Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
(side 1)
av Tor Inge Romøren
Reportasje
(side 2-5)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Studenter og forskere i Bergen skal i 2018 flytte inn i en helt ny helsecampus. Det kan ta omsorgsforskningen ett steg videre.

Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-17)
av Rose Mari Olsen og Jorunn Bjerkan
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Betydningen av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring av helsetjenester er viet stor oppmerksomhet både innen forskning og innen helseforvaltningen. Hensikten med studien var å undersøke holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.

Metode: En kortversjon av Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) ble i 2015−2016 besvart av 160 ansatte i hjemmesykepleien (28 %) i 6 kommuner (totalt 16 enheter) i Midt-Norge. Data ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, t-test og ANOVA i SPSS.

Bakgrunn: Betydningen av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring av helsetjenester er viet stor oppmerksomhet både innen forskning og innen helseforvaltningen. Hensikten med studien var å undersøke holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.

Metode: En kortversjon av Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) ble i 2015−2016 besvart av 160 ansatte i hjemmesykepleien (28 %) i 6 kommuner (totalt 16 enheter) i Midt-Norge. Data ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, t-test og ANOVA i SPSS.

Resultat: Andel enheter med modent sikkerhetsklima (modent= 60 % av medarbeiderne gir skår ≥75) var 31,3 %, mens 68,8 % hadde et modent teamarbeidsklima. Gjennomsnittskår (på en skala fra 1−100) på sikkerhetsklima var 72,3, på teamarbeidsklima 79,1 og på oppfatning av ledelsens fokus på pasientsikkerhet 62,0. Gruppen med lengst erfaring fra arbeidsplassen skåret signifikant høyere på både sikkerhetsklima og teamarbeidsklima enn de med kortere ansettelsesforhold. På oppfatning av ledelsens fokus på pasientsikkerhet skåret gruppen med lav utdanning høyere enn den med høy utdanning, og gruppen med lengst erfaring fra arbeidsplassen skåret høyere enn den med kortere erfaring.

Konklusjon: Studien indikerer at en betydelig andel av hjemmesykepleien kan ha en forhøyet risiko for uønskede hendelser grunnet «umodent» sikkerhets- og/eller teamarbeidsklima. Det er behov for mer forskning på pasientsikkerhetskultur og holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.

Safe Enough? A Quantitative Study of Health Care Providers’ Attitudes towards Patient Safety in Home Health Care

Background: The importance of patient safety and quality improvements in health care is given considerable attention in both research and policy. The aim of this study was to investigate patient safety attitudes amongst health care providers in home health care.

Method: 160 home health care providers (28 %) from six municipalities (16 units in total) in Mid-Norway answered a short form of the Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) during 2015–2016. Data was analysed by descriptive statistics, t-test, and ANOVA, using SPSS.

Background: The importance of patient safety and quality improvements in health care is given considerable attention in both research and policy. The aim of this study was to investigate patient safety attitudes amongst health care providers in home health care.

Method: 160 home health care providers (28 %) from six municipalities (16 units in total) in Mid-Norway answered a short form of the Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) during 2015–2016. Data was analysed by descriptive statistics, t-test, and ANOVA, using SPSS.

Results: Proportions of units reporting a mature Safety climate (i.e. at least 60 % of the respondents in the unit scored ≥75) was 31.3%; while the proportions reporting mature Teamwork climate were 68.8%. Mean scale scores (on a scale from 1 to 100) for respondents were 72.3 on Safety climate, 79.1 on Teamwork climate, and 79.1 on Perceptions of management. Providers with the longest experience in the workplace scored significantly higher both on Safety climate and Teamwork climate, than providers with shorter experience. On Perception of management, the providers with lower education scored significantly higher than providers with higher education, and providers with longest experience in the workplace scored significantly higher than providers with shorter experience.

Conclusion: The study indicates that a considerable proportion of home health care may have ahigh risk for adverse events caused by immature Safety- and/or Teamwork climate. There is a need for more research on patient safety culture, and patient safety attitudes amongst health care providers in in home health care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 18-26)
av Magnus Jegermalm og Gerdt Sundström
SammendragEngelsk sammendrag

Anhörigomsorg är i Sverige vanlig och möjligen ökande. Med tre undersökningar över tio år med befolkningsdata om omsorgsgivande beskriver vi detta och hur olika omsorgskällor överlappar för mottagaren. Huvudintrycket är att de ofta får flera olika slag av omsorg – huvudsakligen från släkt och offentlig omsorg – sett från givarens horisont. Undantaget är de som vårdar partner eller annan i det egna hushållet, den enda grupp som ofta står ensam och som ger omfattande omsorg. De utgör dock en liten grupp av alla omsorgsgivare. Vi kritiserar förenklande demografiska resonemang om minskande potential för anhörigomsorg.

Nyckelord

Omsorg, anhörigvård, offentlig omsorg, Sverige

The Swedish Panorama of Care: The Carers´ Perspective

Family care in Sweden is extensive and possibly expanding. We use representative surveys with caregivers to describe panoramas of care for different recipients. Various types of care often overlap: Other family are the most frequent auxiliary carers, but there is also rather big overlap with public services, and especially for help to someone with extensive needs in another household. Partner carers and others who care for someone in their own household – often for many hours – stand out as a rather isolated but comparatively small group. The article also criticises oversimplified use of demography which suggests a weakened potential for family care.

Keywords

Family care, Public services, Home Help, Care giver, Sweden

Vitenskapelig publikasjon
(side 27-37)
av Ole Petter Askheim, Jan Andersen og Ingrid Guldvik
SammendragEngelsk sammendrag

Innovasjoner i den offentlige velferdssektoren er risikofylte. Problemene er ofte sammensatte og kompliserte, og det kan være vanskelig å forutse negative effekter. Ved radikale innovasjoner vil risikoen øke ved at uforutsigbarheten blir større. I artikkelen analyserer vi utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som en radikal sosial innovasjon. I BPA stilles autoritetsforholdet mellom tjenesteytere og tjenestebrukere på hodet ved at brukerne skal styre ordningen. Vi stiller spørsmålet om hvilken skjebne BPA som en brukerinitiert radikal innovasjon har fått etter som den har blitt en del av den offentlige velferdspolitikken, og hvordan offentlige myndigheter har forholdt seg til ordningens «radikalisme». Det empiriske grunnlaget er en studie av offentlige dokumenter fra starten av 1990-tallet og fram til i dag, og en case-studie av implementeringen av BPA i ti kommuner. Samlet framstår et flertydig bilde. På den ene siden kan det sees klare tendenser til at offentlige myndigheter søker å stramme til ordningen gjennom ulike «reaktive» virkemidler. Andre utviklingstrekk kan på den annen side bidra til at ordningens særpreg beholdes og sikres, men samtidig kan måten endringene implementeres på bidra til å underminere BPAs særpreg.

Nøkkelord

Sosial innovasjon, brukerinitiering, statlig politikk, kommunal implementering, flertydig utvikling

When the Service Users Innovate – User-Controlled ​Personal Assistance as a Social Innovation

Summary Innovations in the public welfare sector are risky. The problems are often complex and negative effects can be difficult to foresee. When the innovations are radical, the risks will increase since the unpredictability is even greater. The article gives an account of user-controlled personal assistance as a radical social innovation in a Norwegian context. It raises the question of what happens to an innovation in which the authority relations between the service provider and the user are turned upside down in many ways, when it becomes a part of the public welfare policy. How do the public authorities meet the risks that user-controlled assistance as a radical innovation represents? The empirical basis is a study of public documents from the early 1990s until today and a case study of the implementation of user-controlled personal assistance in 10 municipalities. The overall picture is mixed. On the one side, there are distinct tendencies that the public authorities attempt to restrict the arrangement by “reactive” means. Other developmental traits might contribute to the preservation of the arrangement’s distinctive character, but at the same time, the way user-controlled personal assistance is implemented will decide whether the arrangement’s distinctive features will be secured.

Key words

Social innovation, User-initiated, Public policy, Municipal implementation, Mixed picture

Statistikk
(side 38-39)
av Kirsti Rosenvold Bruun
Sammendrag

Norske kommuner har de siste tiårene opplevd å få et stadig økende omfang av lovpålagte oppgaver gjennom desentralisering av tjenester og nye helsereformer. Med økt press på budsjettene er det naturlig at helse- og omsorgstjenesten, som den største budsjettposten, får ekstra oppmerksomhet i kommunene. Her skal vi se på noen mulige effekter av dagens finansierings­system for sykehjem og hjemme­tjenester.

Artikler
(side 40-47)
av Nelli Øvre Sørensen
Sammendrag

Resumé Fra 2013 til 2015 gennemførte jeg i samarbejde med Storm P. Museet to workshopforløb for ældre ensomme mennesker. Det overordnede mål var at mindske ældres ensomhedsfølelse ved at etablere et socialt fællesskab om en meningsfuld aktivitet – et rum uden for sundhedssystemet. Deltagerne bidrog til erindringsmateriale med egne fortællinger om deres liv på Frederiksberg, en nabokommune til København.

I begge workshopforløb blev der udført observationsstudier af sociale relationer mellem deltagerne. I samme periode blev deltagerne interviewet enkeltvis om deres hverdagsliv. I interviewene blev det synligt, at alle deltagere oplevede stor ensomhed og tomhed i livet. Deltagerne gav udtryk for, at fællesskabet med andre ældre om erindringsarbejdet på museet formindskede deres ensomheds- og tomhedsfølelse. Deltagelse i gruppen gav dem glæde, og de oplevede alle, at de som personer betød noget både for de andre i gruppen og for museets arbejde. Ved at deltage i arbejdet fik de nyt livsindhold, og deres livsmod øgedes.

Nøgleord

Ældres ensomhed, erindringsarbejde på museum, kultur og sundhedsfremme

(side 48-54)
av Arne H Eide, Aud-Elisabeth Witsø og Kjersti Vik
Sammendrag

Begrepet deltagelse er ikke nytt i helse- og omsorgslitteraturen, men det erkjennes at involvering av pasienter og brukere har vært begrenset, og at kompleksiteten knyttet til økt deltagelse for brukere og pasienter til dels har blitt oversett. Denne artikkelen formidler innsikter fra åtte artikler fra et forskningsprosjekt med målsetting å utvikle kunnskap om hvordan eldre som mottar kommunale hjemmetjenester, handler og deltar i dagliglivet, og hvordan personalet arbeider for å støtte den enkeltes deltagelse. Studien ble gjennomført i en bykommune og en landkommune i Midt-Norge og omfattet intervjuer med 10 eldre tjenestemottakere, en spørreundersøkelse blant 155 eldre tjenestemottakere, og i alt fem fokusgrupper med 30 helsearbeidere. Studien viste at deltagelse forstås ulikt blant tjenestemottakere og tjenesteytere, at tjenestene til hjemmeboende eldre kan bidra til passivisering, og at fleksibilitet og individuell tilpasning er nødvendig for at tjenestene i større grad skal bidra til økt deltagelse blant de som mottar tjenester i hjemmet. Å bygge en felles forståelse av deltagelse blant eldre, pårørende og helsearbeidere er dermed en viktig oppgave.

Nøkkelord

Deltagelse, hjemmetjenester, tjenestemottakere

(side 55-63)
av Sølvi Linde og Thomas Owren
Sammendrag

Sentrale formål for helse- og omsorgstjenester er å ivareta tjenestemottakeres helse og verdighet, og bidra til likeverd og en tilværelse i fellesskap med andre. Frivillighetsprinsippet står sterkt, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes og gjennomføres i samarbeid med tjenestemottaker. Men noen ganger kommer disse hensynene i konflikt. Det gjenspeiles for eksempel i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9, som kan hjemle tvang overfor personer med utviklingshemming for å avverge vesentlig skade. Men også i situasjoner som ikke gir hjemmel for tvang kan det stå hensyn på spill som setter tjenesteytere i krevende dilemmaer. I noen tilfeller har tjenestemottakere med kognitiv svikt ikke nok innsikt i konsekvensene av det de tar til uttrykk for til at de kan sies å gjøre informerte valg. I artikkelen drøfter vi fire konkrete eksempler fra tjenester til personer med utviklingshemming der tjenesteytere velger å ta i bruk «insisterende praksiser» – det vil si at de griper inn i tjenestemottakers selvbestemmelse på måter som ikke vil regnes som tvang. Drøftingen viser at det å skille mellom viljesuttrykk og informerte valg kan bli vesentlig hvis tjenesteytere skal avstå fra urettmessig påvirkning, men samtidig oppfylle tjenestemottakeres rett til forsvarlige tjenester. Det peker også på at det kan være behov for å betone dette skillet sterkere i lovregulering av inngrep i utviklingshemmedes selvbestemmelse. Dilemmaene vi skisserer opptrer også i tjenesteyting til andre pasienter og brukere med svekket kognitiv funksjon, som personer med demens og noen personer med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusvansker. På grunnlag av drøftingen av fire eksempler på insisterende praksis, skisserer vi noen generelle kompetansebehov som kan følge av behovet for å skille mellom viljesuttrykk og informerte valg hos tjenestemottakere.

Nøkkelord

Utviklingshemming, helse- og omsorgstjenester, informert valg, uformell tvang, insisterende praksis

Omsorgspolitikkens ABC
(side 64-66)
av Per Gunnar Disch
Sammendrag

Tidsskrift for omsorgsforskning vil i de kommende numrene presentere offentlige dokumenter som vi mener det er viktig for både ledere, mellomledere og utøvere i omsorgstjenestene å ha kunnskap om. Eksempler på dette kan være offentlige utredninger (NOU), meldinger til Stortinget, statlige rundskriv, rapporter fra Helsetilsynet og Helse­direktoratet o.l. fra de siste årene. Slike dokumenter gir viktig kunnskap til både planlegging, politisk styring og utøvelse av omsorgstjenestene.

Dokumentene vi omtaler her, kan lastes ned fra nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helsetilsynet og Helsedirektoratet. Tekstene som siteres, er i stor grad sakset fra de nevnte nettsidene.

Denne første artikkelen orienterer om viktige dokumenter som ble presentert i 2015, og som fortsatt er svært aktuelle.

Teori og praksis
(side 67-70)
av Kristin Jeppestøl
Sammendrag

Eldre som mottar hjemmesykepleie eller bor i sykehjem, har et stort behov for oppfølging av helsetilstanden, fordi de har mange sykdommer og bruker mange legemidler. Sykepleiere og helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten har et særlig ansvar for oppfølging av eldre og for å igangsette tiltak ved forverring av deres helsetilstand. Legemiddelbehandling kan bedre helsetilstand og livskvalitet, men kan også påføre eldre en rekke legemiddelrelaterte problemer. Dette kan påføre eldre betydelig sykelighet, økte utgifter for samfunnet og for tidlig død. Både forskning og tilsyn viser at sykepleiere kan ha utilstrekkelig kompetanse til å følge opp legemiddelbehandling. Det kan være uklarhet om hvordan og hva som skal observeres og rapporteres både av virkninger og bivirkninger. Noen ganger har ikke leger tilstrekkelig tid til å følge opp behandlingen på en god måte. Observasjon av legemiddelbehandling lar seg vanskelig utføre hvis pleiepersonalet har manglende kunnskap om hvordan legemidler virker generelt, og på eldre spesielt. I tillegg fokuseres det ofte ikke på denne oppfølgingen, fordi andre praktiske oppgaver må gjennomføres for å dekke pasienters grunnleggende behov.

Aktuell forskning
(side 71-72)
av Bjørg Dale og Rose Mari Olsen
Forskerintervju
(side 73-74)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon