Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Tor Inge Romøren og Oddvar Førland
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 165-175)
av Sigrid Nakrem og Astrid Bjørnerheim Hynne
SammendragEngelsk sammendrag

De pårørende har ofte en rolle som talsperson og bidragsyter for sykehjemsbeboere. Samarbeid med pårørende utgjør en viktig del av en personsentrert omsorg og kan øke kvaliteten i tjenestetilbudet til eldre. Hensikten med denne studien var å utforske hvilke erfaringer pårørende til langtidsbeboere på sykehjem hadde, og hvordan imøtekomme og ivareta pårørende som samarbeidspart og ressurs sett i lys av personsentrert omsorg. Kvalitativ metode ble benyttet. 16 pårørende ble intervjuet i tre ulike fokusgrupper. Funnene viser at de pårørende hadde blandede følelser overfor sykehjemmet og sin rolle som pårørende. De følte en lettelse for at deres nærmeste sine behov ble ivaretatt og hadde stor tillit til tjenesten når de erfarte at alt gikk bra. Samtidig følte de ofte utrygghet når de erfarte at kvaliteten på tjenesten ikke var god nok. Dette førte til økt tilstedeværelse og oppfølging fra pårørendes side. Pårørende opplevde sin rolle som enten å være inkludert og regnet med i sykehjemsfellesskapet, eller som ekskludert og utenforstående. Det er en gjensidig avhengighet mellom å styrke og inkludere pårørende og god kvalitet på helsetjenesten preget av personsentrering som fremmer helse hos beboerne på sykehjem.

Nøkkelord

Kvalitativ metode, Medvirkning, Personsentrert omsorg, Pårørendeinvolvering, Sykepleier/ familie-relasjonen

Family members often have roles as advocates and provide care for nursing home residents. Collaboration with families is an important part of a person-centred care and may increase the quality of care. The purpose of this study was to explore the experiences of long-term care residents’ next-of-kin and how to encounter and support the relatives as collaborative partners and resources, in light of a person-centred care model. Qualitative method was used. Sixteen relatives were interviewed in three different focus groups. The findings indicate that the relatives had mixed feelings toward the nursing home and the role as next-of-kin. They felt a relief when the needs of their loved ones were taken care of, and had great confidence in the service when everything went well. However, they often felt insecurity when they experienced that quality of service was not good enough. This led to increased time spent in the nursing home and follow-up on care. Relatives experienced that they were either included and involved, or excluded and as outsiders. There is an interdependence between strengthening and involving families, and care that is person-centred and promotes residents’ health in nursing homes.

Keywords

Family Involvement, Nurse-Family Relationship, Participation, Person-Centred Care, Qualitative Method

(side 177-185)
av May-Britt Storjord og Else Lykkeslet
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Det har lenge vært et politisk mål at personer med demens skal gis mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Mange pårørende gir ut­trykk for stor belastning knyttet til endringer hos personene med demens. Endringer hos den syke kan gi endringer i parets samspill. For ektefeller kan det føre til belastninger av både fysisk og psykisk art.

Hensikt: Hensikten med studien er å beskrive ektefeller til hjemmeboende personer med demens sine erfaringer med Marte Meo-veiledning med fokus på kommunikasjon og samspill i parforholdet.

Metode: Studien har et kvalitativt design med en fenomenologisk tilnærmingUtvalget er fire ekte­feller til hjemmeboende personer med demens. Metoden for innsamling av data er kvalitative dybdeintervju med intervjuguide. Analysen er gjennomført ut fra Giorgis analysemetode.

Funn: Funnenes generelle struktur fremkom og er formulert slik: Å se og bli sett i en krevende hverdag, og under denne er det formulert to tema: «Å se sin demensrammede partner − en tvetydig erfaring» og «Å se seg selv og erkjenne egne behov».

Konklusjon og relevans for praksis

Studien viser at Marte Meo-veiledning kan gi ektefeller til personer med demens en erkjennelse av smerten ved så tydelig å se lidelsen som har rammet partneren og samspillet i parforholdet. Videre kan metoden gi en erkjennelse av egne behov i en krevende situasjon som partner. Det kan se ut som Marte Meo-veiledning også gir muligheter for nyorientering og økt samspillkompetanse for ektefellene. Slik kan den gi hjelp i en krevende situasjon og lette byrdene.

Nøkkelord: Demens, Hjemmeboende, Pårørende, Marte Meoveiledning, Kvalitativ metode

It is a policy that people suffering from dementia should have the opportunity to live at home for as long as possible. Many spouses address the challenges regarding the change of behaviour of the person affected by dementia. This may lead to changes in communication and interaction. For spouses this can affect both the physical and mental health in a negative direction.»

Purpose: The purpose of this study was to elucidate spouses of persons with dementia living at home and their experience with Marte Meo guidance focusing on communication and interaction.

The sample is four spouses living at home with their dementia-stricken partners. Methodologically, the study is based on phenomenological philosophy. The study has a qualitative design based on in-depth interviews and interview guides. The analytical approach for the study is Giorgis analysis methodology. The general structure formulate the findings as following: «to see and to be seen in a challenging environment» and two subtopics, «to ‘see’ the dementia-stricken partner, an ambiguous experience» and «to see and acknowledge their own needs».

Conclusion and relevance for practice

The findings claims that Marte Meo guidance can provide spouses a acknowledge of suffer by clearly see the damages dementia causes the partner and the interactions in the relationship. The findings also highlight the spouse’s acknowledgement of their own needs in their challenging role as a partner. Marte Meo guidance may provide an opportunity of reorientation and increased interaction competence for the spouses. In this way, Marte Meo can provide help in a challenging situation and reliving some burdens of the spouse's.

Keywords: Dementia, Living at home, Spouse, Marte Meo supervision, Qualitative methods

Vitenskapelig publikasjon
(side 186-193)
av Marthe Fensli, Ulrika Söderhamn, Sylvi Flateland og Ragnhild Skaar
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn og hensikt: Å leve med en uhelbredelig alvorlig sykdom vil medføre komplekse fysiske og psykiske utfordringer som fører til et krevende sykdomsforløp. Hensikten med denne studien var å belyse alvorlig syke personers erfaringer med å delta i støttegruppe ledet av frivillige.

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Individuelle intervju ble gjennomført med hjemmeboende alvorlig syke personer.

Funn: Å være alvorlig syk og delta i støttegruppe ledet av frivillige var en positiv opplevelse for informantene. De frivillige ble opplevd som trygge, tillitsfulle og egnete personer. Det var viktig med gjensidig fortrolighet. Å dele egne og andres erfaringer ga en følelse av fellesskap som bidro til at det ble lettere å mestre problemer og utfordringer som sykdommen medførte.

Konklusjon: En støttegruppe ledet av frivillige kan gi viktig støtte til personer med alvorlig sykdom. Etablering av et fortrolig fellesskap hvor medlemmene føler trygghet ved utlevering av personlige forhold og problemstillinger, og den forståelse og empatien som kan oppleves av likemenn i støttegruppen og frivillige, kan bidra til egenmestring av sykdommen.

Nøkkelord: Erfaringsutveksling, Kvalitativ metode, Palliativ omsorg, Samtalepartner, Taushetsavtale

Background and purpose: Living with an incurable disease will cause physical and mental challenges in a progressing disease. The aim of this study was to elucidate seriously ill persons’ experiences with participation in a support group, led by volunteers.

Methods: The study had a qualitative approach. Individual interviews were conducted with seriously ill persons living in their own home.

Findings: Participation in a support group led by volunteers was perceived as positive by seriously ill persons. The volunteers were perceived as safe,trustworthy and suitable persons leading the group. It was important to have mutual trust and confidence. Sharing their own and others' experiences gave a sense of togetherness and community that contributed to easier coping with problems and challenges caused by the disease.

Conclusions: A support group led by volunteers can provide vital backing and help for people with serious sickness. Establishing a trusted community gave the members a feeling of confidence to disclose personal issues and problems, where the understanding and empathy that can be experienced by peers in the group can contribute to empowerment and self-efficacy in coping with the challenges caused by the disease.

Keywords: Confidentiality agreement, Exchange of experience, Interlocutor, Palliative care, Qualitative methods

Vitenskapelig publikasjon
(side 194-203)
av Catharina Bjørkquist og Gunnar Vold Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen studerer pårørendes rolle i samarbeidet om et godt tjenestetilbud til brukere med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-brukere). Pårørende er både ressurs, premissleverandør og tjenesteyter, samtidig som de selv er i en utsatt posisjon som pårørende generelt, og spesielt til brukere med ROP-lidelser. Artikkelen drøfter utfordringer med samproduksjon på dette feltet. Samproduksjon viser til prosesser som skal involvere brukere og pårørende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til effektivitet. Datainnsamlingen ble gjennomført med gruppeintervjuer under en workshop med bruker- og pårørenderepresentanter og ansatte fra de ulike tjenestene. Vi finner at pårørende i liten grad deltar i beslutninger, planlegging og utforming av tjenesten. Det skjer lite informasjonsutveksling, men samtidig har pårørende et omfattende ansvar for bruker, og de opplever store belastninger. Delt beslutningstaking og etablering av gode møteplasser, for eksempel gjennom involvering av pårørende i arbeidet med individuell plan, vil være mulige forbedringspunkter.

Nøkkelord: Brukermedvirkning, Samarbeid, Rus, Psykisk helsearbeid, Helhetlige tjenester, Individuell plan

This article studies the role of informal carers in the collaboration with users and service providers to develop integrated services to users with concurrent addiction and mental health problems. Informal carers constitute both resources, mediators and service providers. At the same time, they themselves are in an exposed position as relatives in general and relatives to users with addiction and mental health problems in particular. The article discusses the challenges of co-production in this field. Co-production refers to processes that involve users and informal carers, enforce quality and contribute to efficiency. The data collection was conducted as semi-structured group interviews during a workshop with users and informal carers and service providers. We found that there is little exchange of information. The informal carers have extensive responsibility for the user and experience a large burden. We suggest shared decision making and the establishment of productive meeting arenas as points of improvement, for instance through the involvement of informal carers when elaborating an individual plan.

Keywords: User involvement, Collaboration, Addiction and mental health problems, Integrated care

Vitenskapelig publikasjon
(side 205-215)
av Sissel Steihaug
SammendragEngelsk sammendrag

Introduksjon: Artikkelen oppsummerer og syntetiserer funn fra et forskningsprosjekt der vi studerte samarbeidsutfordringer i fire ulike kontekster i norsk helsetjeneste fra ansattes og pasienters perspektiv.

Metode: Resultatene av de fire delprosjektene er oppsummert i åtte artikler som utgjorde vårt empiriske materiale i denne studien. Vi anvendte meta-etnografi som metode for å integrere, oversette og syntetisere temaene og konseptene i de åtte artiklene for å forstå betydningen av samarbeidsutfordringer for klinisk arbeid.

Resultat: Fagpersonenes samarbeid ble, på tvers av de ulike kontekstene, hemmet av organisatoriske og individuelle forhold, inkludert ulikhet i profesjonell makt, kunnskapsbase og kultur. Mangelfullt samarbeid mellom fagpersoner vanskeliggjorde klinisk arbeid. Pasienter i psykisk helsetjeneste opplevde fragmenterte tjenester, noe som ledet til usikkerhet og frustrasjon. Mangelfullt samarbeid resulterte også i utilstrekkelig rehabiliteringstjeneste og forlenget institusjonsoppholdet for eldre pasienter.

Konklusjon: Å rette oppmerksomhet mot maktubalanse og forskjell i fagperspektiver mellom pasienter og fagfolk og mellom ulike fagpersoner kan bidra til bedre vilkår for å oppnå godt samarbeid. Det trengs organisering som ivaretar og understøtter informasjonsdeling, gode samarbeidsrelasjoner og praktiske rammebetingelser for integrert samarbeid med pasienter og mellom fagpersoner.

Nøkkelord: Integrert helsearbeid, Tverrfaglig samarbeid, Pasienthjelperforhold

Introduction: This article summarizes and synthesizes the findings of four separate but inter-linked empirical projects which explored challenges of collaboration in the Norwegian health system from the perspectives of providers and patients.

Methods: The results of the projects are summarized in eight articles which constituted our empirical material in this study. Meta-ethnography was used as a method to integrate, translate, and synthesize the themes and concepts contained in the articles in order to understand how challenges related to collaboration impact on clinical work.

Results: Providers’ collaboration across all contexts was hampered by organizational and individual factors, including, differences in professional power, knowledge bases, and professional culture. The lack of appropriate collaboration between providers impeded clinical work. Mental health service users experienced fragmented services leading to insecurity and frustration. The lack of collaboration resulted in inadequate rehabilitation services and lengthened the institutional stay for older patients.

Conclusion: Focusing on the different perspectives and the inequality in power between patients and healthcare providers and between different providers might contribute to a better environment for achieving appropriate collaboration. Organizational systems need to be redesigned to better nurture collaborative relationships and information sharing and support integrated working between healthcare professionals and patients.

Keywords: Integrated care, Inter-professional collaboration, Patient provider relationships, Clinical work

Vitenskapelig publikasjon
(side 216-226)
av Anne-Stine Dolva, Astrid Smedsrud Johansen, Marte Ørud Lindstad, Frank Rune Martinsen, Else Berit Steinseth og Sigrid Wangensteen
SammendragEngelsk sammendrag

Utdanningsinstitusjoner har ansvar for å utdanne profesjonsutøvere som er forberedt på tverrprofesjonelt samarbeid i sin yrkesutøvelse. Det er behov for mer kunnskap om studenters erfaringer når ulike profesjonsutdanninger har felles praksisstudier over flere uker. Målet med denne studien var å beskrive studenters erfaringer med tverrprofesjonell samarbeidslæring gjennom en fire-ukers felles praksis.

Tjue studenter fra to sykepleierutdanninger, en ergoterapeututdanning og en vernepleierutdanning samt fem veiledere og fire kontaktlærere deltok. Det ble gjennomført gruppeintervjuer som ble transkribert og analysert med kvalitativ innholdsanalyse.

Fire kategorier som dannet et mønster på utvikling fra «prøvekanin» til pioner, ble avdekket: 1) På ukjent grunn, 2) Nye oppdagelser, 3) Økt innsikt og 4) Læring som gjør en forskjell. Varighet av praksis, refleksjonstid over felles praksiserfaringer samt felles arbeidskrav stimulerte læringen. Veiledere og kontaktlærere hadde en viktig rolle i å legge til rette for felles læringsaktiviteter og felles refleksjonstid.

Tjue studenter fra to sykepleierutdanninger, en ergoterapeututdanning og en vernepleierutdanning samt fem veiledere og fire kontaktlærere deltok. Det ble gjennomført gruppeintervjuer som ble transkribert og analysert med kvalitativ innholdsanalyse.

Fire kategorier som dannet et mønster på utvikling fra «prøvekanin» til pioner, ble avdekket: 1) På ukjent grunn, 2) Nye oppdagelser, 3) Økt innsikt og 4) Læring som gjør en forskjell. Varighet av praksis, refleksjonstid over felles praksiserfaringer samt felles arbeidskrav stimulerte læringen. Veiledere og kontaktlærere hadde en viktig rolle i å legge til rette for felles læringsaktiviteter og felles refleksjonstid.

Kunnskap om studenters erfaringer er av betydning når tverrprofesjonell samarbeidslæring skal implementeres i ulike profesjonsutdanninger.

Nøkkelord: Arbeidskrav, Felles praksis, Hjemmebasert omsorg, Kontaktlærere, Refleksjon, Veiledere

Educational institutions for the health and social professions are responsible for providing professionals who are prepared for interprofessional practice. Knowledge is needed about students’ experiences when they participate in shared practice over a period of several weeks. This study has aimed to describe the students’ experiences with interprofessional learning after four weeks of shared practice.

Twenty students from four undergraduate programmes – occupational therapy, social education and two in nursing – participated, in addition to five supervisors and four ‘contact teachers’, whom the programmes designate to follow students’ progress. We conducted group interviews with the students, supervisors and contact teachers, transcribed the interviews verbatim and applied qualitative content analysis.

We found four categories shaping a developmental pattern of ‘guinea pig to pioneer’: 1) being in unknown territory, 2) new discoveries, 3) increased insight and 4) learning that makes a difference. The duration of practice, reflections on shared experiences and shared assignments stimulated the learning. The supervisors and contact teachers facilitated shared learning situations and time to reflect.

Twenty students from four undergraduate programmes – occupational therapy, social education and two in nursing – participated, in addition to five supervisors and four ‘contact teachers’, whom the programmes designate to follow students’ progress. We conducted group interviews with the students, supervisors and contact teachers, transcribed the interviews verbatim and applied qualitative content analysis.

We found four categories shaping a developmental pattern of ‘guinea pig to pioneer’: 1) being in unknown territory, 2) new discoveries, 3) increased insight and 4) learning that makes a difference. The duration of practice, reflections on shared experiences and shared assignments stimulated the learning. The supervisors and contact teachers facilitated shared learning situations and time to reflect.

Keywords: Assignment, Contact teachers, Home-based care Reflection, Shared practice, Supervisors

(side 227-233)
av Erlend Polden
Sammendrag

I artikkelen fortelles historien om et møte mellom et uforutsigbart og annerledes levesett og et linjedelt byråkrati. Artikkelen forteller om biter av livet til Marte, som er rus­avhengig og psykisk sjuk, og de utfordringene som oppstår i møte mellom henne og hjelpeapparatet rundt henne. Fortellingen om Marte og innsynet i hennes behandling er ment å belyse kompleksiteten som tjenesteapparatet må ta høyde for, og hvor omfattende hjelpebehovet til enkelte er. Artikkelen starter med hvordan førstelinjen i hele- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten fordeler tjenester. Deretter problematiserer jeg bruken av diagnoser som koder og døråpnere for pasienter med omfattende hjelpebehov. Videre beskrives et «typisk» hendelsesforløp når Marte bryter med behandlingen sin og ruser seg og de utfordringene som oppstår for Marte i ettertid. Artikkelen viser hvordan linjedeling i byråkratiet og anvendelsen av diagnosesetting for å utløse tjenester gjør at pasienter med komplekse utfordringer mangler universelle tjenester og et helhetlig hjelpetilbud tilpasset dem.

(side 234-242)
av Torhild Holthe, Anne Lund og Bjørg Landmark
Sammendrag

Et pilotprosjekt i Drammen kommune i 2014−2015 undersøkte hvorvidt velferds­teknologi kunne støtte opp om mestring og selv­stendighet og trygge omgivelsene slik at personer med kognitiv svikt/tidlig fase av demens kunne bo lenger hjemme, med hjemmetjenester.

Fem hjemmeboende personer med kognitiv svikt/demens og deres pårørende ble rekruttert fra to hjemmetjenestedistrikt. Ulike typer velferdsteknologi ble implementert, og evaluert av to forskere hver annen/tredje måned.

Pilotprosjektet varte i 12 måneder. Medarbeidere fra hjemmetjenesten deltok i refleksjonsgrupper der målet var kunnskapsutveksling.

Ved avslutningen av prosjektet deltok seks medarbeidere fra de to hjemmetjenestedistriktene i fokusgruppeintervju. En tema-analyse fant at medarbeidere som hadde deltatt i refleksjonsgrupper mente at informasjon og refleksjon om velferdsteknologiske tiltak økte deres bevissthet knyttet til hensikt og praktisk bruk av teknologi. Det å følge opp teknologien hjemme hos deltakerne og se den i praksis gav verdifull læring.

Lærdommen fra prosjektet er at det er behov for å utbedre dagens praksis, spesielt knyttet til opplæring både av medarbeidere og tjenestemottakere. Tverrfaglig samarbeid og effektiv formidling kan forbedres slik at velferdsteknologiske løsninger blir relevante tidlige tiltak som er tilpasset brukernes behov.

(side 243-254)
av Berit Otnes
(side 259-261)
av Per Gunnar Disch
Sammendrag

Tidsskrift for omsorgsforskning presenterer offentlige dokumenter som vi mener det er viktig for både ledere, mellomledere og utøvere i omsorgstjenestene å ha kunnskap om. Eksempler på dette kan være offentlige utredninger (NOU), meldinger til Stortinget, statlige rundskriv, rapporter fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet o.l. fra de siste årene. Slike dokumenter gir viktig kunnskap til både planlegging, politisk styring og utøvelse av omsorgstjenestene.

Dokumentene vi omtaler her, kan lastes ned fra nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helsetilsynet og Helsedirektoratet. Tekstene som siteres er i stor grad hentet fra de nevnte nettsidene.

Denne artikkelen orienterer om viktige dokumenter som ble presentert i 2016 og 2017.

(side 262-263)
av Bjørg Dale og Rose Mari Olsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon