Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Tor Inge Romøren og Oddvar Førland
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 165-175)
av Sigrid Nakrem og Astrid Bjørnerheim Hynne
SammendragEngelsk sammendrag

De pårørende har ofte en rolle som talsperson og bidragsyter for sykehjemsbeboere. Samarbeid med pårørende utgjør en viktig del av en personsentrert omsorg og kan øke kvaliteten i tjenestetilbudet til eldre. Hensikten med denne studien var å utforske hvilke erfaringer pårørende til langtidsbeboere på sykehjem hadde, og hvordan imøtekomme og ivareta pårørende som samarbeidspart og ressurs sett i lys av personsentrert omsorg. Kvalitativ metode ble benyttet. 16 pårørende ble intervjuet i tre ulike fokusgrupper. Funnene viser at de pårørende hadde blandede følelser overfor sykehjemmet og sin rolle som pårørende. De følte en lettelse for at deres nærmeste sine behov ble ivaretatt og hadde stor tillit til tjenesten når de erfarte at alt gikk bra. Samtidig følte de ofte utrygghet når de erfarte at kvaliteten på tjenesten ikke var god nok. Dette førte til økt tilstedeværelse og oppfølging fra pårørendes side. Pårørende opplevde sin rolle som enten å være inkludert og regnet med i sykehjemsfellesskapet, eller som ekskludert og utenforstående. Det er en gjensidig avhengighet mellom å styrke og inkludere pårørende og god kvalitet på helsetjenesten preget av personsentrering som fremmer helse hos beboerne på sykehjem.

Nøkkelord

Kvalitativ metode, Medvirkning, Personsentrert omsorg, Pårørendeinvolvering, Sykepleier/ familie-relasjonen

Family members often have roles as advocates and provide care for nursing home residents. Collaboration with families is an important part of a person-centred care and may increase the quality of care. The purpose of this study was to explore the experiences of long-term care residents’ next-of-kin and how to encounter and support the relatives as collaborative partners and resources, in light of a person-centred care model. Qualitative method was used. Sixteen relatives were interviewed in three different focus groups. The findings indicate that the relatives had mixed feelings toward the nursing home and the role as next-of-kin. They felt a relief when the needs of their loved ones were taken care of, and had great confidence in the service when everything went well. However, they often felt insecurity when they experienced that quality of service was not good enough. This led to increased time spent in the nursing home and follow-up on care. Relatives experienced that they were either included and involved, or excluded and as outsiders. There is an interdependence between strengthening and involving families, and care that is person-centred and promotes residents’ health in nursing homes.

Keywords

Family Involvement, Nurse-Family Relationship, Participation, Person-Centred Care, Qualitative Method

(side 177-185)
av May-Britt Storjord og Else Lykkeslet
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Det har lenge vært et politisk mål at personer med demens skal gis mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Mange pårørende gir ut­trykk for stor belastning knyttet til endringer hos personene med demens. Endringer hos den syke kan gi endringer i parets samspill. For ektefeller kan det føre til belastninger av både fysisk og psykisk art.

Hensikt: Hensikten med studien er å beskrive ektefeller til hjemmeboende personer med demens sine erfaringer med Marte Meo-veiledning med fokus på kommunikasjon og samspill i parforholdet.

Metode: Studien har et kvalitativt design med en fenomenologisk tilnærmingUtvalget er fire ekte­feller til hjemmeboende personer med demens. Metoden for innsamling av data er kvalitative dybdeintervju med intervjuguide. Analysen er gjennomført ut fra Giorgis analysemetode.

Funn: Funnenes generelle struktur fremkom og er formulert slik: Å se og bli sett i en krevende hverdag, og under denne er det formulert to tema: «Å se sin demensrammede partner − en tvetydig erfaring» og «Å se seg selv og erkjenne egne behov».

Konklusjon og relevans for praksis

Nøkkelord: Demens, Hjemmeboende, Pårørende, Marte Meoveiledning, Kvalitativ metode

Purpose: The purpose of this study was to elucidate spouses of persons with dementia living at home and their experience with Marte Meo guidance focusing on communication and interaction.

Conclusion and relevance for practice

Keywords: Dementia, Living at home, Spouse, Marte Meo supervision, Qualitative methods

Vitenskapelig publikasjon
(side 186-193)
av Marthe Fensli, Ulrika Söderhamn, Sylvi Flateland og Ragnhild Skaar
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn og hensikt: Å leve med en uhelbredelig alvorlig sykdom vil medføre komplekse fysiske og psykiske utfordringer som fører til et krevende sykdomsforløp. Hensikten med denne studien var å belyse alvorlig syke personers erfaringer med å delta i støttegruppe ledet av frivillige.

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Individuelle intervju ble gjennomført med hjemmeboende alvorlig syke personer.

Funn: Å være alvorlig syk og delta i støttegruppe ledet av frivillige var en positiv opplevelse for informantene. De frivillige ble opplevd som trygge, tillitsfulle og egnete personer. Det var viktig med gjensidig fortrolighet. Å dele egne og andres erfaringer ga en følelse av fellesskap som bidro til at det ble lettere å mestre problemer og utfordringer som sykdommen medførte.

Konklusjon: En støttegruppe ledet av frivillige kan gi viktig støtte til personer med alvorlig sykdom. Etablering av et fortrolig fellesskap hvor medlemmene føler trygghet ved utlevering av personlige forhold og problemstillinger, og den forståelse og empatien som kan oppleves av likemenn i støttegruppen og frivillige, kan bidra til egenmestring av sykdommen.

Nøkkelord: Erfaringsutveksling, Kvalitativ metode, Palliativ omsorg, Samtalepartner, Taushetsavtale

Background and purpose: Living with an incurable disease will cause physical and mental challenges in a progressing disease. The aim of this study was to elucidate seriously ill persons’ experiences with participation in a support group, led by volunteers.

Methods: The study had a qualitative approach. Individual interviews were conducted with seriously ill persons living in their own home.

Findings: Participation in a support group led by volunteers was perceived as positive by seriously ill persons. The volunteers were perceived as safe,trustworthy and suitable persons leading the group. It was important to have mutual trust and confidence. Sharing their own and others' experiences gave a sense of togetherness and community that contributed to easier coping with problems and challenges caused by the disease.

Conclusions: A support group led by volunteers can provide vital backing and help for people with serious sickness. Establishing a trusted community gave the members a feeling of confidence to disclose personal issues and problems, where the understanding and empathy that can be experienced by peers in the group can contribute to empowerment and self-efficacy in coping with the challenges caused by the disease.

Keywords: Confidentiality agreement, Exchange of experience, Interlocutor, Palliative care, Qualitative methods

Vitenskapelig publikasjon
(side 194-203)
av Catharina Bjørkquist og Gunnar Vold Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Nøkkelord: Brukermedvirkning, Samarbeid, Rus, Psykisk helsearbeid, Helhetlige tjenester, Individuell plan

Keywords: User involvement, Collaboration, Addiction and mental health problems, Integrated care

Vitenskapelig publikasjon
(side 205-215)
av Sissel Steihaug
SammendragEngelsk sammendrag

Introduksjon: Artikkelen oppsummerer og syntetiserer funn fra et forskningsprosjekt der vi studerte samarbeidsutfordringer i fire ulike kontekster i norsk helsetjeneste fra ansattes og pasienters perspektiv.

Metode: Resultatene av de fire delprosjektene er oppsummert i åtte artikler som utgjorde vårt empiriske materiale i denne studien. Vi anvendte meta-etnografi som metode for å integrere, oversette og syntetisere temaene og konseptene i de åtte artiklene for å forstå betydningen av samarbeidsutfordringer for klinisk arbeid.

Resultat: Fagpersonenes samarbeid ble, på tvers av de ulike kontekstene, hemmet av organisatoriske og individuelle forhold, inkludert ulikhet i profesjonell makt, kunnskapsbase og kultur. Mangelfullt samarbeid mellom fagpersoner vanskeliggjorde klinisk arbeid. Pasienter i psykisk helsetjeneste opplevde fragmenterte tjenester, noe som ledet til usikkerhet og frustrasjon. Mangelfullt samarbeid resulterte også i utilstrekkelig rehabiliteringstjeneste og forlenget institusjonsoppholdet for eldre pasienter.

Konklusjon: Å rette oppmerksomhet mot maktubalanse og forskjell i fagperspektiver mellom pasienter og fagfolk og mellom ulike fagpersoner kan bidra til bedre vilkår for å oppnå godt samarbeid. Det trengs organisering som ivaretar og understøtter informasjonsdeling, gode samarbeidsrelasjoner og praktiske rammebetingelser for integrert samarbeid med pasienter og mellom fagpersoner.

Nøkkelord: Integrert helsearbeid, Tverrfaglig samarbeid, Pasienthjelperforhold

Introduction: This article summarizes and synthesizes the findings of four separate but inter-linked empirical projects which explored challenges of collaboration in the Norwegian health system from the perspectives of providers and patients.

Methods: The results of the projects are summarized in eight articles which constituted our empirical material in this study. Meta-ethnography was used as a method to integrate, translate, and synthesize the themes and concepts contained in the articles in order to understand how challenges related to collaboration impact on clinical work.

Results: Providers’ collaboration across all contexts was hampered by organizational and individual factors, including, differences in professional power, knowledge bases, and professional culture. The lack of appropriate collaboration between providers impeded clinical work. Mental health service users experienced fragmented services leading to insecurity and frustration. The lack of collaboration resulted in inadequate rehabilitation services and lengthened the institutional stay for older patients.

Conclusion: Focusing on the different perspectives and the inequality in power between patients and healthcare providers and between different providers might contribute to a better environment for achieving appropriate collaboration. Organizational systems need to be redesigned to better nurture collaborative relationships and information sharing and support integrated working between healthcare professionals and patients.

Keywords: Integrated care, Inter-professional collaboration, Patient provider relationships, Clinical work

Vitenskapelig publikasjon
(side 216-226)
av Anne-Stine Dolva, Astrid Smedsrud Johansen, Marte Ørud Lindstad, Frank Rune Martinsen, Else Berit Steinseth og Sigrid Wangensteen
SammendragEngelsk sammendrag

Nøkkelord: Arbeidskrav, Felles praksis, Hjemmebasert omsorg, Kontaktlærere, Refleksjon, Veiledere

Keywords: Assignment, Contact teachers, Home-based care Reflection, Shared practice, Supervisors

(side 234-242)
av Torhild Holthe, Anne Lund og Bjørg Landmark
Sammendrag
(side 243-254)
av Berit Otnes
(side 262-263)
av Bjørg Dale og Rose Mari Olsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon