Jeg vil slå et slag for å lese offentlige dokumenter. Ikke alle slags, selvsagt. Men for dem som er engasjert i omsorgstjenestene, enten som forskere, ledere eller praktikere, er et øye for de viktigste publikasjonene fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Helsetilsynet viktig. De definerer tjenestenes rammebetingelser, dvs. dens økonomi, regelverk, nye tiltak – eller nye ordninger man kan forvente blir satt i verk innen overskuelig framtid.

Men det gjelder å velge sin lesning med omhu. Selv prioriterer jeg Statsbudsjettet, offentlige utredninger («NOU-er») på feltet, og Stortingsmeldinger. De er lett tilgjengelige via de ulike myndighetenes hjemmesider og kan nås med noen tastetrykk. Det er i seg selv en revolusjon sammenliknet med den gangen vi måtte ringe Statens forvaltningstjeneste og bestille papireksemplarer som kom i posten.

Mange offentlige dokumenter er omfangsrike. Men alle har også et sammendrag, og de fleste er søkbare. Gjennom sammendragene får man essensen og kan evt. orientere seg videre i kapitler som er av spesiell interesse. Og ved å søke i Statsbudsjettet på f.eks. omsorgsforskning, kommer man rett på sak, om det er dette emnet man er interessert i.

Budsjettdokumenter, NOU-er og Meldinger kan være ganske informative, og de gir ofte gode oversikter over emner de behandler, både over utviklingen og status per i dag. På sitt beste kan slike dokumenter fungere som lærebøker om offentlige velferdstjenester. De som skriver er som regel engasjerte, kunnskapsrike og velmenende byråkrater med lang erfaring. De har – og må ha – et blikk for hele landet. Det gir perspektiver vel verdt å ta med seg i de mange lokale kontekstene tjenesteapparatet utfolder seg i.

Denne våren kom det flere dokumenter av stor betydning for rammebetingelsene til helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Den er en oppfølging, aktualisering og konkretisering av stortingsmeldingen fra et par år tilbake: Meld St 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg.

Meld.St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet inneholder regjeringens forslag til videreutvikling av denne tjenesten. Dersom Stortinget slutter seg til dem (følg meldingen på www.stortinget.no står det på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmeside!) vil de kunne få store konsekvenser for omsorgstjenestenes arbeid og organisering.

Det kanskje viktigste nyere offentlige dokumentet med betydning for omsorgstjenestens rammebetingelser framover kommer imidlertid ikke fra Helse- og omsorgsdepartementet, men fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Meld.St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Den legger fram forslag til en dyptgripende endring av kommunestrukturen i Norge og antyder dermed også de nye, ytre organisatoriske rammebetingelsene helse- og omsorgtjenesten i kommunene kan komme til å få.

En nasjonal helse- og sykehusplan skal legges fram for Stortinget denne høsten, og når dette leses, er den kanskje kommet. Den vil også kunne berøre omsorgstjenesten i kommunene, om enn indirekte.

Var jeg deg, ville jeg startet med årets statsbudsjett – eller «stasbudsjettet» som mange sier, særlig budsjettvinnerne kanskje? Det inneholder alt: Et sammendrag av alle relevante nyere meldinger og planer på de ulike politikkområdene, en omtale og dokumentasjon av utviklingen, og en oversikt over hvor mye hovedaktørene for de ulike offentlige oppgavene får å rutte med i kroner og ører i 2016. Men hold deg til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon. Det er mer enn nok.

God lesning!