Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Open access
(side 95-98)
av Oddvar Førland
Reportasje
Open access
(side 99-101)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Kommunen du bor i skal gi et godt tilbud til den eldre hjemmeboende, til kreftpasienten og den unge funksjonshemmede. Blir én av dem nedprioritert når kommunene får stadig flere oppgaver?

Kommentarartikkel
Open access
(side 107-110)
av Heidi Gautun
Sammendrag

Både statistikk som viser fordeling av omsorgsressurser, lovgivningen som setter rammer for rett til tjenester, og en casestudie i fem kommuner, viser ulik tildelingspraksis av tjenester til yngre og eldre hjelpetrengende. Slik tildeling av tjenester, og hva og når brukerne kan få hjelp, kan forklares med at oppfatningen om behov, og hva som er et normalt liv, sees på som forskjellig for yngre og eldre personer. Et normalt liv for yngre anses som et aktivt liv, mens et normalt liv for eldre anses som et mer passivt liv. Dette gir grunn til å reise noen normative spørsmål om hvilke prinsipper som skal legges til grunn når det innenfor stadig strammere ressursmessige rammer skal gjøres prioriteringer. Hvilke prinsipper som skal legges til grunn, bør løftes opp på politisk nivå. Ansvaret for å ta de vanskelige prioriteringsvalgene bør ikke dyttes ned på den enkelte tjenesteutøver i sitt daglige arbeid.

Open access
(side 114-116)
av Kristine Bærøe
Sammendrag

I denne kommentar-artikkelen vil jeg rette oppmerksomheten mot strukturelle utfordringer knyttet til rettferdig fordeling av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Disse utfordringene kan oppstå i samspillet mellom ulike styringstiltak, og jeg vil reflektere over ulike måter dette kan skje på.

Open access
(side 117-119)
av Håkon Lorentzen og Marianne Sundlisæter Skinner
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 120-131)
av Håkon Lorentzen og Laila Tingvold
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen setter søkelys på omsorgsfeltet og utfordringer som oppstår når frivillig arbeidskraft søkes integrert med offentlige omsorgsytelser. Offentlige velferdsytelser rommer kvaliteter som prinsipielt skiller dem fra tilsvarende frivillige. Vi gjennomførte 21 kvalitative intervjuer med ledere i sykehjem og hjemmetjenesten samt aktivitetsleder i frivillige organisasjoner, innenfor i alt åtte caser. Våre caser rommer aktiviteter i sykehjem og hjemmetjenester som frivillige var engasjert i; besøksordninger, tur- og aktivitetstilbud samt kulturtilbud. Vi fant at god utnyttelse av frivillige svekkes av samordningsutfordringer mellom frivillige og profesjonelle. Det var ofte fagfolk som formulerte praktiske og faglige premisser for frivillige aktiviteter. Omsorgsinstitusjoner ønsker oversikt over de frivilliges bidrag, oppmøtetid, kompetanse og egnethet. Noen av aktivitetene krevde stor grad av samordning, og friksjoner oppstod som følge av uklare arbeidsdelinger, merarbeid for ansatte eller dårlig kommunikasjon. Rekruttering av nye frivillige framsto som en flaskehals. Avklaring av forventinger ble ansett som viktig for å beholde de frivillige. Tydeligere avklaring av faglige grenser, mer fleksibel samordning og større aksept av frivillig egenart vil kunne styrke samhandlingen mellom frivillige og offentlige omsorgsaktører.

During the last decades, public welfare systems in Norway has increasingly sought to involve volunteers. In this article, we investigate hindrances and challenges that arise when voluntary unpaid labour is connected to public care provision. As a theoretical point of departure, we assume that public welfare benefits contain qualities that basically distinguish them from those of voluntary organizations. We carried out 21 qualitative interviews with managers in nursing homes, home care services as well as with activity leaders in voluntary organisations. Case studies were conducted in nursing homes as well as and home services, focusing visiting arrangements, social- and physical activities and accompanying services carried out by volunteers. The results show that coordination challenges were common between volunteers and professionals. Most often, professionals formulated the premises for volunteers and their activities. Care institutions required an overview of the volunteers' contribution, attendance, competence and suitability. Some activities demanded comprehensive coordination, and frictions arose as a result of unclear division of tasks, extra work for professionals and poor communication. Recruitment of new volunteers appeared as a bottleneck. Adjusting the expectations of volunteers towards residents with complex care needs was considered important for retaining volunteers. A clarification of professional tasks and boundaries to volunteers tasks may improve the interaction between volunteers and professionals in the municipal care sector.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 132-142)
av Aud Berit Fossøy, Ellen Karine Grov og Anne Marie Sandvoll
SammendragEngelsk sammendrag

Frivillige samt private og offentlege aktørar står bak mange ulike aktivitetar der eldre menneske er målgruppa. Fleire av desse kulturprosjekta er støtta av offentlege midlar. Denne studien utforskar aktørane sine bidrag i eit kulturprosjekt for eldre. Korleis aktørane erfarer og forstår eldre si deltaking i prosjektet vert vektlagt. Studien har eit kvalitativt design der data er henta frå fokusgruppeintervju og oppfølgingssamtalar med aktørar i eit kulturprosjekt. Analysen er inspirert av systematisk tekstkondensering. Gjennom analysen kom det fram tre hovudkategoriar; den eldre opplever magiske augneblikk, den eldre opplever erindring og tilbakeblikk og den eldre bidreg med kunnskap og erfaring. Til saman syner funna kva dette tyder for eldre sin identitet og for eldre som integrert individ. Aktørane i kulturprosjektet erfarte at når kunnskap og erfaring igjen blir viktig, får den eldre bekrefta sin verdi og opplever å bli verdsett. Slike erfaringar var viktige for aktørane sin motivasjon til å fortsette dette arbeidet.

Volunteers, private and public «actors» are responsible for many activities in which elderly people are the targeted group. Many of these cultural projects are funded by public grants. This study explores the actors’ contributions to the cultural project for elderly people. Additionally, we highlight the actors’ descriptions of how the elderly face participating in the cultural project. The study has a qualitative and descriptive design and eleven actors from a cultural project participated. Data were collected by focus group interviews, and follow-up conversations with four of the informants. Analyses of the data are inspired by systematic text condensation. Three main categories emerged: The elderly experience magical moments, the elderly experience reminiscences and the elderly contribute knowledge and skills. A synthesis of the findings reveals the concepts elderly identity and the elderly as an integrated individual. From the actors’ point of view, observation and communication with the elderly in the project reveal the elderly’s experience of being appreciated and acknowledged for their valuable experience and historical competence.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 143-152)
av Jørn Isaksen, Gudmund Ågotnes og Anette Fagertun
SammendragEngelsk sammendrag

Etablering av tjenestestandarder har til hensikt å regulere, endre og forbedre fagutøveres arbeid, noe som skal føre til at tjenestene får jevnere og bedre kvalitet. Standarder i den norske helse- og omsorgssektoren er også tenkt å bidra til mer samstemte krav og forventninger til tjenestene. Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan sykehjem i norge arbeider med «kvalitet» og om og i så fall hvordan dette påvirker praksiser på tvers av kommuner, sykehjem og avdelinger.

Datainnsamlingen er gjennomført i 2016 ved bruk av et spørreskjema, individuelle intervju og fokusgruppeintervjuer samt observasjoner i fem norske sykehjem.

Vi har funnet stor variasjon i praksis og rutiner knyttet til «kvalitetsarbeid», til tross for gjentatte innsatser fra myndighetene i å standardisere praksis i tjenestene. Resultatene viser variasjoner både på tvers av og innen sykehjemmene. disse variasjonene viser til det vi oppfatter som et komplisert og varig spenningsforhold mellom standardisering, lokal autonomi og kultur og lokalt innovasjonsarbeid. Vi argumenterer for at standardisering av «beste praksis» er vanskelig forenelig med flere forhold, blant annet med; a) myndighetenes ønske om stadig innovasjon i tjenestene, samt at tjenestene skal være individuelt tilpasset, og b) kommunenes grunnleggende autonomi, lokal arbeidskultur ved sykehjemmene knyttet til denne autonomien og lokale prioriteringer.

Service standards involve, amongst other things, an institutional aim of regulation, often through descriptions of «best practice». The aim of the introduction of service standards is to improve the overall quality of the services. The use of standards in the Norwegian healthcare sector, the empirical theme of this article, is, ultimately, a means to equate or level the expectations of the various services. The aim of this study is to explore how Norwegian nursing homes work with «quality» and if, or in what ways, this work has led to more unified practices within and across nursing homes.

This study draws on empirical material from 2016, collected through a quantitative survey, and qualitative interviews and observations from five nursing homes in Norwegian municipalities.

We found significant variation in practice and routines despite repeated efforts by the authorities to standardize practices in the services. The results show that most variables vary considerably across and within the included nursing homes. The described variation is discussed in relation to what is understood as a complex and perpetual tension between standardization, local/municipal autonomy, «workplace cultures» and the growing demand for innovative services. We argue that standardization of 'best practice' can be difficult to reconcile with (a) the desire for innovative and individually adjusted services, and (b) the fundamental municipal autonomy prevalent in Norway, and the local «workplace cultures» this autonomy is connected to.

Open access
Økt spesialisering og differensiering i sykehjem
Hvordan løses dette i ulike kommunale kontekster?
Vitenskapelig publikasjon
(side 153-164)
av Laila Tingvold og Siv Magnussen
SammendragEngelsk sammendrag

Omsorgstjenestene er stadig i utvikling. Fra å være en tjeneste tuftet på eldreomsorg, har den de siste tiårene vokst og betjener nå en rekke flere funksjoner og brukergrupper. Mens denne utviklingen er kjent for hjemmetjenestene, er den mindre beskrevet for sykehjemmene. Hvilket innhold og tilbud har dagens sykehjem, og hvordan løser kommuner med ulike forutsetninger de nye oppgavene? Vi gjennomførte en intervjuundersøkelse blant ledere i 76 kommuner om omsorgstjenestens innhold og brukergrupper. Resultatene indikerer at sykehjemmene nå omfatter spesialtilbud til nye grupper: mennesker med behov for palliativ omsorg og mennesker med ulike demenstilstander, psykiske lidelser, rusavhengighet, eller som har andre kroniske eller akutte helseproblemer. Dette gjelder særlig i de store kommune. Tjenestene i de mindre kommunene kan nok inneholde spesialiserte tilbud når det trengs, men da som regel innenfor rammen av en generalisttilnærming. Fordi de fleste kommuner er små og verken har kompetanse eller ressurser alene til å håndtere spekteret og kompleksiteten i de utvidende omsorgsoppgavene, oppfordres de av myndighetene til samarbeid. De nye oppgavene som sykehjemmene får, gir konsekvenser for nye fordelinger av et begrenset antall plasser mellom ulike brukergrupper med ulike behov.

The care services are continually evolving. From being a service founded on the needs of the elderly, it has developed in recent decades and now serves a number of additional functions and service users. While this development is well known in respect of the home care services, less research is carried out in nursing homes. What content and type of services do nursing homes currently offer and how do municipalities with different preconditions resolve the new tasks? We conducted interviews among managers in 76 municipalities about the care services’ content and service user groups. The results indicate that nursing homes are gradually accommodating new groups: People receiving palliative care, and those with different types of dementia, mental disorders, addiction problems, or other chronic or acute health problems. This particularly applies to large municipalities. Smaller municipalities may offer specialized services when needed, but most often within the framework of a generalist approach. Because most municipalities are small and do not have the expertise or resources alone to handle the range and complexity of the expanding caregiving tasks, they are encouraged by the government to collaborate with others. The new tasks delegated to the nursing homes may result in a redistribution of beds among different user groups competing for the same resources.

Open access
Fysisk aktivitet för äldre på särskilda boenden
Om inställningar och handlande i svensk äldreomsorg
Vitenskapelig publikasjon
(side 165-176)
av Annsofie Mahrs Träff, Elisabet Cedersund og Marianne Abramsson
SammendragEngelsk sammendrag

Fysisk aktivitet för äldre beskrivs i litteraturen som något positivt och viktigt och har kommit i fokus under senare år. I svensk äldreomsorg dominerar ett aktivitetsteoretiskt synsätt och det finns även internationella rekommendationer om fysisk aktivitet för äldre. Få studier har dock undersökt hur behovet av fysisk aktivitet tillfredsställs i det särskilda boendet.

Syftet med denna studie var att undersöka hur äldreomsorgens personal tänker och agerar när det gäller fysisk aktivitet för äldre. Det empiriska materialet består av observationer och intervjuer på fyra särskilda boenden i två olika svenska kommuner.

Resultaten visar betydelsen av rådande kulturer och normer för hur personalen tänker och agerar kring fysisk aktivitet. Det finns en motsättning mellan hur personalen diskuterar äldres önskemål om stöd för fysisk aktivitet och hur hänsyn tas till fysisk aktivitet i det dagliga arbetet. Denna motsättning visar sig genom att personalen beskriver vikten av fysisk aktivitet för de äldre personerna samtidigt som denna prioriteras bort till förmån för andra arbetsuppgifter. Det förefaller ha skapats en acceptans för att äldres individuella önskemål inte kan tillgodoses om personalen har andra uppgifter att utföra.

Physical activity is described in the literature as positive and important, and has come into focus in recent years. An activity-based theoretical approach dominates in Swedish eldercare, and there are also international recommendations on physical activity for older people. Nevertheless, few studies have explored how the need for physical activity is satisfied at assisted living facilities.

The aim of this study was to investigate how professionals working in eldercare think about and act to promote physical activities for elderly people. The empirical data consists of observations and interviews conducted at four assisted living facilities in two different Swedish municipalities.

The results show how cultures and norms are important for how professionals think and act regarding physical activity. There is a contradiction between how professionals discuss elderly people’s need for support for physical activity and how they act in their day-to-day work. There seems to be an acceptance that elderly people’s individual needs cannot be met if professionals have other tasks to perform.

Omsorgspolitikkens ABC
Open access
(side 177-179)
av Per Gunnar Disch
Sammendrag

Tidsskrift for omsorgsforskning presenterer offentlige dokumenter for ledere, mellomledere og utøvere i omsorgstjenestene. Eksempler på dette kan være nye offentlige utredninger (NOU), meldinger til Stortinget, statlige rundskriv, rapporter fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet. Slike dokumenter gir viktig kunnskap til planlegging, politisk styring og utøvelse av omsorgstjenestene.

Dokumentene vi omtaler her, kan lastes ned fra nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og forskningsinstitusjonene som er oppgitt. Tekstene som siteres, er i stor grad hentet fra de nevnte nettsidene.

Aktuell forskning
Open access
(side 180-181)
av Rose Mari Olsen og Bjørg Dale
Omsorgsbiblioteket
Open access
(side 182-183)
Sammendrag

Omsorgsbiblioteket skal sørge for at forskning og utviklingsarbeid blir samlet og oppsummert, og at dette blir gjort lett tilgjengelig på nett. Det ligger per i dag ti oppsummeringer av kunnskap i Omsorgsbiblioteket. I arkivet ligger det referanser og fulltekstdokumenter knyttet til de ulike emnene, cirka 1300 innførsler til sammen.

Omsorgsstatistikk
Open access
Frivillige aktiviteter i omsorgstjenestene
Omfang, typer og organisering
(side 184-185)
av Marianne Sundlisæter Skinner
Bokanmeldelse
Open access
Grasrotmobilisering, solidaritet og hierarkiske logikker
En historisk antropologisk studie av det norske «velferdsstatseksperimentet»
(side 186-190)
av Anette  Fagertun

2-2018, årgang 4

www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning

Redaksjonen

Ansvarlig redaktør

Førsteamanuensis Oddvar Førland, Senter for omsorgsforskning, vest, Høgskulen på Vestlandet

red-tfo@hvl.no

Redaksjonssekretær

Bjørn Kvaal

bjorn.kvaal@ntnu.no

Redaksjon

Frode F. Jacobsen, professor, Senter for omsorgsforskning (SOF), vest, Høgskulen på Vestlandet

Bodil Hansen Blix, førsteamanuensis, SOF, nord, UiT Norges arktiske universitet

Marianne Sundlisæter Skinner, førsteamanuensis, SOF, øst, NTNU Gjøvik

Bjørg Dale, professor, SOF, sør, Universitetet i Agder

Rose Mari Olsen, førsteamanuensis, SOF, midt, Nord universitet

Torunn Wibe, fagkonsulent, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Oslo

Redaksjonsråd

Helsefaglig rådgiver Eva Fiskum, Namsos kommune

Teamleder FoU Tove Akre, Larvik kommune

Kommunaldirektør Helge Garåsen, Trondheim kommune

Dosent Runar Bakken, Universitetet i Sørøst-Norge

Professor emerita Kari Wærness, Universitetet i Bergen

Inga Karlsen, tidligere leder for Sametingets eldreråd

Seniorrådgiver Karina Kolflaath, Fylkesmannen i Troms

Elisabeth Østensvik, FOU-leder Fredrikstad kommune

Redaksjonens adresse

Tidsskrift for omsorgsforskning

v/ redaksjonssekretær Bjørn Kvaal

Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik

Postboks 191, 2802 Gjøvik

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon