but do what «one» does. This form of alienation is then compared to Søren Kierkegaard’s concept of despair. This philosophical approach to the phenomenon of care is then compared to care as applied in a professional context. This leads to the following conclusion: since our existence is basically care, no profession can set a limit to our general caring responsibility. And: the practicing of professional care is based on our existence as care. At the end of the chapter, we present briefly empirical research supporting Heidegger’s philosophy of care as the human way of existing.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 276-286)
av Mia Vabø
SammendragEngelsk sammendrag

Omsorgsarbeid blir ofte beskrevet som et relasjonelt arbeid – et arbeid som berører forholdet mellom den som gir og den som mottar omsorg. Når relasjoner (dyader) blir det primære analytiske fokus, kan det lett føre til at andre deler av omsorgsarbeidet tapes av syne. I en etnografisk studie fra sykehjem (Fjær & Vabø, 2013) fant vi at en viktig del av det som ble oppfattet som god omsorgspraksis, forutsatte at personalet la vekt på å forme sosiale situasjoner med henblikk på å gjenskape hverdagslivets regelmessighet og sosiale former for beboerne. I denne artikkelen argumenterer jeg for at et analytisk fokus på brukernes hverdagsliv kan spille en viktig rolle i utviklingen av de hjemmebaserte tjenestene. Perspektivet kan blant annet være fruktbart for å forhindre at omstillinger inspirert av ideer om hverdagsrehabilitering lukkes inne i et kropps- og mestringsfokus.

Care work is often understood as relational work – work that centers on interpersonal relations between the caregivers and care recipients. Regarding the dyadic relations as a principal analytical focus, other aspects of care work may easily be disguised. An ethnographic study of care work in nursing homes (Fjær & Vabø, 2013), revealed that general notions of good care often implied that care staff were actively shaping social situations in order to re-create the regularity and social forms of everyday life. In this article, I argue that an analytical focus on the everyday life of care recipients may play a vital role in developing home-based care. This approach may inter alia be a fruitful way to avoid the narrow concentration of current ideas about reablement on bodily impairments and physical capacities.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 287-297)
av Gunhild Tøndel
SammendragEngelsk sammendrag

Temaet for artikkelen er hvordan teknologi, omsorg og alderdom veves sammen, i en tid hvor samfunnets tro på teknologi og innovasjon dominerer. Kritiske perspektiv på teknologi i omsorg skisserer en fremtidig kontrollert alderdom, levd med omsorgsarbeidere på så stor avstand at deres ansikter forblir i skyggen. Denne artikkelen retter seg i stedet mot omsorg på «bakkenivå», hvor omsorg gjøres gjennom velferdsteknologi − og hvor den skjøre eldre kroppen må passe inn. Artikkelen analyserer omsorgens koreografi i samspillet mellom pleiere, brukere og trygghetsalarmer i praksis. Dette krever lyttende omsorg, idet pleiere må lære å tolke innmeldte behovs akutt-nivå over mobil. Ofte oppstår et samtidig prioriteringsarbeid, hvor noens behov må settes til side − men alarmer skaper også påskudd for omsorg.

Omsorg og teknologi er ikke motsetninger eller «representanter for ulike verdener» når de gjøres sammen, men sammenvevinger som lager gode eller dårlige omsorgserfaringer. Teknologiens praktiske omsorgsverdi kan derfor ikke defineres på forhånd. Når den likevel blir det, uttrykker dette at velferdsteknologiens politikk er en egen institusjonell prosess, med foreløpig større effekter i omsorgssektoren enn hva det enkelte tekniske system har.

This article explores how technology, care and old age combine, in a time when society's belief in technology and innovation dominates. Critical perspectives on technology in care often outline the future of old age as instrumentally controlled and surveilled with care workers so distant that their faces remain in the shadows. This article analyzes care at «ground level» in municipal homecare services where care is done with welfare technology – and the fragile old body needs to fit in. The safety alarm plays an especially important role in the shaping of the interactions between care workers and service users in order to achieve care. This technocare-practice requires that the care workers learn to interpret and sort user needs as reported through the mobile phone. Incoming alarms often demand that they prioritize between users, while also creating pretexts for care.

Care and technology are not contradictions or «representatives of different worlds», but interconnections that make good or bad care experiences. Therefore, the practical value of welfare technology cannot be defined in advance. When that still happens, this reflects the policy of welfare technology as an institutionalizing process with currently larger effects in the care sector than the individual technical systems.

Open access
Sosial omsorg
− fra blind flekk til sentralt innsatsområde i hjemmebasert eldreomsorg?
Vitenskapelig publikasjon
(side 298-306)
av Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder og Helga Eggebø
SammendragEngelsk sammendrag

I Norge har det over lang tid vært en tendens til å vektlegge helserelatert omsorg på bekostning av øvrige tjenester i den hjemmebaserte eldreomsorgen. Vi hevder at dette har ført til at sosiale omsorgsbehov langt på vei er blitt en blind flekk. Dette til tross for at vi vet at ensomhet og isolasjon kan føre til redusert velvære og skrantende helse, og til tross for at sosiale omsorgsbehov inngår blant oppgavene som skal ivaretas i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Basert på en kvalitativ studie fra to kommuner i Norge, og ved hjelp av Kari Wærness’ perspektiv på omsorgsrasjonalitet, analyserer vi i denne artikkelen hjemmehjelperens omsorgsarbeid som case. Derigjennom illustrerer vi hvordan sosialt omsorgsarbeid kan gjøres, samt hvilken betydning sosialt omsorgsarbeid kan ha for hjemmeboende eldre. Avslutningsvis argumenterer vi for at det er nødvendig å gjøre grep av både faglig, kulturell og strukturell art for at sosial omsorg ikke fortsetter å være en blind flekk, men derimot blir et sentralt innsatsområde i dagens hjemmetjenester.

Health-related services have for a long period been prioritized in Norway at the expense of other services in home-based elderly care. The intention of the new Law on Municipal Health and Care Services from 2012, however, was to promote social security, prevent social problems and ensure that individuals get the opportunity to have an active and meaningful everyday life together with others. This requires that social care as a phenomenon and as a relational and situational practice should be put on the agenda. This article, drawing on qualitative data from two municipalities in Norway, analyzes the potentials of social care, by examining the care work of home-helpers as a case. Based on our findings, we suggest defining social care as ‘recognizing the user as an individual (rather than as a patient), and facilitating, or creating opportunities for, meaningful activities and social relationships’. Finally, we argue that it is necessary to take professional, cultural and structural measures in order to promote social care as a key area of action in municipal elderly care.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 307-316)
av Wenche Malmedal
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for at myndighetene setter høye kvalitetsmål, vet vi at beboere i sykehjem utsettes for utilstrekkelig pleie og omsorg. Denne artikkelen diskuterer problemstillingen gjennom å vise til forskningen som er gjort på overgrep og forsømmelser i sykehjem i Norge. Det er behov for kunnskaper om og økt oppmerksomhet mot at sykehjemsbeboere utsettes for overgrep og forsømmelser, enten det er fra ansatte, medbeboere eller pårørende. Det er viktig at ansatte får opplæring slik at de blir i stand til å gjenkjenne og forstå konsekvensene av overgrep og forsømmelser. Opplæringsprogram som setter fokus på etikk, kommunikasjonsferdigheter og personsentrert- og identitetsbevarende omsorg, kan bidra til å redusere faren for overgrep og forsømmelser. Sykehjemmene må tillate og oppmuntre ansatte til å reflektere rundt og stille spørsmål ved praksis som er skadelig for beboerne. Det er i tillegg nødvendig med gode varslingsrutiner som er kjent for de ansatte når slike hendelser oppstår. En organisasjon som oppmuntrer ansatte til å stille spørsmål ved dårlig praksis og brudd på etisk standard, er en organisasjon som er i en god posisjon til å få til positive endringer.

Despite the fact that the authorities have set high goals for quality of care, we know that residents in nursing homes are subjected to inadequate care and neglect. This article discusses the topic by referring to research on abuse and neglect in nursing homes in Norway. There is a need for knowledge about, and attention to the fact that nursing home residents are subjected to abuse and neglect, either from staff, co-residents or relatives. It is important that the staff are trained to be able to recognize and understand the consequences of abuse and neglect. Training programs that focus on ethics, communication skills and person-centered care can reduce the risk of abuse and neglect. Nursing homes must allow and encourage staff to reflect upon and ask questions about practices that are harmful for the residents. In addition, good routines regarding notifications are necessary and the staff must be informed about these routines. An organization that encourages its staff to question malpractice and ethical violations is an organization that is in a good position to make positive changes.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 317-321)
av Astrid Rønsen og Rita Jakobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Innen det tverrfaglige fagfeltet palliative care har det skjedd en interessant utvikling i det norske miljøet. Det er blitt hevdet at palliativ omsorg ikke er dekkende som betegnelse på fagfeltet, da omsorg ikke oppfattes som et faglig begrep som gir mening i en profesjonell kontekst. I stedet har en valgt å benytte palliasjon som betegnelse. I dette vitenskapelige essayet reflekteres det over omsorgsbegrepet i fagtekster som handler om profesjonell palliativ omsorg og behandling. Vår oppfatning er at det er gode grunner både allment og faglig for å gi omsorgsbegrepet plass i dette fagfeltet.

Within the interprofessional discipline palliative care there has been an interesting development in Norway. There have been questions around the use of palliative care as an adequate term in the discipline. The argument from parts of the Norwegian professional field have been that ‘care’ is not perceived as a term in the Norwegian language that makes sense in a professional context. Palliation is chosen as the correct term. This scientific essay is a reflection around the concept of care in professional contexts which deals with professional palliative care and treatment. Our opinion is that there are reasonable causes, both common and professional, to include the concept of care in the discipline of palliative care.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 322-329)
av Charlotte Delmar
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen diskuterer New Public Governance i lyset af en omsorgsforståelse. New Public Governance baserer sig på et menneskesyn, hvor det individuelle menneske er aktør i eget liv, og sygeplejefaglig omsorg baserer sig på et relationelt menneskesyn, hvor det moralske ansvar for hinanden står centralt. Artiklens formål er derfor at identificere det moralske ansvars faldgruber med henblik på at fremsætte nye handlemuligheder for at forebygge omsorgssvigt i et New Public Governance-sundhedssystem.

Florence Nightingale bringes ind som det moralske ansvars forbillede, da hun tager udgangspunkt i at skabe livsbefordende handlemuligheder i et relationelt samarbejde med patienten. Det er et samarbejde, der tager udgangspunkt i personen og dennes eksistens. Der argumenteres for et påtrængende handlekrav om, at sygeplejersken i den konkrete omsorgssituation skal opdage, hvilken appel om hjælp patienten udtrykker, og hvilke livsfænomener der trænger sig på.

Problemet er, at New Public Governaces ideal om selvforvaltning og involvering kan medføre ansvarsforflygtigelse og omsorgssvigt. Derfor handler det om at generobre omsorgen som samfundets værdi og i hver enkelt situation vurdere, hvad der er den rette ansvarsfordeling mellem patient og sygeplejerske.

The article discusses New Public Governance in the light of an understanding of care and caring. New Public Governance is based on a view of humanity where each human being is an actor in his own life. Nursing care is based on a relational view of humanity where the moral responsibility for fellow human beings is a key element. The purpose of the article is to identify the pitfalls of the moral responsibility to put forward new ways of acting to prevent neglect of care in a New Public Governance healthcare system.

Florence Nightingale is introduced as a role model for moral responsibility, as her point of departure is to create life-conducing ways of acting in a relational collaboration with the patient. This collaboration is based on the person and the existence of this person. The article argues for a pressing demand to act and that the nurse in the specific care situation must discover which appeal for help is expressed by the patient and which life phenomena are at stake.

The New Public Governance ideal is that self-management and involvement may lead to avoidance of responsibility and neglect of care. Thus, the focus should be to reclaim care as a value in society and assess the right distribution of responsibility between the patient and the nurse in each individual situation.

3-2018, årgang 4

www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning

Redaksjonen

Ansvarlig redaktør

Oddvar Førland, forsker ved Senter for omsorgsforskning, vest, Høgskulen på Vestlandet og professor ved VID vitenskapelige høgskole.

red-tfo@hvl.no

Redaksjonssekretær

Bjørn Kvaal

bjorn.kvaal@ntnu.no

Redaksjon

Frode F. Jacobsen, professor, Senter for omsorgsforskning, vest, Høgskulen på Vestlandet

Bodil Hansen Blix, førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning, nord, UiT Norges arktiske universitet

Marianne Sundlisæter Skinner, førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning, øst, NTNU Gjøvik

Bjørg Dale, professor, Senter for omsorgsforskning, sør, Universitetet i Agder

Rose Mari Olsen, førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning, midt, Nord universitet

Torunn Wibe, fagkonsulent, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Oslo

Redaksjonsråd

Helsefaglig rådgiver Eva Fiskum, Namsos kommune

Teamleder FoU Tove Akre, Larvik kommune

Kommunaldirektør Helge Garåsen, Trondheim kommune

Dosent Runar Bakken, Universitetet i Sørøst-Norge

Professor emerita Kari Wærness, Universitetet i Bergen

Inga Karlsen, tidligere leder for Sametingets eldreråd

Seniorrådgiver Karina Kolflaath, Fylkesmannen i Troms

Elisabeth Østensvik, FOU-leder Fredrikstad kommune

Redaksjonens adresse

Tidsskrift for omsorgsforskning

v/ redaksjonssekretær Bjørn Kvaal

Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik

Postboks 191, 2802 Gjøvik

Nettsiden er oppdatert: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning#/editorsse denne.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon