Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 1)
av Oddvar Førland
Forskningsintervju
Open access
(side 2-5)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

«Vi er redde for de gamles ben, ikke deres sjel».

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-15)
av Kjersti Vik
SammendragEngelsk sammendrag

Tverrfaglig samarbeid i hverdagsrehabilitering er tidligere beskrevet som en positiv erfaring for personalet. Hensikten med denne artikkelen er å utforske og belyse personalets erfaringer med implementering av hverdagsrehabilitering, med særlig vekt på tverrfaglig samarbeid. Det ble gjennomført ti fokusgruppediskusjoner med til sammen 40 ansatte i fire forskjellige kommuner. Dataene ble analysert ved hjelp av Cathy Charmaz sin forståelse av Grounded Theory. Analysen viste at personalet opplevde en tydelig entusiasme over å arbeide sammen tverrfaglig. Det ble analysert fram to kategorier; «Vi møter brukerne sammen» og «Stolthet over hva vi får til». De erfarte at de ga bedre tjenester, ble mer effektive og lærte mye av hverandre. En måte å forstå denne entusiasmen på er at de erfarte at de hver for seg og sammen ble dyktigere yrkesutøvere som kunne gi et kvalitativt bedre tilbud til målgruppene for rehabiliteringen, men også til andre eldre i form av øket hverdagsmestringstenking i de ordinære hjemmetjenestene. Rammevilkårene de arbeidet under, ga dem mulighet til å arbeide etter sine faglige idealer, og de fikk bedre tro på egen kompetanse.

Working with home-based rehabilitation and multi-disciplinary work has been described as a positive experience for professionals. The purpose of this article is to illuminate and explore the experience of enablement in four different municipalities, with a specific focus on multidisciplinary work. Ten focus group discussions were executed with forty professionals from the municipalities. The data was analysed using grounded theory, as described by Charmaz. The analysis showed that professionals experienced enthusiasm for working in a multi-disciplinary setting. The results can be described by the two categories: “Meeting the older adults together”, and “Being proud of what we achieve together”. The professionals experienced that multi-disciplinary work implied that they provided better services, worked more efficiently and learned from each other. One way of understanding this enthusiasm is an experience of the development into more efficient professionals. An example of this is how they experienced that they managed to transfer their skills and knowledge to older adults who were not included in the everyday rehabilitation group. Finally, the work conditions provided opportunities to work according to their standard for work and confidence in their own abilities.

Open access
Hjemme best?
En tematisk analyse av eldres fortellinger om omsorg og trygghet i eget hjem
Vitenskapelig publikasjon
(side 16-26)
av Mai Camilla Munkejord, Helga Eggebø og Walter Schönfelder
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan eldre kvinner og menn med varierende omsorgsbehov opplever sitt hjem. Hva bidrar til å skape trygghet i egen bolig, og hva er deres tanker om og eventuelt erfaringer med flytting? Artikkelen analyserer data fra hjemmebesøk og dybdeintervjuer med 28 eldre kvinner og menn bosatt i to distriktskommuner. Studien belyser ulike dimensjoner som er med på å skape trygghet og trivsel i eget hjem, men viser samtidig at slett ikke alle vil bli boende (alene) i den boligen hvor man har bodd «i alle år» – selv om man skulle få omfattende kommunale hjemmetjenester. Eldres boligpreferanser varierer. Her spiller beliggenhet og tilstand til ens opprinnelige bolig inn, men også dimensjoner som egen fysisk og psykisk helse, tilgang på uformell omsorg fra pårørende, samt egne sosiale nettverk og relasjoner. Å flytte kan være et stort steg å ta, men for noen eldre kan det å flytte til eksempelvis en omsorgsbolig eller en tilrettelagt leilighet sentralt plassert i kommunen vise seg å bidra til både trivsel, trygghet samt bedret fysisk og psykososial helse.

This article explores the stories of older people about ageing, home-based care and their experiences related to feeling safe at home. Based on a thematic analysis of in-depth interviews with 28 elderly women and men living in rural and remote parts of Norway, the article reveals that for our participants, ‘home’ is very important. It is a place where several of them have lived for decades; where they have their routines, and where they feel safe. Feeling at home, moreover, is shaped by not only the house itself, but also by furniture, photos, memories, the garden or the small potato plot, and by the view, the landscape, and the community. Moreover, the article reveals that remaining in the home despite decreasing health is an important value for good quality of life to many of our participants. For some, however, the home has become an unsafe place where they feel anxious, where they are afraid to fall and/or a place where they feel alone and isolated. This may be the case also for those who receive rather comprehensive home-based care services from the municipality. For this group of elderly women and men, moving to an assisted living facility, or to a senior apartment in the municipal centre closer to social meeting places and various services, may be a preferred solution.

Open access
Individuelle behovsvurderinger eller standardiserte tjenestetilbud?
En institusjonell etnografi om kommunale saksbehandleres oversettelse fra behov til vedtak
Vitenskapelig publikasjon
(side 27-39)
av Guro Øydgard
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen utforsker hvordan saksbehandlere omgjør behov til vedtak innenfor en bestiller− utfører-modell. Ved bruk av institusjonell etnografi som fremgangsmåte utforsker denne artikkelen hvordan de to styrende prinsippene nødvendig, forsvarlig helsehjelp og laveste effektive omsorgsnivå styrer behovsoversettelsen. Analysen er gjort på bakgrunn av intervju med syv saksbehandlere i helse- og omsorgstjenestene i fem kommuner. Gjennom det som nedtegnes skriftlig i søknad, vurdering og vedtak, aktiveres de to nevnte styrende prinsippene som «sjefstekster» og styrer hvilke tjenester som i praksis er tilgjengelig for bruker og pårørende. Resultatene beskriver hvordan saksbehandlerne gjennom hele prosessen, fra melding om behov til vedtak, gjør et aktivt arbeid for å innpasse behovene i det eksisterende behovshierarkiet av nødvendige tjenester i samsvar med prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå. I praksis foregripes derfor behovsvurderingen, og den institusjonelt betingede behovsoversettelsen gjør at vedtakene gjenspeiler et begrenset standardisert tjenestetilbud. Mer oppmerksomhet rettet mot det som selekteres ut underveis i prosessen, vil kunne gi et tjenestetilbud mer tilpasset brukere og pårørendes hverdag.

This article addresses the issue of how different requirements are translated into written decisions by administrators doing their work within a purchaser-provider model. Using Institutional Ethnography, it is investigated how the two boss texts, necessary, justifiable needs and lowest effective level of care, coordinate the transition of requirements. The article draws on data from interviews with seven administrators in five Norwegian municipalities. Through describing the administrators’ work process, from receiving the request for assistance, consideration, and writing decisions, it is brought into view how the administrators make certain needs become institutionally accountable. This is related to the two boss texts, and how these services are made available for service users and informal caregivers. Individual needs are in this process made invisible, and the institutional circuit of translating requirements, therefore makes the written decisions reflect a limited standardized service. More attention towards the information not made accountable could contribute to a service that addresses the issues that users and informal caregivers encounter in everyday life.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 40-49)
av Yngve Antonsen, Anne Katrine Normann, Heidi Rapp Nilsen og Morten Magelssen
SammendragEngelsk sammendrag

Vi mangler kunnskap om ledelsens rolle i å støtte innføring av systematisk etikkarbeid i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Studien undersøker hvordan lederforankring har påvirket innføring av faste møteplasser for etisk refleksjon i det nasjonale prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» (heretter: Etikkprosjektet) i kommunale helse- og omsorgstjenester. Lederforankring forstås som toppledelsens og avdelingslederes forståelse og aksept for, og formidling av, at etisk refleksjon er viktig, med prioritering av tid og ressurser til arbeidet.

Artikkelen bygger på: 1) Dokumentstudier av 180 status- og sluttrapporter fra deltakerkommunene, samt tildelingsbrev og informasjonsskriv; 2) Intervjuer med nasjonal prosjektledelse; 3) Intervjuer med kommunale etikkveiledere; 4) og 5) To nettbaserte spørreundersøkelser med henholdsvis 137 kontaktpersoner og 214 etikkveiledere fra kommunene.

Resultatene viser at krav til lederforankring ikke ble formalisert og kommunisert til kommunene fra den nasjonale prosjektledelsen av Etikkprosjektet. Lederforankring oppfattes som forutsetning for å prioritere tid og ressurser til å etablere faste møteplasser for etisk refleksjon ute i kommunene. Avdelingsledere har en nøkkelrolle for å tildele tid og ressurser og å skape forutsigbarhet. Systematisk etikkarbeid utover spredte pilotprosjekter i enkeltavdelinger krever at toppledelsen gjør prioriteringer.

We lack knowledge about management’s role and support for introducing ethical reflection in municipal health and care services. This study examines the significance of management support in introducing systematic meeting places for ethical reflection, in a national ethics project within the municipal health and care services. Leadership support is understood as top management’s and line managers’ understanding and acceptance that ethical reflection is important and appropriate, by allocating time and resources to the processes.

The article is based on: (1) Document studies of 180 status and final reports from the participating municipalities, as well as award letters and information circulars; (2) Interviews with members from the national project; (3) Interviews with ethics facilitators; (4 and 5) Two surveys with 137 local project administrators and 214 ethics facilitators from municipalities, respectively.

The results show that the importance of management support was not communicated by national project leadership as a requirement for the participating municipalities. Managerial support is perceived as a prerequisite to establish regular meeting places for ethical reflection. Line managers have a key role, with power to set aside time and resources. However, for systematic ethics reflection to take place beyond pilot projects, prioritization from municipal top management is required.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 50-61)
av Mikkel M. Thørrisen, Hege Nordli, Orsolya Réka Fekete og Tore Bonsaksen
SammendragEngelsk sammendrag

Brukerundersøkelser kan være et godt verktøy for instrumentell brukermedvirkning på systemnivå, forutsatt at de er valide og reliable. Formålet med denne studien var å undersøke psykometriske egenskaper ved Fontenehusets spørreundersøkelse av medlemserfaringer (FUME). Studien fant, ved hjelp av intern konsistensanalyse og faktoranalyse, at det opprinnelige spørreskjemaet, bestående av ti påstander, ikke har tilfredsstillende psykometriske egenskaper, men kan fungere i revidert versjon (FUME-R) dersom to av påstandene fjernes. Studien konkluderer med at det reviderte skjemaet kan anvendes i arbeidet med å evaluere og videreutvikle tjenestetilbudet ved klubbhus for psykososial rehabilitering.

Valid and reliable surveys measuring user experiences may be serviceable tools in ensuring user participation as well as improving the quality of health care services. The purpose of the present study was to explore the psychometric properties of a Norwegian Clubhouse instrument (FUME) designed to measure the level of satisfaction among Clubhouse members. By employing analysis of internal consistency and factor analysis, the study found that the instrument, consisting of ten items, did not demonstrate satisfactory psychometric properties. However, a revised version of the instrument (FUME-R), where two items are excluded, may be applicable in evaluation and further service development.

Open access
(side 62-68)
av Lennarth Johansson, Gerdt Sundström og Bo Malmberg
Sammendrag

Den svenska offentliga äldreomsorgen växte starkt från 1950-talet, och nådde sin högsta nivå på 1980-talet, för att därefter minska under 2000-talet. Med hjälp av riksrepresentativa befolkningsundersökningar från 1954 och fram till 2009 studerar vi mönster i äldres hjälpbehov och insatser från familj och offentlig omsorg. Ansvarsförhållandet mellan stat och familj har skiftat över tid, men omsorg från anhöriga och det offentliga överlappar allt mer. De offentliga insatserna minskar samtidigt som allt fler på sikt får hjälp, men mindre och senare i livet. Allt fler äldre har anhöriga, som ger mer omsorg.

Erfaringer fra praksis
Open access
Hva er Tid som gave
– et frivillighetsprosjekt for pasienter med kort forventet levetid og deres pårørende
(side 69-74)
av Søren Vincent Hagerup og Ida Eide Johansen
Omsorgsstatistikk
Open access
Utbygging av sykehjem og omsorgsboliger for eldre
Kommunenes økonomi er avgjørende
(side 75-76)
av Kirsti Rosenvold Bruun
Omsorgspolitkkens ABC
Open access
(side 77-81)
av Per Gunnar Disch
Sammendrag

Tidsskrift for omsorgsforskning presenterer offentlige dokumenter for ledere, mellomledere og utøvere i omsorgstjenestene. Eksempler på dette kan være nye offentlige utredninger (NOU), meldinger til Stortinget, statlige rundskriv, rapporter fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet. Slike dokumenter gir viktig kunnskap til planlegging, politisk styring og utøvelse av omsorgstjenestene. Dokumentene vi omtaler her, kan lastes ned fra nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Tekstene som siteres, er i stor grad hentet fra de nevnte nettsidene.

Open access
(side 82-83)
av Rose Mari Olsen og Bjørg Dale
Bokanmeldelse
Open access
(side 84-85)
av Siri A. Devik
Open access
En helt nødvendig bok
– om det vage og problematiske i rollen som pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester
(side 86-88)
av Lill Sverresdatter Larsen

1-2018, årgang 4

www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning

Redaksjonen

Ansvarlig redaktør

Førsteamanuensis Oddvar Førland, Senter for omsorgsforskning, vest, Høgskulen på Vestlandet

red-tfo@hvl.no.

Redaksjonssekretær

Bjørn Kvaal

bjorn.kvaal@ntnu.no

Redaksjon

Frode F. Jacobsen, professor, Senter for omsorgsforskning (SOF), vest, Høgskulen på Vestlandet

Bodil Hansen Blix, førsteamanuensis, SOF, nord, UiT Norges arktiske universitet

Marianne Sundlisæter Skinner, førsteamanuensis, SOF, øst, NTNU Gjøvik

Bjørg Dale, professor, SOF, sør, Universitetet i Agder

Rose Mari Olsen, førsteamanuensis, SOF, midt, Nord universitet

Torunn Wibe, fagkonsulent, Utviklingssenter for sykehjemog hjemmetjenester, Oslo

Redaksjonsråd

Helsefaglig rådgiver Eva Fiskum, Namsos kommune

Teamleder FoU Tove Akre, Larvik kommune

Kommunaldirektør Helge Garåsen, Trondheim kommune

Dosent Runar Bakken, Høgskolen i Sørøst-Norge

Professor emerita Kari Wærness, Universitetet i Bergen

Inga Karlsen, leder for Sametingets eldreråd

Seniorrådgiver Karina Kolfaath, Fylkesmannen i Troms

Elisabeth Østensvik, FOU-leder Fredrikstad kommune

Redaksjonens adresse

Tidsskrift for omsorgsforskning

v/ redaksjonssekretær Bjørn Kvaal

Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik

Postboks 191, 2802 Gjøvik

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon