Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Tor Inge Romøren
Reportasje
(side 3-6)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

I Stryn samarbeider elever fra helsefag og dataelektro om å lage morgendagens omsorgsteknologi. For Hauk Øren (18) er interessen for å finne gode løsninger ekstra stor, etter at bestefaren hans fikk demenssykdom.

(side 7)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Ute på fjorden haler de inn fersk torsk, før den tilberedes hjemme på bo- og servicesenteret. Blir det i tillegg servert multebærsuppe, er som regel dagen full av gamle minner og gode smaker.

(side 9-11)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Var det ikke børstet av snø på trappa, så sjekket naboen om alt sto bra til med huseieren. Slik lærte den unge kommunelegen på Smøla mye om frivillig arbeid. Nå mener Magne Nylenna at dugnad må bli en bærende del av omsorgsarbeidet i Norge.

Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 12-23)
av Trine Klette, Tormod Kleiven, Mary H. Kalfoss, Liv Halvorsrud og Jenny Owe
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen utforskes omsorgsfenomenet i lys av ulike faglige perspektiver, henholdsvis diakoni, tilknytningsteori, sykepleie og livskvalitetsforskning. Hensikten er å bidra til å utdype og klargjøre fenomenet med særlig tanke på det økende behovet for tverrfaglig samarbeid på ulike områder. Vi har benyttet beskrivelser av omsorg som henholdsvis en menneskelig tilstand, et moralsk imperativ/ideal, et mellommenneskelig forhold og en terapeutisk intervensjon for å tydeliggjøre sammenfall og ulikheter mellom perspektivene. Gjennom litteraturstudier og en reflekterende tilnærming til materialet kom vi fram til at det eksisterer flere og til dels overraskende fellestrekk mellom de valgte perspektivene.

Emneord: omsorg, sykepleie, diakoni, tilknytning, livskvalitet

This article explores the phenomenon of care as seen from the following disciplinary perspectives: diaconia, attachment theory, nursing and quality of life research. The purpose is to elaborate and clarify this phenomenon with particular regard to the increasing need for interdisciplinary cooperation in various fields. We have used descriptions of care respectively as a human condition, a moral imperative/ideal, an interpersonal relationship and a therapeutic intervention for clarifying the convergence and differences between the perspectives. Through literature studies and a reflective approach to the material, we have come to the conclusion that there exists numerous and sometimes surprising similarities between the perspectives.

Keywords: Care, nursing, diaconia, attachment, quality of life

Vitenskapelig publikasjon
(side 24-36)
av Ole Petter Askheim
SammendragEngelsk sammendrag

Samproduksjon (co-production) framstår i dag som et grunnleggende virkemiddel i utviklingen av framtidas velferdstjenester. Partnerskap, samarbeid og samspill mellom tjenesteytere og tjenestebrukere, men også familie, frivillige organisasjoner, nettverk og sivilsamfunn, står i fokus. Her i landet har tenkningen særlig fått gjennomslag i diskusjonene om framtidas politikk og tjenesteutvikling på omsorgsområdet. På samme måte som i reklamen for kinderegg lover samproduksjonstenkningen å oppfylle tre ønsker samtidig. For det første vil tjenestene bli mer demokratiske. De vil videre få høyere kvalitet, og samproduksjonen vil bidra til at velferdsstaten opprettholder sin bærekraft. Med utgangspunkt i omsorgsfeltet diskuteres følgende spørsmål i artikkelen: Er det for det første underliggende spenninger i samproduksjonstenkningen som er underkommunisert, og stilles det for det andre for store forventninger til hvilke utfordringer samproduksjonen kan løse? Det konkluderes med at i en debatt om samproduksjonens plass i utviklingen av framtidas omsorgstjenester, må slike problemstillinger løftes fram.

Nøkkelord: samproduksjon, omsorg, målsettinger, spenninger

Co-production as the Kinder Egg of the welfare sector.

Co-production is today seen as a prominent means in the development of future welfare services. Partnership, cooperation and interaction between service users and service providers, but also families, voluntary organizations, networks and the civil society, are included. In Norway, co-production particularly has been influential in the discussions about the future policy and service development in the area of care. In the same way as in the advertising for the chocolate Kinder Egg, co-production promises to fulfil three wishes at the same time. Firstly, the services will turn out to be more democratic. Further, they will obtain higher quality and thirdly, co-production will help the welfare state maintain its sustainability. With basis in the care field, the following questions will be discussed in the article: Firstly, are there any fundamental tensions in the co-production ideology, which have not been placed on the agenda? Secondly, are there any exaggerated expectations to what challenges co-production can solve? The conclusion is that in a debate about the role of co-production in the future care services such issues must be brought forth.

Keywords: Co-production, care, objectives, tensions

Vitenskapelig publikasjon
(side 37-46)
av Helene Hald og Bjørg Dale
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn og hensikt: Å mestre daglige aktiviteter etter utskrivelse fra sykehus kan innebære mange utfordringer for eldre mennesker. Hensikten med denne studien var å belyse ergoterapeuters erfaringer med å legge til rette for aktiviteter for eldre pasienter i overgangsfasen fra sykehus til eget hjem.

Metode: Studien har et kvalitativt design. Åtte ergoterapeuter, fire som var ansatt på sykehus og fire i kommunal hjemmetjeneste, ble intervjuet. Kvalitativ innholdsanalyse ble anvendt i analysen av de transkriberte intervjutekstene.

Funn: Analysen av intervjuene resulterte i tre hovedkategorier: «Å legge til rette for aktivitet og mestring på individnivå», «Muligheter i pasientens fysiske og sosiale omgivelser» og «Samhandling mellom tjenestenivåer». Et overordnet hovedtema var «Å finne balansen mellom pasientens behov og organisatoriske hensyn i en sårbar og kompleks overgangsfase».

Konklusjon: Ergoterapeuter er oppmerksomme på utfordringer og muligheter når det gjelder å fremme mestring av daglige aktiviteter hos eldre personer som utskrives fra sykehus til eget hjem.

Nøkkelord: Daglige aktiviteter, ergoterapi, mestring, utskrivelse, kvalitativ metode.

The balance between patients’ needs and organizational considerations

Occupational therapists’ experiences related to older patients in transition from hospital to own home

Background and aim: To cope with daily activities after discharge from hospital may represent several challenges for older people. The aim of this study was to illuminate occupational therapists’ experiences of promoting activities for older patients who are in transition from hospital to own home.

Method:

Findings: Three main categories emerged from the interviews: «to facilitate for activities and coping on an individual level», «potentials in the patient’s physical and social environments» and «interaction between service levels». A main theme was «to find a balance between patients’ needs and organizational considerations in vulnerable and complex transitions».

Conclusion: Occupational therapists are aware of challenges, and potentials, to promote coping in daily activities for older people discharged from hospital to own home.

Keywords: activities of daily living, occupational therapy, coping, hospital discharge, qualitative method.

Vitenskapelig publikasjon
(side 47-58)
av Bjørg Aspenes Sjøbø, Sønneve Teigen, Herdis Alvsvåg og Oddvar Førland
SammendragEngelsk sammendrag

Hvilken betydning har forebyggende hjemmebesøk? En kvalitativ studie av eldre menneskers erfaringer.

Bakgrunn: Det finnes en omfattende forskningslitteratur knyttet til helseeffekter av forebyggende hjemmebesøk til eldre, men det etterlyses mer kvalitativ forskning for å forstå hvilken betydning tilbudet har for de eldres hverdag.

Hensikt: Hensikten med studien var å utforske eldre menneskers erfaringer med forebyggende hjemmebesøk, spesielt rettet mot betydningen selve besøket hadde for dem.

Metode: I studien anvendes kvalitativ metode med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Det ble gjort 15 semistrukturerte intervju. Tolv informanter var gifte, tre var enker. Analysen av materialet var eksplorerende og deskriptiv, og det ble foretatt systematisk tekstkondensering.

Resultat: Funnene i studien viste at forebyggende hjemmebesøk har vært en positiv erfaring for de deltakende eldre, selv om noen av dem i utgangspunktet ikke så behovet for besøket. Analysen resulterte i fire hovedtema: 1. Vage forventninger, 2. Å oppleve seg sett, 3. Nyttige råd og påminnelser, 4. Å oppleve økt trygghet etter å ha fått en kontaktperson i kommunen.

Konklusjon: Studien viser at hensikten med forebyggende hjemmebesøk ikke ble oppfattet av de eldre eller var for utydelig i sitt budskap. Likevel ble besøkene erfart som anerkjennende og nyttige

Nøkkelord: Helse- og omsorgstjenester i kommuner, helsefremmende arbeid, forventninger

Title: What is the significance of preventive home visits? A qualitative study of older people’s experiences.

Background: Extensive quantitative research literature related to health effects associated with preventive home visits (PHV) already exists However, more qualitative research in order to understand the significance of PHV on the lives of the elderly has been lacking.

Purpose: The purpose of the study was to explore the elderlies´ experiences related to PHV, especially related to the importance of the visit for them. Method: We employed a qualitative method using a phenomenological-hermeneutic approach. Fifteen semi-structured interviews were conducted. Twelve of the informants were married, while three were widows. The analysis of the material was exploring and descriptive, and we used systematic text condensing.

Results: The results of the study show that PHV had been a positive experience for the participating elderly, even though some of them initially did not see the usefulness of the visit. The analysis resulted in four main themes: 1. Vague expectations, 2. The experience of being seen, 3. Useful advice and reminders, and 4. The experience of increased safety through the assignment of contact person from the municipality.

Conclusion: The study shows that the elderly have not understood the purpose of PHV or information has been unclear. Despite this, the visits were seen as affirming and useful. Having a person at the municipality to contact in the future also added a feeling of safety.

Keyw​ords: Municipal health care services, health promotion, expectations

Statistikk
(side 59)
av Nina Beate Andfossen og Marianne Sundlisæter Skinner
Artikler
(side 60-65)
av Henrik Holm
Sammendrag

Hos ethvert menneske møter vi et nærvær. Hvor­dan kan vi tilnærme oss nærvær som nærvær? Stiller nærværet oss overfor filosofiske og etiske utfordringer? I hele denne artikkelen tas leseren med på en betraktning over et bilde som er lett å forestille seg: En eldre dame sitter hjemme i stolen sin. Jeg har valgt den eldre damen som bilde fordi det rett og slett ikke skjer så mye. Vi beskriver ingen aktivitet. Vi blir heller henført til nærværet som nærvær ved å forestille oss den eldre damen som sitter i en stol i hjemmet sitt. Målet med hele artikkelen er å gi en impuls til hvordan vi kan tilnærme oss nærværet som omsorgspersoner.

(side 66-67)
av Tor Inge Romøren
Artikler
(side 70-74)
av Rose Mari Olsen og Tor Inge Romøren
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon