Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 82-83)
av Tor Inge Romøren
Reportasje
(side 85-87)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Sigrun Ziener (76) ble overrasket og glad da 12-åringene spurte om hun ville fortelle om sitt liv. Men at det skulle bli til en bok med stive permer hadde hun ikke drømt om.

(side 89-91)
av Av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Da damen i 80-årene fikk besøk i stua si av fire studenter innen fysioterapi, ergoterapi, sykepleie og medisin, kunne hun fortelle én gang om sine fysiske plager. De kommende helsearbeiderne fikk felles informasjon og kunne sammen foreslå behandlingsopplegg.

Redaktørens hjørne
(side 95-97)
av Tor Inge Romøren
Vitenskapelig artikkel
(side 98-106)
av Christopher Bratt og Heidi Gautun
SammendragEngelsk sammendrag

En rekke undersøkelser har avdekket mangler og ulikheter i eldreomsorgen. Derfor diskuterer sentrale helsemyndigheter hvorvidt det skal innføres en bemanningsnorm som skal gjelde alle norske sykehjem. I denne artikkelen drøfter vi om det er mulig å tallfeste en norm for bemanning i sykehjem, slik det er tenkt med en bemanningsnorm. Vi bruker data fra en spørreundersøkelse i 2014 blant Norsk Sykepleieforbunds tillitsvalgte (N = 242) i sykehjem i 150 kommuner. Vi finner store variasjoner i antall sykepleiere og ansatte med annen helsefaglig bakgrunn som er satt opp i turnus i forhold til antall beboere, både mellom sykehjem og mellom samme type avdelinger. Samtidig er det store variasjoner i hva informantene oppfatter som nødvendig bemanning, også innen samme slags avdeling. Avvik fra nødvendig bemanning skyldes i stor grad sykefravær. Vi konkluderer med at dagens variasjon i planlagt bemanning og hva tillitsvalgte oppfatter som en forsvarlig bemanning sett i forhold til pasienters behov, ikke gir føringer for en bemanningsnorm som skal tallfeste bemanning i sykehjem. God bemanning sikres trolig heller gjennom at planer for bemanning på det enkelte sykehjem tar hensyn til normalt og forventet sykefravær.

Stikkord: Bemanning, aldersinstitusjoner, Norge

Several recent studies have shown deficiencies in elderly care. Consequently, Norwegian health authorities are considering the introduction of an explicit norm for the number of staff who should be at work in nursing homes. In this article, we investigate whether it is possible to quantify a norm for staffing in nursing homes. We use data from a survey in 2014 among representatives from the Norwegian Nurses Organisation (N = 242) in nursing homes in 150 municipalities. Data show substantial variations in the plans for staffing relative to the number of residents. These variations are not only present between nursing homes, but also between the same kinds of nursing home departments. Moreover, the representatives’ own views on acceptable staffing vary considerably, even within the same kind of department. At the same time, departments are often understaffed due to sick leave. We conclude that the variation in planned staffing and representatives’ views on optimal staffing cannot provide guidelines for a staffing norm meant to quantify staffing relative to the number of residents in nursing homes. Instead, appropriate staffing can by ensured by plans taking into consideration that sick leave is normal and expected.

Keywords: Staffing, elderly institutions, Norway

(side 108-118)
av Trude Brita Nergård
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på en kvalitativ studie hvor målet har vært å undersøke (1) Hvor mye hjelp etnisk norske voksne barn yter til sine foreldre, (2) Hva slags hjelp de gir, og (3) Motivasjonen for å hjelpe. 32 personer mellom 40 og 50 år ble intervjuet, like mange menn som kvinner. Analysen er organisert som tematiske fortellinger rundt de tre hovedspørsmålene. Resultatene viser at intervjupersonene er positive til å stille opp for foreldrene, og at de også gjør det. Når behovet for hjelp øker, øker innsatsen. Hjelpen som ytes er hoved­sakelig av praktisk karakter, og den er mer preget av å være sporadisk enn jevn. Ingen utfører pleieoppgaver, og svært få kan tenke seg å gjøre det, selv om behovet for slik hjelp skulle oppstå. Motivasjonen for å hjelpe er kjærlighet og et ønske om «å gi noe tilbake». Men plikt er også en viktig drivkraft. Når kjærligheten ikke strekker til som motivasjon, er det plikten informantene lener seg på.

Nøkkelord: Hjelp, omsorg, voksne barn, gamle foreldre, intergenerasjonelle relasjoner

The article is based on a qualitative study. The aim was to examine: (1) the amount of assistance that ethnic Norwegians’ «adult children» provide for their parents, (2) what type of assistance they provide, and (3) their motivation for assisting. Thirty-two persons in their 40s, an equal number of men and women, were interviewed. The analysis is organized as thematic narratives around the three main questions. The results show that the interviewees are positive toward providing assistance to their parents, and also do so. When the need increases, so does the effort to assist. The help provided is mainly practical and tends to be given sporadically rather than regularly. No one assists their parents with personal care, and hardly anyone is willing to do so, even if the need for such help should arise in the future.

The motivation for assisting parents is compassion and the wish to respond to what they have received through their upbringing. The feeling of obligation is also important. When love is not sufficient as motivation, it is this obligation the informants fall back on.

Keywords: Assistance, caregiving, adult children, old parents, intergenerational relations

(side 119-130)
av Oddvar Førland, Randi Skumsnes, Sønneve Teigen og Bjarte Folkestad
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Forebyggende hjemmebesøk til eldre (FHB) har fått økende helsefaglig og helsepolitisk oppmerksomhet de seneste årene. Det eksisterer internasjonalt en omfattende forsk­ning omkring tjenestetilbudets effekt og betydning for målgruppene, men vi vet lite om hvordan tilbudet sprer seg i en kommunekontekst.

Metode: Alle norske kommuner ble kontaktet med spørsmål om å besvare et spørreskjema om utbredelse og innhold av FHB. Disse svarene ble koblet med andre data om kommunene hentet fra Statistisk sentralbyrå og andre kilder.

Resultater og konklusjon: Utbredelsen av FHB i norske kommuner har økt fra 8 % i 2003 til 24 % i 2013. Halvparten av nyetableringene foregikk mellom 2010 og 2013. Resultatene tyder på at FHB spredte seg først lokalt og regionalt gjennom ildsjeler og samhandling mellom kommuner, særlig i store, mellomstore og sentrale kommuner. Funnene indikerer at kommuner med lite økonomisk slingringsmonn i større grad enn rike kommuner ser seg nødt til å tenke nytt, forebyggende og helsefremmende, men mer forskning om denne sammenhengen er påkrevet. Sterkere nasjonale føringer og retningslinjer for FHB vil sannsynligvis komme til å framstå som en tydeligere faktor for spredning og utbredelse i årene som kommer.

Background: Preventive home visits to older people (PHV) in Norway have received increased attention as a matter of health policy during recent years. Internationally, there is extensive research about the effects of the service and its importance for the users, but we know little about prevalence, diffusion processes and dissemination among municipalities.

Method: Every Norwegian municipality was contacted and asked to answer a questionnaire about the prevalence and content of PHV. These answers were linked to other data about the municipalities, retrieved from data collections associated with Statistics Norway.

Results and conclusion: The prevalence of PHV has increased from 8% in 2003 to 24% in 2013. Half of the start-ups of PHV took place between 2010 and 2013. The results indicate that PHV first spread locally and regionally through local enthusiasts and cooperation among municipalities, especially large and medium-size, and centrally located municipalities. The results indicate that municipalities with little financial wiggle room to a greater extent than financially wealthy municipalities, have to think health prevention, health promotion and innovative. Strong national recommendations and guidance for PHV will probably be an important factor in the future spread of PHV.

(side 131-144)
av Marianne Sundlisæter Skinner
SammendragEngelsk sammendrag

Fra 1. januar 2016 skal kommunalt akutt døgnopphold (KAD) være etablert i alle landets kommuner. Målet med artikkelen er å klassifisere akuttenhetene i hovedmodeller og belyse hvordan kommunene har nyttiggjort seg handlingsrommet de har fått i forbindelse med etableringen av KAD. Artikkelen bygger på funn fra en undersøkelse av søknader om tilskudd til etablering av KAD mottatt i Helsedirektoratet i tilskuddsperioden 2012–2015. Det er et betydelig mangfold i hvordan kommunene velger å organisere tilbudet. Akuttenhetene varierer når det gjelder organisering av legetjenesten, størrelse og lokalisering. Artikkelen identifiserer åtte overordnede KAD-modeller og tre modeller for legetjenesteorganisering. Ved hjelp av oversettelsesteori settes det søkelys på hvordan KAD som organisasjonsoppskrift har blitt omsatt til praksis i landets kommuner. Resultatene viser at de fleste kommunene har brukt en reproduserende modus når de har oversatt de to første elementene av organisasjonsoppskriften – interkommunalt samarbeid og lokalisering, mens nesten samtlige kommuner har brukt en modifiserende modus i oversettelsen av legetjenestedelen av oppskriften. Kommunenes bruk av en modifiserende modus i oversettelsen av KAD som organisasjonsidé til organisatorisk praksis tilskrives hovedsakelig oppskriftens vage og implisitte karakter.

The Coordination Reform requires all the municipalities in Norway to establish emergency bed units by 2016. The aim of this article is to provide a classification scheme of municipal acute bed units and examine how the municipalities have utilized the flexibility they have been given in the implementation of the units. The article is based on a study of the grant applications by 361 municipalities from 2012–2015. The results show that there is considerable diversity in the way in which the units are organised. They vary according to size, location and doctor services. Eight models of acute bed units and three models of organisation of doctors’ services are identified. Using translation theory, the article evaluates how the acute bed units as an organisational recipe have been translated into practice. The analysis shows that the majority of the municipalities have utilized a reproductive mode when translating the two first elements of the recipe: intermunicipal cooperation and location, while nearly all the municipalities have entered a modificatory mode in forming their doctor services. The municipalities’ use of the modificatory mode is mainly ascribed to the organisational recipe’s vague and implicit character.

(side 145-153)
av Sylvi Flateland, Trine Marie Nesheim, Anne-Brit Riiser og Ulrika Söderhamn
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Forskning som fokuserer på overflytting av pasient fra spesialist- til kommunehelsetjenesten er viktig for den videre sykepleieoppfølgingen i kommunen.

Hensikt: Å belyse sykepleiestudenters erfaringer med hvordan sykepleiere praktiserer informasjonsutveksling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste ved overflytting av pasienter, og hvordan utskrevne sykehuspasienter blir tatt imot og fulgt opp av sykepleier i kommunehelsetjenesten de første dagene etter ankomst.

Metode: Studien har et kvalitativt design, med individuelle intervju med ti studenter fra en bachelorutdanning i sykepleie i Sør-Norge. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av manifest og latent innholdsanalyse.

Funn: Den skriftlige sykepleiesammenfatningen fra sykehuset kunne være mangelfull. Tidspunktet for pasientens ankomst til kommunen var uforutsigbart, både for pasient og for sykepleier i kommune. Mottak og oppfølging av pasienten i kommune kunne være preget av sykepleiere som signaliserte tidspress, men også av sykepleiere som tok seg god tid.

Konklusjon: Koordinering mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste trenger større fokus. De to ulike kontekstene må få større forståelse for hverandres organisatoriske betingelser, og det må utarbeides retningslinjer for å sikre gode pasientforløp.

Nøkkelord: Informasjonsutveksling, kvalitativ innholdsanalyse, pasientforløp, sykepleie 

Background: Research focusing on the transfer of patients from hospital to community health care is important.

Aim: To shed light on nursing students’ experiences of how they practice the information exchange between the hospital and community health care in connection with the transfer of patients, and how these are received and followed up by nurses in community health care the first days after arrival.

Method: The study has a qualitative design. Individual interviews were conducted with ten students from a bachelor’s education in nursing. Data were analyzed using manifest and latent content analysis.

Findings: The written nursing summary from the hospital could be inadequate. The time for the patient’s arrival was unpredictable for both the patient and the community nurse. Both the reception and follow-up of patients in community health care could be characterized by nurses who signaled time pressure, but also by nurses who took their time with the patients.

Conclusion: The coordination between hospital and community health care needs greater focus, and guidelines must be developed to ensure good patient pathways.

Keywords: Information exchange, nursing, patient pathways, qualitative content analysis 

Statistikk
(side 154-155)
Fagartikkel
(side 162-166)
av Per Gunnar Disch
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon