Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 169)
av Tor Inge Romøren
Reportasje
(side 172-175)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Er det mulig å kåre landets beste kommune innen eldreomsorg? Still spørsmålet til Gunvor Opdal. Hun fikk livsgleden tilbake da hun fikk plass på sykehjemmet i Overhalla.

(side 176)
av Bjørn Kvaal
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 177-188)
av Henning Øien, Tor Iversen, Marit K. Helgesen og Arild Schou
SammendragEngelsk sammendrag

Et hovedmål i samhandlings­reformen er å styrke det forebyggende helsearbeidet i kommunehelsetjenesten, blant annet fordi dagens helsetjeneste kritiseres for å prioritere ressurskrevende og spesialisert behandling fremfor å forebygge helseproblemer. I denne artikkelen spør vi om samhandlingsreformen har ført til økt fokus på forebyggende helsearbeid i kommune­helsetjenesten, og vi evaluerer om fallforebyggende tiltak, som et utvalg av kommuner utviklet som en oppfølging av samhandlingsreformen, har en sammenheng med hoftebruddsinsidens (antall nye tilfeller per år). Ved hjelp av en spørreunder­søkelse finner vi at 119 kommuner har utviklet fallforebyggende tiltak. Ved å benytte data om hoftebruddsinsidens på kommunenivå fra Norsk pasientregister (NPR) finner vi at årlig hoftebruddsinsidens i kommuner som har gjennomført slike tiltak, etter samhandlingsreformen har gått ned med 0.09 hoftebrudd per 1 000 innbyggere relativt til kommunene som ikke har gjennomført slike tiltak. Sammenhengen er ikke statistisk signifikant. Når vi ser på hoftebruddsinsidens fordelt etter kjønn, finner vi at årlig hoftebruddsinsidens for kvinner har gått ned signifikant, mens det for menn er en positiv, men usikker, sammenheng.

Nøkkelord

Forebyggende helsearbeid, fallforebyggende tiltak, hoftebrudd

A main aim of The Coordination Reform is to strengthen preventive health care in municipal health and care services. In this article we ask whether The Coordination Reform has led to an increased focus on preventive health care, and we evaluate whether measures to prevent falls among elderly, as selected municipalities developed as a follow up of the Coordination Reform, have an association with the hip fracture incidence rate (number of new cases per year). Using a questionnaire, we find that 119 municipalities have developed fall prevention measures. Using data on hip fracture incidence at the municipal level from Norwegian Patient Register (NPR), we find that the annual hip fracture incidence in municipalities that have implemented such measures has decreased by 0.09 hip fractures per 1000 inhabitants compared to the municipalities that have not implemented such measures. The relationship is not statistically significant. When we look at the hip fracture incidence by gender, we find that the annual hip fracture incidence for women has decreased significantly, whereas for men there is a positive but uncertain relationship.

Keywords

Preventive health care, falls among elderly, hip fracture

Vitenskapelig publikasjon
(side 189-201)
av Marianne Brattgjerd og Rose Mari Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn og hensikt: Det siste tiåret har flere sykehjem i Norge innført en tiltaksplan, Liverpool Care Pathway (LCP), som skal bidra til kvalitetssikring av pleie og omsorg ved livets slutt. Sykepleiere har en viktig rolle i omsorgen til døende pasienter, både som samarbeidspartnere i behandlingsteamet rundt pasienten, og gjennom den daglige oppfølgingen med pasient og pårørende. Hensikten med denne studien var å utforske hvilke erfaringer sykepleierne har med bruk av LCP i omsorgen for døende pasienter i sykehjem. Metode: Kvalitativt design med fenomenologisk tilnærming. Det ble gjennomført intervju med elleve sykepleiere ansatt ved sykehjem. Data ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultat: Sykepleiernes erfaringer med LCP kan sammenfattes i to hovedtema med tilhørende deltema: «LCP bidrar til god omsorg ved livets slutt» («Se hele pasienten», «Være i forkant», «Lindre, ikke overbehandle», «Se og involvere pårørende» og «Sikre kontinuitet i pleien») og «Utfordringer knyttet til bruken av LCP» («Vanskelig å diagnostisere pasienten som døende», «Problematisk dokumentasjon», «Rigid tiltaksplan krever bruk av skjønn» og «Vanskelig å oppnå kontinuitet i samarbeid med lege»). Konklusjon: Studien viser at sykepleiere møter flere utfordringer knyttet til bruken av LCP. Likevel opplever de at LCP bidrar til en verdig og forsvarlig omsorg for døende pasienter i sykehjem.

Nøkkelord

Terminalomsorg, palliasjon, sykehjem, sykepleiere, intervju

Background and aim: Over the past decade, several nursing homes in Norway have implemented an integrated care plan, Liverpool Care Pathway (LCP), in order to ensure the quality of care at the end of life. Nurses have an important role in caring for dying patients, both as partners in treatment team around the patient, and through the daily follow-up care of patients and their relatives. The aim of this study was to explore nurses’ experiences of using the Liverpool Care Pathway in end-of-life care in nursing homes. Method: A qualitative design with a phenomenological approach. Interviews were conducted with eleven registered nurses working in community nursing homes. Data was analysed by systematic text condensation. Results: Nurses experiences of using LCP can be summarized in two main themes with several subthemes: “LCP contributes to good care at the end of life” (“To see the whole patient”, “To be ahead”, “To relieve, not cure”, “To see and involve relatives” and “To ensure continuity of care”), and “Challenges related to the use of LCP” (“Difficult to diagnose the patient as terminal”, “Problematic documentation”, “Rigid integrated care plan requires use of discretion”, and “Hard to achieve continuity in collaboration with physician”). Conclusion: The study shows that nurses face several challenges related to the use of LCP in nursing homes. Yet, they experience that LCP contributes to a dignified and proper end-of-life care for the patient.

Keywords

Terminal care, palliative care, nursing home, nurses, interview

Vitenskapelig publikasjon
(side 202-211)
av Elin H. Aarø Strandli, Kirsti Skovdahl, Øyvind Kirkevold og Heidi Ormstad
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Det er behov for meningsfulle dagaktivitetstilbud for personer med demens, og alternative og fleksible former for avlastning for pårørende. Inn på tunet kan være et slikt tilbud, men det er behov for mer kunnskap knyttet til pårørendes erfaringer med tilbudet. Hensikt: Å få kunnskap om ektefellers/samboeres opplevelser av Inn på tunet − et dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personer med demens. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming med bruk av dybdeintervjuer av syv ektefeller/samboere til personer med demens, som deltar i Inn på tunet-modellen. Data er analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Ektefeller/samboere opplever Inn på tunet som et helsefremmende tilbud for personen med demens og for seg selv. Tilbudet oppleves å tilrettelegge for identitetsfremmende aktiviteter for personen med demens. Videre opplever ektefeller/samboere at personen med demens trives med tilbudet, og selv opplever de tilbudet som avlastende. Konklusjon: Basert på ektefeller/samboere-opplevelser, fremstår Inn på tunet som et helsefremmende tilbud, både for personen med demens og for ektefellene/samboerne selv, og kan således være et godt tilbud i fremtiden, når omsorgssektoren skal møte de forventede utfordringer knyttet til demensomsorg.

Nøkkelord

Identitetsfremmende tilbud, mestring, nytte, trivsel, avlastning

Background: There is need for meaningful day care programme for persons with dementia, as well as an alternative and more flexible form of relief for relatives. The Care Farm programme may offer such services, but there is also the need for more knowledge about relatives’ experiences with the programme. Objective: To build on the knowledge of how spouses/partners experience a Care Farm programme. Method: Using a qualitative approach, a total of seven in-depth interviews were conducted on spouses / partners of persons with dementia participating in the Care Farm model. Data was analyzed using qualitative content analysis. Result: The spouses/partners experienced the Care Farm programme as health promoting, both for themselves and the person with dementia. The program is perceived to facilitate activities that promote identity. The spouses/partners also perceived that the persons with dementia showed satisfaction with the Care Farm programme. Finally, the spouses/partners experienced the programme as relieving. Conclusion: Based on the spouses/partners’ experiences, the Care Farm programme appears to be health promoting, both for the person with dementia and their spouses/partners. Thus, the Care Farm model may be a good measure for future practices, as the care sector strives to meet challenges related to dementia care.

Keywords

Identity Promotional offers, mastery, utility, satisfaction, relief

Vitenskapelig publikasjon
(side 212-221)
av Kari Jokstad, Bjørg Th. Landmark, Solveig Hauge og Kirsti-Iren Skovdahl
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig, målrettet og tidsbegrenset og skjer i brukerens hjem og nærmiljø. Det er begrenset kunnskap om eldres opplevelser og erfaringer med hverdagsrehabilitering

Hensikt: Å beskrive og utforske eldre personers erfaringer med hverdagsrehabilitering

Design og metode: Studien har et kvalitativt, beskrivende design med en induktiv tilnærming. Det er gjennomført individuelle, semistrukturerte intervjuer (n=5) som ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse.

Funn: Funnene viser at det er mulig å starte en vellykket rehabiliteringsprosess selv om tro på egne muligheter og ressurser er begrenset i starten av rehabiliteringen. Brukernes tro på egne muligheter og ressurser styrkes ved at teamet stiller krav samtidig med at det gir støtte. Et dynamisk samspill som bygger på balanse mellom krav og støtte synes å bidra til at brukerne kommer inn i en positiv spiral hvor de opplever mestring som fremmer rehabiliteringsprosessen.

Konklusjon: En personsentrert tilnærming med utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg?» inviterer brukeren til å formulere egne mål.  I tillegg til å utfordre holdninger og tankesett hos brukere og personale, utfordrer det også de tradisjonelle rammene for kommunehelsetjenesten.

Nøkkelord kvalitative intervjuer, personsentret tilnærming, tverrfaglige team, hjemmeboende

Background: Reablement is a multidisciplinary, goal-oriented, time-limited, home-based rehabilitation working method. Limited research on older adults’ experiences with reablement exists.

Aim: To describe and explore older adults’ reactions to and experiences with reablement.

Design and method: This study is based on a qualitative, descriptive design with an inductive approach. A qualitative content analysis has been applied to individual semi-structured interviews (n = 5).

Results: The results demonstrate that it is possible to start a successful rehabilitation process applying the reablement method although the users’ faith in their own capabilities and outlooks to success in the beginning are limited. The users’ confidence in their own capabilities is strengthened when the team sets requirements and at the same time provides support. The dynamic interaction between requirements and support seems to bring the users into a positive spiral in which they experience a sense of achievement, further encouraging the rehabilitation process.

Conclusion: A person-centered approach based on the question “What is important to you?” invites the users to formulate their own goals. In addition to challenging the attitudes and mindsets of the users and staff, this question also challenges the traditional framework for the municipal home care services.

Keywords qualitative interviews, enablement, person-centered approach, multidisciplinary teams, home-dwelling

Vitenskapelig publikasjon
(side 222-231)
av Jorunn Bjerkan, Une L. Hallem og Hildfrid V. Brataas
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenester (IPLOS) er et nasjonalt helseregister. Kommunehelsetjenesten er fra 2006 pålagt å kartlegge bistandsbehov hos alle som søker om eller mottar pleie- og omsorgstjenester. I 2012 gjennomførte en kommune i Midt-Norge dialogseminar og undervisning om fire IPLOS-variabler som ansatte hadde rapportert som særlig vanskelige å kartlegge. Hensikten med denne studien var å belyse hvordan IPLOS-kartlegging forstås og praktiseres blant personell som deltok på seminaret. Metode: Fortolkende kvalitativ studie med data fra tre fokusgrupper gjennomført tre–fire måneder etter seminaret. Resultater: Tema «IPLOS-kartlegging som utfordrende praksis» omfatter to undertema: Undertema «Læring og forståelse» omhandler seminar som læringsarena, kvalitet i IPLOS-registreringen og vanskelige variabler. Undertema «Praktisering av IPLOS-kartlegging» omhandler plikt til kartlegging, tid til kartlegging og samarbeid om kartlegging. Konklusjon: Undersøkelsen peker på et klart behov for tilrettelegging for ansattes erfaringslæringsprosesser over tid. Det er også behov for mer forskning om effektiv kartlegging, og for videreutvikling av helse- og omsorgssektoren som læringsarena.

Nøkkelord

Helsetjeneste, individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenester, kartleggingskompetanse, kartleggingspraksis, kvalitativ studie

Summary Background: Individual-based statistics for nursing and care (IPLOS) is a national health registry in Norway. Municipal health services are from 2006 imposed to map assistance needs of all individuals applying for or receiving services. In 2012, one municipality conducted seminars about variables the employees reported challenging to map. The purpose of this study was to elucidate understanding and practice of IPLOS mapping among personnel who have participated in seminars on four IPLOS variables considered difficult to map. Method: Interpretive qualitative study based on data from three focus groups conducted three to four months after the seminars. Results: The theme, «IPLOS mapping as challenging practice», includes two sub-themes. Sub-theme «Learning and understanding» deals with seminar as an arena for learning, quality in IPLOS registration, and difficult variables. Subtheme “Practicing IPLOS mapping» deals with the obligation to map, time to do the mapping, and cooperation on mapping. IPLOS mapping quality was difficult, but endeavored. Follow up after seminars was missing. Conclusion: Findings point out personnel’s need of experiential learning processes over time, thus recommended facilitated. There is a need for more research on effective assessment. Further, there is a need for development of primary care as an arena for learning.

Keywords

Health services, Individual-based statistics for care services, mapping competence, mapping practice, qualitative study

Vitenskapelig publikasjon
(side 232-240)
av Mai Camilla Munkejord
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for innvandrernes økende andel og betydning i det profesjonelle helse- og omsorgsarbeidet i alle deler av landet, er vår kunnskap om denne gruppen fortsatt begrenset. Denne artikkelen analyserer dybdeintervjuer med 17 innvandrere i Finnmark med vekt på relasjonelle aspekter i deres fortellinger om å arbeide som helse- og omsorgsarbeidere. Migrantene legger vekt på sin evne til å håndtere en ny arbeidssituasjon og til å etablere trygghet og tillit i nære relasjoner til ulike brukere, hvorav noen etter hvert fremstår nesten som familiemedlemmer. Informantene legger også vekt på at de føler seg respektert av kolleger og ledelse. Materialet som helhet kan således tolkes som en mestringsfortelling som peker på helse- og omsorgssektoren som en potensielt særlig egnet arena for inkludering av innvandrere.

Nøkkelord

Omsorg, migrasjon, profesjonelt helse- og omsorgsarbeid, relasjoner til pasienter, inkludering

Despite immigrants’ increasing share and importance in professional care work in all parts of Norway, our knowledge of this group remains limited. This article makes a contribution to this emerging field, drawing on data from an in-depth qualitative study with 17 immigrants working as professionals in the healthcare sector in Finnmark. Focusing on relational dimensions in the migrants’ stories about working in this sector, the article shows that several of the informants emphasize that they are able to establish confidence and trust in their relationships to different users, some of whom eventually become almost like family members. The migrants also stress that they feel respected by colleagues and leaders at the work place.

Keywords

Care, migration, professional care workers, relationships with care recipients

Vitenskapelig publikasjon
(side 241-251)
av Reidun Ingebretsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i en økning i eldre innvandrere her i landet. Mange som kom som arbeidsinnvandrere, har blitt eldre og møter sin alderdom i Norge. Befolkningen blir i økende grad preget av mangfold. Idealer om individuell tilrettelegging og verdighet i helse- og omsorgstjenesten gjelder alle. Hva trengs for å utvikle gode tjenester for eldre innvandrere?

Artikkelen bygger på egen forskning om eldre innvandreres situasjon i omsorgstjenesten, med særlig vekt på en studie av eldres, pårørendes og ansattes erfaringer ved demens og erfaringer med aldrende kvinner med innvandrerbakgrunn om «Livsmot og mismot». Metodene som benyttes, er hovedsakelig kvalitative intervjuer individuelt og i fokusgrupper. Resultatene viser betydningen av lett tilgjengelige tjenester, kartlegging av barrierer for hjelpsøking, individuell tilrettelegging, og samspill mellom familieomsorg og offentlige tjenester. Konklusjonen er at for å motvirke barrierer for hjelpsøking, er det stort behov for kunnskap om demens og psykiske plager blant eldre innvandrere, og informasjon om tilbud og tjenester. Individuell tilrettelegging fordrer kjennskap til den enkeltes bakgrunn, vaner og tradisjoner. For å skape et godt samspill mellom familieomsorg og offentlige tjenester trengs gjensidig informasjon, dialog og forventningsavklaring.

Nøkkelord

Eldre innvandrere, helse- og omsorgstjenester, familieomsorg, demens, psykisk helse, barrierer for hjelpsøking

This paper is based on research on elderly immigrants’ situation in Norway and the ideals and regulations to give everybody in need individually adapted services with respect and dignity.

The author’s research on the situation of elderly immigrants in the health and care services in Norway is reviewed, with a special focus on dementia and mental health. The methods used are mainly qualitative with individual interviews and focus groups. Central results points to availability of services and barriers to help seeking, individually adapted services, and cooperation between caregiving from next of kin and formal services. A conclusion is that there is a great need of more knowledge about dementia and mental health problems, and information on and availability of services. To give service with dignity, the staff of health and care services need to know about the elderly immigrants’ life histories, their habits and traditions, clarify expectations and facilitate cooperation with the next of kin.

Keywords

Elderly immigrants, health and care services, family care, dementia, mental health, barriers to help seeking

(side 252-259)
av Lise Cecilie Kleppe
SammendragEngelsk sammendrag

Holisme, eller helhetssyn som det gjerne oversettes til på norsk, er et fremtredende profesjonelt ideal for profesjonsutøvere, som sykepleiere og sosialarbeidere. Det er enighet om at profesjonell praksis skal være helhetlig, og vi forholder oss til det som om vi er enige om hva det betyr. Artikkelen prøver å nærme seg idealet ved hjelp av ulike analytiske perspektiver: et profesjonsetisk, et organisatorisk og et kritisk profesjonsteoretisk perspektiv, og til slutt et maktperspektiv. Analysen viser at begrepet fylles med ulik mening avhengig av hvilket perspektiv vi har på det, og at det dermed også blir viktig på ulike måter med henvisning til ulike begrunnelser. Det blir umulig å ta stilling til om det er et ideal vi skal strekke oss etter, og på hvilken måte, hvis vi ukritisk forholder oss til det som om vi alle er enige om hva det skal bety.

Nøkkelord

Helhetssyn, profesjoner, idealer, ansvar

Summary Holism holds a central place among the ideals of social workers, nurses and others working in the helping professions. There is widespread agreement that all forms of professional praxis should be holistic. Using different analytic framings, this article directs its attention to exploring what is actually entailed by holism in practice. The analyses employs four perspectives: one drawing on professional ethics; another using organizational theories; a third drawing on professional critiques and a final one focusing on power. These interrogations of holism as a signifier reveal that it takes on different meanings depending on the perspective employed to view and to understand it. The difficulties in defining what is meant by holism revealed by these analyses indicate that it is impossible to reach agreement about what is entailed by this ideal. These findings suggest that uncritical acceptance of this ideal for professional practice needs to be avoided until such time it becomes clear what exactly is meant by holism.

Keywords

Holism, professions, ideals, responsibility

Teori og praksis
(side 260-263)
av Gunilla Martinsson
Sammendrag

Vi starter her en ny artikkelserie om viktige praktiske oppgaver personalet i omsorgstjenesten kan stå overfor. Vi inviterer eksperter til å skrive om dem og gi oss oppdatert kunnskap om hvordan man kan håndtere ulike situasjoner. Serien egner seg godt til samtaler og intern undervisning på arbeidsplassen.

Aktuell forskning
(side 264-265)
av Rose Mari Olsen og Bjørg Dale
Sammendrag

I dette nummeret presenterer vi for første gang nyere forskningslitteratur av spesiell interesse for omsorgtjenesten. Dette blir en fast spalte i numrene framover, og den skrives av medlemmer av tidsskriftets redaksjonsgruppe.

Forskerintervju
(side 266-267)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Hvert nummer av Tidsskrift for omsorgsforskning inneholder et intervju med en forsker, vanligvis en som nylig har avsluttet et doktorgradsarbeid med et tema innen omsorgsforskning. Vi stiller åtte spørsmål - de samme til alle. Hensikten er at leserne skal få kjennskap til ny og relevant forskning, og til hvordan forskere arbeider.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon