Ikke lenge etter at dette nummeret av Tidsskrift for omsorgsforskning kommer ut, fases førsteamanuensis Oddvar Førland fra Senter for omsorgsforsk­ning inn som ny redaktør. Han er vel kvalifisert for oppgaven. Oddvar er en dyktig fagperson, han har lang fartstid innenfor Senter for omsorgsforskning og var i sin tid en av dem som ivret for at vi skulle etablere et tidsskrift.

Et fagtidsskrift må dekke temaer innenfor et avgrenset forskningsfelt. Det må i tillegg ha en målsetting og noen definerte målgrupper. Forskningsfeltet viser hva redaksjonen ønsker at innholdet skal kaste lys over; det gjør bladet gjenkjennelig. Målsettingen viser ambisjonene, og målgruppen er leserne. Temaer for dette tidsskriftet har vært omsorg og omsorgsarbeid, både betalt (hjelpeapparatet – i offentlig eller privat regi) og ubetalt (familieomsorg og frivillig arbeid). Alle aspekter ved slik virksomhet har vært relevante for oss: Daglig virke, menneskelige relasjoner, omsorgsarbeidets betydning og konsekvenser, organisering, historie, utdanning, finansiering osv.

Målsettingen har vært å bidra til å utvikle omsorgsforskning som et eget fagfelt. Målgruppen har vært forskersamfunnet, ledere innen praksisfeltet, og helse- og omsorgstjenesteforvaltningen i stat og kommuner.

I hvilken grad tidsskriftet er blitt gjenkjennelig og har nådd sin målsetting og sine målgrupper er det ennå for tidlig å avgjøre. I tidsskriftets ånd vil jeg si at dette skal bli til gjenstand for empiriske undersøkelser i tiden som kommer. Men jeg håper vi er på rett vei, og så får det bli opp til den nye redaktøren og hans medarbeidere å justere kursen.

I løpet av seks numre – inkludert dette – har Tidsskrift for omsorgsforskning publisert 31 vitenskapelige artikler, 11 fagartikler, 12 reportasjer og intervjuer og 14 kortere bidrag med relevans for omsorgssektoren. En passe blanding? Vi er først og fremst et vitenskapelig tidsskift, men gjennom temavalg og tilrettelegging av de vitenskapelige artiklene har vi ønsket å nå en bred målgruppe. Derfor har vi også publisert andre typer stoff. Sentrene for omsorgsforskning er vant til å arbeide på denne måten – i spennet mellom forskning og praksis, og mellom omsorgsarbeid og forvaltning.

Redaksjonen og bladets eiere arbeider med å få etablert en elektronisk utgave av Tidsskrift for omsorgsforsk­ning. Vi ønsker samtidig å beholde papirutgaven. Dette er en stor utfordring, ikke minst økonomisk. En elektronisk utgave må komme, først og fremst fordi forskersamfunnet tvinges over i publiseringsformen «Åpen tilgang» («Open access») som betingelse for å motta offentlig støtte til sitt arbeid. «Åpen tilgang» betyr nettbasert publisering. Men vi tror også at mange av våre lesere ønsker dette.

Omsorgsarbeid utføres til beste for hjelpetrengende mennesker. Pårørende og hjelpeapparatet er de viktigste bidragsyterne. Se for deg en et felt med disse tre partene: mottakeren og de to hovedtypene av hjelpere – betalte og ubetalte. Dette er omsorgsforskningens verden. De 31 vitenskapelige artiklene vi har publisert så langt avspeiler dette, men på en litt skjev måte: 22 handler om hjelpeapparatet, bare fire er forankret i hjelpetrengende menneskers verden og tre i nære omsorgspersoners, mens to dekker flere av partene. Mitt ønske for bladets framtid er at omsorgsforskere og de som finansierer dem skal fatte større interesse for annet enn hjelpeapparatet, slik at denne balansen blir bedre. Hvis ikke, vil omsorgsforskningen innsnevres til en omsorgstjenesteforskning.

Redaktøren er også hjelpetrengende, og de som står bi er redaksjonssekretæren, redaksjonsgruppa, redaksjonsrådet og et stort antall fagfeller. Dette er kolleger som uten vederlag gjennomgår innkomne artikler og bidrar til å sikre kvaliteten på det som til slutt blir publisert. Til sammen har 82 kolleger bidratt som fagfeller siden Tidsskrift for omsorgsforskning startet opp.

Jeg vil derfor avslutte med å rette en varm takk til redaksjonssekretæren for en entusiastisk innsats og et godt samarbeid, til redaksjonsgruppa for viktig støtte og konstruktive innspill, redaksjonsrådet for et fruktbart blikk utenfra, og fagfellene for samvittighetsfullt og kompetent arbeid.