Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Tor Inge Romøren
Artikler
(side 77-78)
av Kaia Paulsen og Hilde Thygesen
(side 79-84)
av Bjørn Kvaal
Da Alise Thomassen ble spurt om hun ville bli utstyrt med GPS, så de ansatte i hjemmesykepleien kunne vite hvor hun befant seg, var ikke 92-åringen i tvil. Hun ville ...
Sammendrag

Da Alise Thomassen ble spurt om hun ville bli utstyrt med GPS, så de ansatte i hjemmesykepleien kunne vite hvor hun befant seg, var ikke 92-åringen i tvil. Hun ville ikke oppleve å bli liggende hjelpeløs i snøen én gang til.

(side 84-87)
av Bjørn Kvaal
Karins mann dro ut for å spille golf. Seks måneder senere kom han hjem som slagpasient. Karin var hjelpeløs og visste ikke hvor hun skulle begynne for å starte deres ...
Sammendrag

Karins mann dro ut for å spille golf. Seks måneder senere kom han hjem som slagpasient. Karin var hjelpeløs og visste ikke hvor hun skulle begynne for å starte deres nye liv.

(side 88-91)
av Kåre Hagen
Til alle tider har mennesker brukt hjelpemidler til å kompensere for fysiske funksjonsproblemer. Krykker, briller, proteser, rullestoler, rullator og høreapparater er ansett for å være praktiske hjelpemidler. Er det småbarn ...
(side 91-94)
av Jørn Isaksen og Randi Stokke
(side 94-106)
av Nina Jøranson
Sykehjemsbeboere med en demenssykdom som er preget av atferdsendringer, anbefales å bli behandlet med skreddersydde og aktivitetsrettede tiltak i stedet for behandling med psykofarmaka. I denne artikkelen diskuteres hvordan en ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sykehjemsbeboere med en demenssykdom som er preget av atferdsendringer, anbefales å bli behandlet med skreddersydde og aktivitetsrettede tiltak i stedet for behandling med psykofarmaka. I denne artikkelen diskuteres hvordan en nyere aktivitetsform, systematisk ­interaksjon med selroboten Paro, kan være et helsefremmende tiltak for slike sykehjemsbeboere. Artikkelens empiri er hentet fra tre publiserte vitenskapelige artikler fra en intervensjonsstudie med Paro. Studiens funn belyses gjennom en teoretisk modell som beskriver hvordan engasjement utvikles gjennom deltakelse i tilrettelagte miljø­tiltak. Modellen belyser hvordan flere kvaliteter i aktivitetens innhold spilte sammen for å utvikle engasjement. Artikkelen diskuterer hvordan effekter på redusert forekomst av agitert atferd og depresjon kan knyttes til selve aktiviteten, og hvordan deltakelse i aktiviteten kan ha påvirket deltakernes følelser og atferd. Artikkelen konkluderer med at de positive funnene fra studien viser hvordan Paro kan være en skreddersydd og tilrettelagt aktivitet for de som liker Paro, og slik sett være et helsefremmende tiltak.

Nøkkelord

Demens, miljøtiltak, intervensjon, paro, engasjement, sykehjem

How could activity with the seal robot Paro promote health in nursing home residents with dementia?

Nursing home residents with dementia who have behavioral challenges are re­commended tailored activities as first treatment as replacement for psychotropic treatment. This paper deals with whether a novel activity, systematic intervention with the seal robot Paro, could promote health in nursing home residents with dementia. The presented findings are collected from three published research papers from an intervention study with Paro. A theoretical model was applied in order to investigate development of engagement through tailored activities. The model sheds light on how several qualities in the activity interacted to create engagement. In addition, effects on reduced agitation and depression could be explained through the model in terms of how emotions and behavior were affected in the participants. The positive findings from the study seem to underpin Paro as a tailored and feasible activity, which could be regarded as a health promoting activity.

Key words

Dementia, Activity, Intervention, Seal robot, Engagement, Nursing home

(side 106-117)
av Anna Marie Lassen
I Danmark og i de øvrige skandinaviske lande har kommuner i de seneste år arbejdet med at teste og implementere velfærdsteknologier inden for ældre-, handicap- og sundhedsområdet. Udgangspunktet for denne ...
SammendragEngelsk sammendrag

I Danmark og i de øvrige skandinaviske lande har kommuner i de seneste år arbejdet med at teste og implementere velfærdsteknologier inden for ældre-, handicap- og sundhedsområdet. Udgangspunktet for denne artikel er via semistrukturerede forskningsinterviews og en webbaseret spørgeundersøgelse at analysere medarbejderoplevede muligheder og barrierer ved implementeringsprocessen af velfærdsteknologi i en dansk kommune. Artiklen viser konkret, hvordan velfærdsteknologiske løsninger ikke er neutrale elementer i en kommunal praksis, men må anskues som aktanter, der forskyder og ændrer arbejdsrutiner. Den identificerer fem for medarbejderne vigtige elementer i implementeringsprocessen: 1) Ænd­ringer af arbejdsrutiner, 2) Nye faglige værk­tøjer, 3) Nye indsigter og roller, 4) Ledelsesmæssig opbakning og 5) Velfærdsteknologi skal give mening. Artiklen peger således på, at kommunerne i fremtiden ved implementering af velfærdsteknologiprojekter bør have en langt større opmærksomhed på disse elementer. Og derfor bør kommunen i højere grad have for øje, at teknologien har indvirkning på konteksten og vice versa.

Nøgleord

Velfærdsteknologi, implementering, kommunale medarbejdere, arbejdsrutiner

In Denmark and the other Scandinavian countries, municipalities have in recent years tested and implemented welfare technologies in the elderly-, disabled- and health sector. The purpose of this article is to analyze opportunities and obstacles in the implementation process of welfare technology in a Danish municipality through semi-structured research interviews and a web-based survey from an employee perspective. The article shows concretely how welfare technological solutions are not neutral elements in a municipal practice, but must be seen as actants, which shift and change routines. It identifies five elements in the implementation process which are important for the employees: (1) changes of work routines; (2) new professional tools; (3) new insights and roles; (4) management support and (5) welfare technology must make sense. The article thus indicates that in the future the municipalities should pay far greater attention to these elements when they implement welfare technology projects. And therefore, they increasingly need to be aware that technology has an impact on the context and vice versa.

Keywords

Welfare technology, Implementation, Municipal employees, Working routines

(side 117-127)
av Jørn Isaksen, Kaia B. Paulsen, Jim Skarli, Randi Stokke og Line Melby
Hensikten med studien var å undersøke hvilke erfaringer utprøving av velferdsteknologi kan gi hjemmeboende brukere av omsorgstjenester. Studien ble gjennomført i to kommuner i Oppland som deltok i Det nasjonale ...
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med studien var å undersøke hvilke erfaringer utprøving av velferdsteknologi kan gi hjemmeboende brukere av omsorgstjenester. Studien ble gjennomført i to kommuner i Oppland som deltok i Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet (DNV) med fellesprosjektet «Trygg Hjemme». Kommunene har prøvd ut ulike velferdsteknologiske løsninger for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse som bor hjemme. Semi-strukturerte intervjuer med brukere er gjennomført, og resultatene viser at de fleste deltakerne var fornøyde med teknologien, fikk økt mobilitet, følte seg tryggere og mer selvstendige.

Nøkkelord

Velferdsteknologi, kommune, eldre, psykisk utviklingshemming, omsorgstjeneste

What utility might welfare technology provide for dependent people ageing in place? 

The purpose of the study was to examine whether welfare technology can provide a subjective experience of increased confidence and independence in recipients of health and social services living in at home. The study took place in two municipalities of Norway, which participated in the national welfare technology program (DNV). They collaborated on the project “Safe Home”. The municipalities tested out various welfare technological solutions for the elderly and people with different disabilities. We conducted semi-structured interviews with participants in the project when they had been using welfare technology for a period. The results show that most participants were satisfied with the technology, got increased mobility, felt safer and more independent.

Keywords

Welfare technology, Municipality, Older people Care services, Developmental disabilities

(side 127-136)
av Lisbet Grut, Tone Øderud og Silje Bøthun
Personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker kan ha nytte av lokaliseringsteknologi (GPS) for å kunne bevege seg trygt omkring på egen hånd. Denne artikkelen beskriver brukeres refleksjoner over det å ...
Sammendrag

Personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker kan ha nytte av lokaliseringsteknologi (GPS) for å kunne bevege seg trygt omkring på egen hånd. Denne artikkelen beskriver brukeres refleksjoner over det å være bærer av en GPS-enhet. Hvordan opplever de forholdet mellom trygghet og bevegelsesfrihet, og hva er viktig for dem? Knytter de bruken av GPS til det som er viktig i eget liv? Artikkelen bygger på dybdeintervjuer med fem personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker. Det er viktig selv å bestemme når man vil gå ut, hvor lenge man skal være ute, og hvor man skal gå. Å balansere mellom trygghet og bevegelsesfrihet handler om å håndtere risiko knyttet til å være ute alene. Lokaliseringsteknologi kan være et godt hjelpemiddel dersom den støtter brukerens identitet, verdier og ønsker. Mestring kan økes ved grundig opplæring gjennom praktiske øvelser i realistiske situasjoner.

Lokaliseringsteknologi (GPS) griper inn i personers mulighet for å leve et liv med selvbestemmelse og bevegelsesfrihet, og den kan påvirke muligheten for å bevege seg omkring på egen hånd utenfor andres innsyn og kontroll. Teknologien aktualiserer dermed en rekke spørsmål knyttet til autonomi og trygghet. De senere årene har mange kommuner gjennomført prosjekter der de har prøvd ut lokaliseringsteknologi for personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker, og det er høstet lovende erfaringer. Resultatene bygger i alt vesentlig på fagpersoners og pårørendes tilbakemeldinger. I denne artikkelen konsentrerer vi oss om brukernes opplevelser.

Nøkkelord

Demens, Lokaliseringsteknologi, Brukererfaringer

(side 136-144)
av Kaia B. Paulsen, Inger-Ann Vekve, Jørn Isaksen og Jim Åke Skarli
Artikkelen beskriver erfaringene til ansatte i to kommuner som deltok i Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet (DNV) med et felles prosjekt. Formålet er å undersøke erfaringene til de ansatte i et prosjekt ...
Sammendrag

Artikkelen beskriver erfaringene til ansatte i to kommuner som deltok i Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet (DNV) med et felles prosjekt. Formålet er å undersøke erfaringene til de ansatte i et prosjekt der tjenesteinnovasjon, gevinstrealisering og prosessveiledning var sentralt. Artikkelen bygger på datamateriale fra fokusgruppeintervjuer med ansatte på ulike nivå. Skriftlige dokumenter som prosjektplan og møtereferater har vært brukt som bakgrunnsmateriale. I prosjektperioden ble nye systemer og rutiner innført. Man utviklet kunnskap, rutiner og verktøy for kartlegging og tildeling av tjenester der en tok utgangspunkt i brukers behov. Men nye systemer, rutiner og metodikk ble ikke etablert i alle ledd i organisasjonene. De praktiske erfaringene vil bli diskutert med utgangspunkt i en modell fra organisasjonsteori og begrepet «motstand». En helhetlig tilnærming er nyttig ved innføring av velferdsteknologi for å planlegge og dimensjonere ressurser slik at en når målene for et prosjekt. Begrepet motstand kan være et utgangspunkt for å forstå og reflektere over negativitet hos ansatte, og for å kunne håndtere denne.

(side 144-152)
av Lise Amy Hansen, Frida Almqvist, Nils-Otto Ørjasæter og Kaja Misvær Kistorp
Artikkelen beskriver erfaringer fra VIS-prosjektet som ble satt i gang av fire Oslo-bydeler i 2014. Videre presenteres den kvalitative evalueringen av tjenestene rundt velferdsteknologiene Pilly, Mobil trygghetsalarm og Helsesjekk.
Sammendrag

Artikkelen beskriver erfaringer fra VIS-prosjektet som ble satt i gang av fire Oslo-bydeler i 2014. Videre presenteres den kvalitative evalueringen av tjenestene rundt velferdsteknologiene Pilly, Mobil trygghetsalarm og Helsesjekk.

I VIS pekte den kvalitative studien på hvordan teknologi kan føre til egenmestring i hverdagen. Studien viste at teknologien kun er én del av en tjeneste, og at andre faktorer kan være utslagsgivende for hvordan teknologien fungerer. Videre skal tjenesten ikke kun innføres, men vil kreve justeringer for å sikre at teknologien fortsetter å være relevant for brukerne. Velferdsteknologien hadde også effekter utover det tiltenkte formålet, for eksempel ga teknologien en ny forståelse av brukerens egen helse, noe som for flere påvirket egenmestringen og hverdagen.

Utfordringene knyttet til metodeutvikling for evalueringer av velferdsteknologi diskuteres i artikkelen. VIS-prosjektet demonstrerte en potensiell markant rolle for velferdsteknologi i brukernes liv, noe som også vil kreve endringer i bruk av ressurser i helsevesenet. Ved fremtidige tjenester vil brukere også kunne være nye for systemet, og verdien av forebyggende tiltak må kunne inkluderes i evalueringen. Nye metodiske tilnærminger for å studere velferdsteknologi på programnivå kreves.

(side 158-160)
av Helen Berg, Paolo Zanaboni og Rigmor Einang Alnes
Bakgrunn for denne pilotstudien er nasjonale føringer om satsing på hverdagsre­habilitering og velferdsteknologi. Hensikten var å få kunnskap om hvilke erfaringer bruker og fagpersonale fikk ved innføring av videokommunikasjon ...
Sammendrag

Bakgrunn for denne pilotstudien er nasjonale føringer om satsing på hverdagsre­habilitering og velferdsteknologi. Hensikten var å få kunnskap om hvilke erfaringer bruker og fagpersonale fikk ved innføring av videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering. Pilotstudien har et kvalitativt eksplorativt design. Videokommunikasjon ble prøvd ut hos to brukere; fire ganger hos den ene brukeren og én gang hos den andre. Brukere, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier ble intervjuet om sine erfaringer. I tillegg ble data samlet inn ved hjelp av feltnotater. Resultatene kan deles inn i tre områder: 1) nytten av videokommunikasjon, 2) tekniske utfordringer, og 3) suksesskriterier. Både bruker og helsepersonell mente at videokommunikasjon var nyttig fordi det ga alle fagpersoner som var involvert med samme bruker, større mulighet for tverrfaglig samhandling. At bruker og sykepleier sammen fikk tilbakemelding fra fysioterapeut via videokommunikasjon under selve øvelsene, var med på å kvalitetssikre at øvelsene ble utført riktig. Konklusjon: Det kan se ut til at VK kan åpne opp for økt tverrfaglighet og samhandling som kan kvalitetssikre spesifikke tiltak. Utfordringer med teknologien, som vansker med oppkopling, tilgang og bredbåndsbredde, gjør imidlertid at det i dag ikke kan anbefales å ta i bruk mobil VK i hverdagsrehabilitering. Det er behov for tydelige prosedyrer som ivaretar både brukere og helsepersonell i bruken av videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering, og det er behov for samarbeid og støtte fra kommunens IT-tjeneste.

(side 162-163)
av Oscar Tranvåg og Oddvar Førland
Tidsskrift for omsorgsforskning ønsker bidrag til temanummeret «Hva er omsorg?» – et temanummer som skal publiseres som nr. 3/2018.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon