Tildeling av helsetjenester i hjemmet – typer, omfang og varighet

Holm, S.G., Mathisen, T.A., Sæterstrand, T.M., & Brinchmann, B.S. (2017). Allocation of home care services by municipalities in Norway: a document analysis. BMC Health Services Research, 17(1), 673. DOI: 10.1186/s12913-017-2623-3.

En viktig målsetting i helsetjenesten er å legge til rette for at innbyggere som trenger bistand, skal motta dette på det «laveste effektive omsorgsnivå», noe som gjenspeiles i at en betydelig andel mottar helsehjelp i egne hjem. Gjennom granskning av 833 enkeltvedtak i to kommuner i Nordland, ønsket forfatterne av denne artikkelen å få kunnskap om typer, omfang og varighet av hjemmetjenester som tildeles. I kommune A ble 74 % av tjenestetimene avsatt til hjemmesykepleie, 12 % til praktisk bistand og 14 % til støttekontakt. Tilsvarende for kommune B var 73 %, 19 % og 8 %. I begge kommuner ble det fattet enkeltvedtak hvor tidspunkt for avslutning av tjenesten ikke var oppgitt. Studien viste også at brukere fortsatte å motta tjenester selv om tidsrammen oppgitt i enkeltvedtaket var utløpt. Begge kommuner manglet rutiner for å revidere enkeltvedtak. Forfatterne konkluderer med at saksbehandlere i kommunene bør se nærmere på hvordan de utformer enkeltvedtak, og være mer bevisst på hvor lenge en tjeneste bør leveres.

Hjemmesykepleie til skrøpelige eldre: Er tilbudet i samsvar med behovene?

Næss, G., Kirkevold, M., Hammer, W., Straand, J., & Wyller, T.B. (2017). Nursing care needs and services utilised by home-dwelling elderly with complex health problems: observational study. BMC Health Services Research, 17(1), 645. DOI: 10.1186/s12913-017-2600-x

Til tross for en økning i antall yngre personer som mottar helsetjenester i hjemmet, utgjør fortsatt de eldste aldersgruppene den største andelen mottakere av hjemmesykepleie. Mange av disse er det man betegner «skrøpelige». Kognitiv svekkelse, muskelsvakhet, multisykelighet, polyfarmasi og nedsatt mobilitet gjør dem mer sårbare og avhengige av hjelp. Forfatterne av denne artikkelen gjorde en kartlegging av 83 hjemmeboende eldre (75 år og eldre) som mottok daglig hjemmesykepleie i Oslo. De fant at pasientene hadde en høy grad av skrøpelighet: Mer enn én av tre hadde alvorlige begrensninger i mobilitet, ernæring og/eller andre aktiviteter i dagliglivet, mer enn syv av ti hadde muskelsvinn og svekket kognitiv funksjon, og i gjennomsnitt hadde de seks diagnoser og brukte ni legemidler daglig. Omfang av hjelp fra hjemmesykepleien varierte fra 2,6 til 23,4 timer i uken. Til tross for betydelig skrøpelighet og et opplagt behov for helsehjelp, var det et tydelig gap mellom helsehjelpen pasientene mottok og deres faktiske behov. På de fleste områder fikk mindre enn én av ti pasienter sine behov dekket. Best behovsdekning ble funnet for hud- og sårpleie blant pasienter med hudlidelser, observasjon av blodsukker hos pasienter som mottok legemidler ved diabetes, og ved støtte til matinntak hos pasienter med spiseproblemer. Forfatterne anbefaler en mer fleksibel og proaktiv bruk av ressurser i hjemmesykepleien, slik at en kan forebygge funksjonsnedsettelse, lidelser hos pasienten og unødvendige sykehusinnleggelser.

Betydningen av lederskap i implementering av pasientsentrert (demens)omsorg

Rokstad, A.M.M., Vatne, S. Engedal, K., & Selbæk, G. (2015). The role of leadership in the implementation of person-centred care using Dementia Care mapping: a study in three nursing homes. Journal of Nursing Management, 23(1), 15−26. DOI: 10.1111/jonm.12072

Personsentrert omsorg (PSO) til personer med demens kjennetegnes av en individuell tilnærming til pasienten, at det spesielle ved hver enkelt person gjenkjennes, at man bestreber seg på å forstå «verden» fra pasientens perspektiv, og at man vektlegger sosiale omgivelser som er støttende. Artikkelen har fokus på hvilke roller ledelsen har når en PSO-kultur skal implementeres i sykehjem, og hvordan lederen kan tilrettelegge for en positiv utviklingsprosess. Funn fra fokusgruppeintervjuer med ledere og personale ved tre sykehjem viste at det var ulike karakteristika ved ledelsen som utpekte seg. Ved det ene sykehjemmet, som tydeligst lyktes i å implementere PSO i den daglige omsorgen, ble ledelsen karakterisert som «svært profesjonell». Personalet opplevde tydelig støtte fra ledelsen. Ved det andre sykehjemmet, hvor ledelsens rolle ble karakterisert som «markedsorientert», var de oppmerksomme på betydningen av PSO, men klarte ikke å få til endringer i den daglige pleien. Ved det tredje sykehjemmet ble lederrollen karakterisert som «tradisjonell». Også her var de klar over betydningen av PSO, men det var usikkert om dette fikk noen betydning i praktisk omsorg. Studien viser at type lederskap er viktig ved innføring av PSO i sykehjem, at lederen bør være en aktiv rollemodell, ha en tydelig visjon, og inkludere og engasjere hele personalet i utviklingsprosessen.

Dagsenterets betydning for pårørende som har omsorg for personer med demens

Tretteteig, S., Vatne, S., & Rokstad, A.M.M. (2017). The influence of day care centres designed for people with dementia on family caregivers – a qualitative study. BMC Geriatrics, 17(5), 11pp. DOI: 10.1186/s12877-016-0403-2. 10.1186/s12877-016-0403-2

Tidligere forskning tyder på at dagsentertilbud for personer med demens har betydning for pårørende som har store omsorgsoppgaver. Imidlertid påpeker forfatterne at kunnskap om temaet er begrenset, og tidligere funn er inkonsekvente. Gjennom dybdeintervjuer med 17 pårørende som hadde omsorg for et familiemedlem med demenssykdom, ønsket forfatterne å få mer kunnskap om omsorgsgiverens situasjon og i hvilken grad dagsentertilbud kan bidra til å møte deres behov for støtte og avlastning. Omsorgsgiverne opplevde å ha en kompleks rolle, mye omsorgsansvar og -oppgaver, og mange følelsesmessige og relasjonelle utfordringer. Men omsorgsrollen førte også til positive erfaringer i form av aksept og tilpasning, støtte og hjelp, og positive endringer i forholdet til andre som deltar i omsorg for pasienten. Dagsenteret avlaster omsorgsgiveren gjennom å møte personen med demens sine behov for sosialt fellesskap, ernæring, fysisk aktivitet og struktur og variasjon i hverdagen. Opphold på dagsenter kunne dessuten føre til at pårørende opplevde tiden med den demensrammede som bedre og lettere. Dagsentertilbudet ga pårørende mer frihet og tid til å ivareta sine egne behov, være sosiale, arbeide eller gjøre andre ting uforstyrret. Forfatterne anbefaler et mer individuelt tilpasset opplegg for pasientene og fleksible åpningstider, da dette kan gjøre dagsenteret til et enda bedre avlastningstilbud for pårørende, motivere dem som omsorgsgivere, og utsette behov for sykehjemsplass.