Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Aktuelle offentlige dokumenter

Førstelektor, Senter for omsorgsforskning, sør

Tidsskrift for omsorgsforskning presenterer offentlige dokumenter for ledere, mellomledere og utøvere i omsorgstjenestene. Eksempler på dette kan være nye offentlige utredninger (NOU), meldinger til Stortinget, statlige rundskriv, rapporter fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet. Slike dokumenter gir viktig kunnskap til planlegging, politisk styring og utøvelse av omsorgstjenestene. Dokumentene vi omtaler her, kan lastes ned fra nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Tekstene som siteres, er i stor grad hentet fra de nevnte nettsidene.

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet

Samfunnet står i årene som kommer overfor store utfordringer på helse- og omsorgsfeltet. Utfordringene stiller statlige myndigheter, kommuner og frivillig sektor overfor nye behov og forventninger. Dette gir også muligheter for å utvikle samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor, møte nye behov med nyskapende aktiviteter og engasjere enda flere frivillige til innsats. På helse- og omsorgsfeltet er det et stort behov og potensial for å ta i bruk samfunnets samlede ressurser for å beholde og utvikle et godt velferdssamfunn.

På bakgrunn av dette er det verd å se nærmere på Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/frivillighetsstrategi/id2429965/

Denne strategien formulerer mål og tiltak for det fremtidige samspillet mellom frivillig og offentlig sektor på helse- og omsorgsfeltet – både hjelpetiltak og folkehelsearbeid. Den er utviklet av Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet i fellesskap.

Strategien har følgende målsettinger:

  • Strategien skal legge til rette for frivillig innsats som bidrar til inkluderende lokalsamfunn der flest mulig i alle aldre kan leve aktive og meningsfulle liv, og bidra til å hindre ensomhet og utenforskap gjennom å legge til rette for aktiviteter og fellesskap med andre.

  • Strategien skal bidra til å rekruttere og beholde frivillige i alle aldre på helse- og omsorgsfeltet og styrke det systematiske samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, frivillige enkeltpersoner og kommunen.

  • Frivillig aktivitet er i seg selv helsefremmende, blant annet

  • gjennom å motvirke ensomhet. Det er derfor også et mål å legge til rette for økt deltakelse i alle typer frivillighet og frivillige organisasjoner.

  • Strategien skal danne grunnlag for samhandlingen mellom

  • statlige og kommunale myndigheter og den frivillige aktiviteten på helse- og omsorgsfeltet både nasjonalt og lokalt. Strategien skal bidra til å danne grunnlaget for lokale strategier for frivillighet.

Strategien har fire hovedgrep som skal legge til rette for et systematisk og godt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, redusere ensomhet samt rekruttere og beholde frivillige på helse- og omsorgsfeltet.

De fire hovedgrepene er:

  1. Mobilisering

  2. Samspill og samarbeid mellom frivillig sektor og kommunen

  3. Kompetanse, utvikling og innovasjon

  4. Forenkling og tilrettelegging

Strategien bygger på «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor 2015–2016», som er utarbeidet i fellesskap mellom KS og Frivillighet Norge. Strategien støtter de prinsippene plattformen målbærer, og anerkjenner frivillighetens viktige samfunnsroller og verdi, behovet for forutsigbare rammevilkår for frivillig sektor og viktigheten av lokal frivillighetspolitikk, basert på gjensidighet og likeverd mellom kommunene og frivilligheten.

Nasjonal hjernehelsestrategi

Hjernehelse er et nytt begrep i Norge. Hjernehelse er et uttrykk for helsetilstanden knyttet til funksjoner, sykdommer, skader og tilstander i hjernen og øvrige deler av nervesystemet. En samlet hjernehelsestrategi har vært etterspurt av fagfolk, pasienter og pårørende. I desember 2017 ble Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024) lagt fram: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-hjernehelsestrategi-20182024/id2581669/

Helse- og omsorgsdepartementet har laget strategien med innspill fra Helsedirektoratet, Hjernerådet og en rekke fagmiljøer og brukere.

Strategien handler i første rekke om ansvaret som påligger helse- og omsorgstjenesten i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Å ivareta god hjernehelse omfatter forebygging og helsefremming, tidlig intervensjon, utredning, behandling, habilitering, rehabilitering og forskning og innovasjon. Det handler også om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen hjernehelse og mestre livet med nedsatt funksjon på grunn av en hjernesykdom.

Strategien har fire overordnede mål:

  1. God hjernehelse hele livet – forebygging og livskvalitet

  2. Strategien skal øke kunnskapen i befolkningen om hva som er viktig for god hjernehelse fra svangerskap til død. Risiko for hjernesykdommer kan i noen tilfeller reduseres gjennom gode levevaner, og gode levevaner kan bidra til bedre livskvalitet tross sykdom. Strategien skal synliggjøre betydningen av sunne valg for god hjernehelse gjennom myndighetenes kampanjer og informasjon. Lærings- og mestringstilbud kan bidra til bedre å mestre livet med hjernesykdom.

  3. Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud og bedre ivaretakelse av pårørende

  4. Det er et mål å utvikle samvalgsverktøy for pasienter med hjernesykdommer, slik at pasientene kan delta aktivt i beslutninger om utredning, behandling og oppfølging.

  5. Gode forløp – fra symptom til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering

  6. Pasienter med hjernesykdommer har behov for helhetlige pasientforløp. En mer teambasert tjeneste kan gi et mer tverrfaglig og samordnet tilbud. Erfaringene fra pakkeforløp for hjerneslag, psykisk helse og rus bør brukes for å sikre gode forløp for flere pasienter med hjernesykdom.

  7. God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon

  8. Norges forskningsråd skal lyse ut 20 mill. kroner til etablering av ny forskningssenterordning for klinisk behandling. Første utlysning handler om etablering av et senter for klinisk forskning på alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet, slik som amyotrofisk lateralsklerose (ALS), multippel sklerose (MS) og demens.

Ny stortingsmelding om Kvalitet og pasientsikkerhet

Meld. St. 6 (2017–2018) Kvalitet og pasientsikkerhet 2016 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20172018/id2581316/, ble lagt fram i desember 2017. Dette er den fjerde årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Stortinget har gitt tilslutning til framleggelse av årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, jf. Meld. St. 11 (2014–2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013, Meld. St. 12 (2015–2016) Kvalitet og pasientsikkerhet 2014 og Meld. St.13 (2016−2017) Kvalitet og pasientsikkerhet 2015. Formålet med meldingen er å gi Stortinget anledning til en bred og åpen debatt om kvalitet og pasientsikkerhet. En årlig melding skal bidra til kontinuitet og gjøre det mulig å følge utviklingen over tid. Med en slik årlig melding er målsettingen å skape økt politisk bevissthet og oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken og samtidig stimulere til økt oppmerksomhet og systematisk kvalitetsforbedringsarbeid lokalt. En viktig målsetting med meldingen er også at en kan følge utviklingen regelmessig og over tid.

Som de tre første meldingene, beskriver også den fjerde status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet, slik dette kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter for 2015 fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer.

For å fremme kvalitet og pasientsikkerhet mener Regjeringen det er grunnleggende å synliggjøre og ha åpenhet om variasjon i tilbud, kvalitet og pasientsikkerhet og å rette innsatsen inn mot følgende områder:

  • utvikle pasientens helsetjeneste

  • utfordre personell, pasienter og ledere på alle nivå til å bruke resultatene som grunnlag for å redusere uønsket variasjon og forbedre tjenesten

  • utvikle en kvalitetsorientert ledelse, og etablere systemer som skal bidra til en sikkerhetsfokusert og lærende kultur

På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende

Helse og omsorgsdepartementet mottok 20. desember 2017, NOU 2017: 16, På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-16/id2582548/ fra utvalgsleder Stein Kaasa. Utvalget hadde som mandat å vurdere dagens palliative tilbud og foreslå tiltak for å styrke tilbudet.

Utvalget mener det er behov for å styrke det palliative tilbudet og øke kompetansen i helse- og omsorgstjenesten.

Et overordnet tema i utredningen er å se hele mennesket. Helse- og omsorgstjenesten må ta utgangspunkt i pasientens ønsker og behov, og involvere den enkelte i utformingen av tilbudet. Dette gjelder uavhengig av diagnose og sykdom. Pasienter og pårørende må få en helhetlig oppfølging som ivaretar deres fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.

Sentrale anbefalinger i utredningen er blant annet:

  • Helse- og omsorgstjenesten må legge til rette for at de som ønsker det, kan være mest mulig hjemme den siste tiden og dø hjemme dersom de ønsker det.

  • tydeliggjørekommunens ansvar for palliativ behandling i helse- og omsorgstjenesteloven

  • etablere kommunale palliative sentre i større kommuner og som interkommunale løsninger i mindre kommuner

  • etablere barnepalliative sentre ved sykehus i Norge

  • utarbeide kvalitetsindikatorer for palliasjon

  • etablere palliativ medisin som egen påbyggingsspesialitet

  • utvide videreutdanning i palliasjon på masternivå

  • utvikle en nasjonal metodikk for forhåndssamtaler. Forhåndssamtalene skal være en obligatorisk del av pasientforløpet.

Flere anbefalinger med viktige tiltak er listet opp i utredningens siste del. Dette gir en god og viktig oversikt.

Leve hele livet − en kvalitetsreform for eldre

Regjeringen har startet arbeidet med kvalitetsreformen Leve hele Livet. Målet med reformen er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet skal handle om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

I arbeidet med reformen har det blitt arrangert fem dialogmøter på ulike steder i landet. Her har regjeringen samlet ansatte i tjenestene, eldre og pårørende, politikere frivillige og forskere som har gitt innspill på hvordan vi kan sikre at de gode tiltakene og løsningene kan bli spredt og gjennomført i hele landet, knyttet til mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Det er fra ulike forskningsmiljøer innhentet kunnskapsoppsummeringer på temaene reformen skal inneholde. I tillegg til dette meldes det fra departementet om mange innspill fra enkeltpersoner og organisasjoner. Regjeringen tar sikte på å legge fram meldingen i vårsesjonen og innføre den fra 2019: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/leve-hele-livet/id2547684/.

Lovendringer

1. januar 2018 er det også kommet flere viktige endringer i lover og forskrifter fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nedenfor har vi oppsummert noen av disse:

Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

  • Helsepersonell får plikt til å ivareta barn som pårørende til søsken og barn som etterlatte etter foreldre og søsken. I dag har helsepersonell plikt til å ivareta barn som pårørende til foreldre. Nå får de også plikt til å ivareta barn som er søsken til pasienter med alvorlig fysisk og psykisk sykdom, skade eller rusmiddelavhengighet. De får også plikt til å ivareta barn som etterlatte etter foreldre og søsken.

  • Det blir innført unntak fra helsepersonells plikt til å informere foreldre når tungtveiende hensyn til barnet taler mot å informere dem. Dette kan hjelpe barn som i dag vegrer seg for å fortelle om vold og overgrep fordi de frykter straff fra foreldre. Unntaket vil gjelde uavhengig av barnets alder.

  • Barns rett til å bli hørt når andre samtykker til helsehjelp på deres vegne blir tydeliggjort. Det skal fremgå av loven at barn skal bli hørt fra de er i stand til å danne seg egne meninger om helsehjelpen. Dette skal gjelde senest fra barn fyller sju år. Når barn har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva de mener.

Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv.: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

  • Helsepersonell får plikt til å ivareta barn når de er mindreårige søsken til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller etterlatte etter foreldre og søsken som dør. Dette kommer i tillegg til plikten de har i dag til å ivareta barn som pårørende til foreldre.

Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven): https://lovdata.no/dokument/ NL/lov/2011-06-24-30

  • Lovfesting av kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Alle kommuner må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. 1. januar 2020 utvides ordningen til også å omfatte psykolog og ergoterapeut. Til sammen representerer disse profesjonene kjernekompetanse som enhver kommune skal ha knyttet til seg.

  • Tydeliggjøring av tjenestenes ansvar på systemnivå for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Kommunene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep og skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Tilsvarende lovendringer gjøres også i spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven.

  • Lovfesting av kommunal veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten. Kommunen skal gi spesialisthelsetjenesten «råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.» Veiledningsplikten tilsvarer den veiledningsplikt som spesialisthelsetjenesten allerede har overfor kommunen.

Framtidens eldre i bygd og by https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og- publikasjoner/framtidens-eldre-i-by-og-bygd

Vi omtaler til slutt en ny faglig rapport fra Statistisk sentralbyrå med relevans for omsorgssektoren:

Statistisk sentralbyrå utgir nyttige rapporter som også omhandler den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Denne gangen vil vi i korte trekk presentere rapporten Framtidens eldre i bygd og by , som ble publisert i november 2017. Rapporten er laget av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og inneholder data, analyser og perspektiver som er viktige å ta med seg inn i omsorgsplanarbeidet i kommunen.

Framtidens eldre i bygd og by er skrevet av Astri Syse ved Statistisk sentralbyrå og Adrian Farent Rogne fra Universitetet i Oslo. Den beskriver den geografiske fordelingen og variasjonen i den eldre befolkningen i dag, og gjør antakelser om hvordan dette kan tenkes å utvikle seg framover mot 2040.

Antakelsene er basert på observerte trender, hovedsakelig fra de siste ti år, og Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Dersom framskrivingen viser seg å reflektere den faktiske utviklingen, kan dette få konsekvenser for kommunens ressurstilgang og -behov.

Analysene viser at etter hvert som yngre generasjoner trer inn i de eldres rekker, vil utdanningsnivået blant eldre øke. Utdanning er en god indikator på hvor ressurssterk man er, og vi kan derfor forvente en klart mer ressurssterk eldre befolkning i framtiden. Dette kan innebære at framtidens eldre kan komme til å være mer selvstendige og i bedre stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen. Eldre har i gjennomsnitt bedre økonomi enn yngre mennesker, men det er mer usikkert om disse forskjellene vil vedvare. De eldres økonomiske ressurser vil også trolig være ujevnt fordelt i landet, med de implikasjonene det kan tenkes å få for framtidige eldres økonomiske handlingsrom.

Hvordan eldre har det i framtiden, vil avhenge mye av utviklingen i helsen deres. Rapporten skisserer tre mulige framtidsscenarioer. Basert på utviklingen i helsen de siste ti årene kan det se ut til at eldre til nå ikke har fått færre år med sykdommer enn før – kanskje snarere flere. Likevel ser det ut til at de klarer seg bedre med disse sykdommene enn tidligere. Dette kan henge sammen med bedre medisinsk behandling, bedrede fysiske omgivelser og teknologi som tilrettelegger for at eldre kan klare seg selv, og at eldre i dag har mer utdanning enn eldre hadde før i tiden.

Rapporten viser hvordan enkelte geografiske områder kan få en relativt beskjeden vekst i andelen eldre framover, og således få en lettere situasjon mens andre områder vil få en større økning i andelen eldre, og situasjonen på disse områdene kan by på utfordringer for kommunene.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon