Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Reportasje
(side 3-7)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Kjell løfter varsomt hønene ut av buret og inn i varmen i fjøset på gården. Han stryker dem, klemmer og sier på gjensyn. Hønene skal på vinterferie. Kjell håper de kan møtes igjen til våren på Namsos helsehus. Slik skal det ikke gå.

Intervju
(side 9-11)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

Når har pleie- og omsorgsfeltet nok ansatte og penger til å kunne legge bort stoppeklokka og bruke den tiden de ønsker hos pasienten? Professor i helseøkonomi mener det i stedet må forskes på hva som er «godt nok», og hvordan ansatte bør utføre nye oppgaver.

(side 13-16)
av Bjørn Kvaal
Sammendrag

For å få mest mulig ut av hver omsorgskrone bør kommuner samordne sine omsorgstiltak, og uten at tjenestene er organisert som små selvstendige resultatenheter.

Redaktørens hjørne
(side 17)
av Tor Inge Romøren
Vitenskapelig artikkel
(side 18-26)
av Edith Roth Gjevjon
SammendragEngelsk sammendrag

Kontinuitet er en forutsetning for kvalitet i helsetjenestene våre, og et politisk og faglig mål. I denne artikkelen diskuteres kontinuitetens vilkår, og mulighetene for å oppnå kontinuitet i hjemmesykepleien med bakgrunn i tre vitenskapelige og empirisk baserte artikler. Artiklene beskriver en mangel på kontinuitet med hensyn til personkontinuitet og informasjonskontinuitet, og at ledere i hjemmesykepleien må gjøre motstridende prioriteringer som går på bekostning av kontinuitet. Utfordringer for kontinuitet som er knyttet til hjemmesykepleiens natur beskrives og diskuteres. Til slutt diskuteres ulike muligheter for å oppnå kontinuitet i hjemmesykepleien. Det argumenteres for at ikke alle pasienter har like stort behov for personkontinuitet, og at det derfor er behov for fleksibilitet med hensyn til når, og hvem ledere og fagpersonale reduserer antallet helsepersonell til. Fleksibel personkontinuitet fordrer stabil informasjonskontinuitet. Systematisk og strukturert dokumentasjon i pasientjournalen er avgjørende for å sikre kontinuitet uavhengig av grad av personkontinuitet. Ledere må gjøre bevisste og begrunnede valg og prioriteringer for å sikre kontinuitet og kvalitet i hjemmesykepleien.

Nøkkelord: Hjemmesykepleie, kontinuitet, kvalitet, prioritering, organisering

Continuity of care is a prerequisite for quality of care, and is recognized as a goal by policy makers and health personnel. On the basis of three published research papers, preconditions and possibilities for attaining continuity of care in home healthcare are discussed in this article. The three research papers describe a lack of continuity regarding interpersonal and informational continuity of care, and managers making contradictory priorities at the expense of continuity of care for patients. Challenges to continuity of care in the realm of home healthcare, in addition to present possibilities of attaining continuity in this context, are described and discussed. Flexibility concerning interpersonal continuity, that is, who needs interpersonal continuity and when it is needed, is necessary, because patients do not have equal needs or challenges. Flexibility in interpersonal continuity, however, requires stability in informational continuity. Systematic and structured nursing documentation is necessary to ensure a certain degree of continuity of care, regardless of the degree of interpersonal continuity. Managers should make deliberate choices and priorities, to ensure continuity and quality in home healthcare.

Keywords: Home healthcare, continuity of care, quality of care, prioritization, organization

(side 27-37)
av Grethe Eilertsen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Mange slagrammede opplever betydelige utfordringer i forhold til endringer i sin livssituasjon. Kvalitative, longitudinelle studier av rehabiliteringsprosessen fra pasientens perspektiv er sparsomme. Til tross for at eldre kvinner utgjør en stor og økende andel slagrammede, er det lite kunnskap om deres særskilte opplevelser og utfordringer.

Mål: Å belyse eldre kvinners livsprosjekter og betydningen disse hadde for dem i rehabiliteringen etter slag.

Design og metode: Studien har et prospektivt, longitudinelt case-studie design der seks kvinner, 68-82 år, rammet av slag for første gang ble rekruttert fra to slagenheter. Hver deltager ble dybdeintervjuet 12-14 ganger, totalt 78 intervjuer. De fleste intervjuene ble gjennomført i kvinnenes hjem. Analysen er forankret i Gadamers filosofiske hermeneutikk.

Resultater: Kvinnenes anstrengelser for å videre­føre og omforme sine livsprosjekter utgjorde en vesentlig del av rehabiliteringen. Kroppslige forandringer medførte gjennomgripende endringer i opp­levelsen av seg selv og mulighetene for livsutfoldelse.

Konklusjon: Livsprosjektene omhandlet personlige fortolknings– og verdirammer som gav rehabiliteringen og omstillingsprosessen retning og drivkraft. Hjerneslaget forårsaket dyptgripende og vedvarende endringer, men betydningen av endringene var avhengig av i hvilken grad de vanskeliggjorde kvinnenes livsprosjekt.

Nøkkelord: Mestring, eldre, kvinner, hermeneutisk analyse, kvalitative intervjuer, longitudinell

Background: Several stroke patients face serious challenges in their lives. Few qualitative longitudinal studies have examined the rehabilitation process from the patient’s perspective. Despite the fact that older women are a sizeable group having strokes, little knowledge is documented about their specific experiences and challenges.

Aim: To illuminate old women’s life projects and the significance they ascribed these in rehabilitation following a stroke.

Design and method: The study has a prospective, longitudinal, case-study design, comprising six women aged 68–82 suffering from first-time strokes, recruited from two stroke units. Each participant was interviewed in-depth 12–14 times during the first two years. Most interviews took place in their homes. Gadamer’s philosophical hermeneutics informed the analyses.

Results: The women’s efforts to carry on and rebuild their life projects constituted an essential part of their rehabilitation. The experience of the altered body led to fundamental changes in their experience of themselves and possible ways of living.

Conclusion: Life projects concerned personal frames of interpretation and values, which directed and motivated the women’s rehabilitation. The stroke caused fundamental and sustained changes, but the meaning of the changes depended on the extent they hampered the women’s life projects.

Keywords: Coping, old, female, hermeneutical analyses, qualitative interviews, longitudinal 

(side 38-46)
av Siri Ytrehus
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for et godt utviklet velferdssystem i Norge og en positiv inntektsutvikling blant eldre, finnes det fortsatt en betydelig gruppe eldre som har inntekt under lavinntektsgrensen. Denne studien baserer seg på kvalitative samtaleintervjuer med 24 eldre med lav inntekt. Studien er gjennomført blant eldre som mottar bostøtte. De eldre opplevde at den dårlige økonomien begrenset dem på mange områder. De eldre hadde det helt nødvendige, men hadde vanskeligheter med å greie utgiftene og opplevde situasjonen som svært vanskelig. Den dårlige økonomien fikk betydning på mange livsområder og i særdeleshet på muligheten til deltakelse på aktiviteter og ulike sosiale sammenhenger utenfor hjemmet. Unntaket var de av deltakerne som hadde familie som støttet dem økonomisk. Avslutningsvis peker artikkelen på behov for økt oppmerksomhet i helse- og omsorgstjenesten på de eldre med lav inntekt og behovet for helhetlige tilnærminger som tar hensyn til samspillet mellom de helsemessige, sosiale, økonomiske og materielle aspektene.

Nøkkelord: Eldre, fattigdom, lavinntekt, familie

Despite a well-developed welfare system in Norway and positive income development among the elderly, we still find a significant group of elderly people with incomes below or near the poverty line. This study is based on qualitative interviews with twenty-four elderly people with low incomes. The study was conducted among elderly people who received housing allowance. The study shows that these elderly people felt that the low income limited them in many ways. They had difficulties coping with their economic situation and thought it was hard to manage, preventing them from participating in activities and various social events outside the home. The exceptions were the participants with family supporting them financially. Finally, the article points out the need for increased attention in the welfare services to elderly people with low incomes and the need for holistic approaches focussing on the interaction between health, social, economic and material resources.

Key words: Elderly, low income, poverty, family 

Statistikk
(side 47)
av Tor Inge Romøren
Sammendrag

Omsorgsarbeid handler om mennesker. Men i forskningen trenger vi også tallene. I Tidsskrift for omsorgsforskning vil vi presentere statistikk som – direkte eller indirekte – er relevant for omsorgssektoren. Vi begynner med to figurer fra en ganske ny publikasjon fra Statistisk sentralbyrå: «Dette er Norge 2014».

Fagartikler
(side 48-61)
av Berit Otnes
Sammendrag

Denne artikkelen beskriver og analyserer utviklingen av de kommunale omsorgstjenestene gjennom de siste 20 årene basert på tall fra offentlig statistikk. Veksten har vært betydelig. Antall tjenestemottakere har økt fra 186 000 til nesten 223 000, dvs. 20 prosent. Antall årsverk har økt fra rundt 70 000 til 133 000, en økning på 90 prosent Utgiftene økte fra 32 til 66 milliarder kroner, det er en økning på 100 prosent. I den samme perioden har det vært store endringer i tilbudet av tjenester og i alderssammensetningen blant tjenestemottakerne. Over 40 prosent av utgiftene går nå til å finansiere tjenester til personer under 67 år.

Følgende trender presenteres særskilt:

• Boliggjøring: Færre i institusjon, flere i boliger

• Sterkere vekst i hjemmetjenestene enn i institusjonene

• Mer hjemmesykepleie, mindre praktisk hjelp: Tjenestene konsentrerer seg i økende grad om helseaspektet ved hjelpebehovene

• Sterkere vekst i tjenester til yngre enn til eldre

• Mer hjelp til yngre enn til eldre med liknende bistandsbehov

Artikkelen analyserer mulige årsaker til denne ­utviklingen.

(side 62-71)
av Kirsti Skovdahl, Kari Blindheim og Rigmor Einang Alnes
Sammendrag

Ålesund kommune har systematisk gjennomført forbyggende hjemmebesøk siden 2001 og er en av de kommunene i landet som har lengst erfaring når det gjelder denne formen for tilbud til eldre. Hensikten med denne artikkelen er å utdype kunnskapene om de eldres og fagpersonalet/lederes erfaringer fra forebyggende hjemmebesøk i Ålesund kommune, og å peke på utfordringer denne tjenesten står overfor. Våre vurderinger bygger på individuelle intervjuer med 30 eldre personer som har mottatt forebyggende hjemmebesøk, samt ett fokusgruppeintervju med seks fagpersoner og ledere som har vært engasjert i slik aktivitet. Analysen av intervjuene tyder på at forebyggende hjemmebesøk kan skape større grad av trygghet for friske eldre. Besøkene kan fungere både som en informasjonskanal og styrke de eldre sine ressurser og tro på egen evne til å ta vare på egen helse. Undersøkelsen viser betydningen av at forebyggende hjemmebesøk ikke står alene, men må knyttes til øvrige helsetjenester og aktuelle aktivitetstilbud. Videre blir det fremhevet at det å gjennomføre hjemmebesøk krever spesialkompetanse av de som gjennomfører hjemmebesøkene. Dette gjelder både kunnskap om aldring og aldersforandringer og evnen til å styrke den eldre sin tro på egen mestring.

(side 72-81)
av Anne Margrethe Støback
Sammendrag

Denne artikkelen handler om pasienter med demenssykdom med atferd som kan oppleves utfordrende for personalet på sykehjem. Den beskriver et kompetanseprogram som kan brukes for å gi personalet handlingsberedskap i utfordrende situasjoner. Hensikten med artikkelen er å vise hvordan slik atferd kan fremstå, og hvordan personalet kan arbeide for å mestre utfordringer de møter i samhandlingen med pasientene. Kompetanseprogrammet er prøvd ut på flere sykehjem, men tenkningsgrunnlaget og arbeidsmåter det vises til kan også overføres til andre arbeidsfelt hvor personer med demenssykdom utgjør pasientgruppen.

Bokmelding
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon