Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-5)
av Margrethe Buskerud Christoffersen, Amund Bjøranger Tørum & Eirik Wold Sund og John Asland
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-21)
av Hans Jacob Bull
Sammendrag

Artikkelen viser at det gjelder andre fordelings- og beskyttelsesregler for (livs)forsikringsytelser enn for alle andre formuesgoder som en avdød person etterlater seg. Dermed stiller særlig særkullsbarn, ugift samboer og – i noen utstrekning – ektefelle i en svakere stilling for disse ytelsene. Det påpekes og kritiseres at denne skjevheten ikke ble løftet frem og drøftet ved vedtagelsen av ny arvelov.

Den individualiserende metode i mangel av faste lovvalgsregler
– illustrert med lovvalget for direktekrav mot forsikringsselskap
Vitenskapelig publikasjon
(side 22-33)
av Giuditta Cordero-Moss
Sammendrag

Høyesterettspraksis om lovvalg er gjennomgått en markant endring i løpet av det siste tiåret. Mens lovvalget ble tidligere foretatt på grunnlag av skjønnsmessige helhetsvurderinger, foregår det nå gjennom faste lovvalgsregler. Skadelidtes direktekrav mot forsikringsselskapet er en god illustrasjon: Høyesterett befattet seg med spørsmålet i 2002, og igjen i 2018. Artikkelen analyserer disse avgjørelser og belyser utviklingen i den metoden som legges til grunn for lovvalg.

Vitenskapelig publikasjon
(side 34-49)
av Kåre Lilleholt
Sammendrag

Reglane i privatretten er politiske, likså vel som rettsreglar på andre område. Rettsutvikling bør i eit parlamentarisk demokrati skje gjennom vedtak av folkevalde, etter open og brei førebuing. Aktiv og gjennomtenkt lovgjeving opnar for meir rettsvisse, betre samanheng i reguleringa og ei rikare internasjonal samordning. Forfattaren peiker på nokre område som treng snarleg merksemd frå lovgjevaren.

Passivitet i varemerkeretten
– om muligheten for å supplere varemerkelovens regler om rettighetstap med «alminnelige privatrettslige passivitetsregler»
Vitenskapelig publikasjon
(side 50-72)
av Ole-Andreas Rognstad & Inger Berg Ørstavik
Sammendrag

Artikkelen diskuterer hvilket rom det er for å supplere varemerkeloven med regler om rettstap som følge av passivitet på ulovfestet grunnlag. Etter varemerkeloven kan merkehavers unnlatelse av å bruke et varemerke føre til at merket kan kreves slettet, og merkehavers rett til å håndheve varemerkeretten kan prekluderes som følge av passivitet overfor en tredjepart. Reglene om bruksplikt og preklusjon er regulert gjennom EØS-retten, og det begrenser også adgangen til å supplere varemerkeloven med ulovfestede regler om rettighetstap som følge av passivitet. At bruksplikten ikke er oppfylt slik at et registrert merke kan kreves slettet, medfører at også den underliggende varemerkeretten faller bort. Dersom retten til å håndheve merket faller bort som følge av passivitet, prekluderes håndhevingskravet overfor aktuelle tredjeparter. Varemerkerettslige hensyn kan normalt ikke begrunne et fullstendig bortfall av den underliggende varemerkeretten. Dersom merkehavers passivitet etter omstendighetene utgjør konkludent adferd, er det et avtalerettslig grunnlag for en rettsendring, og rettsvirkningene må vurderes konkret.

Vitenskapelig publikasjon
(side 73-90)
av Are Stenvik
Sammendrag

Artikkelen behandler det ansvaret som påhviler den som påtar seg å forvare (oppbevare) løsøre for andre. Forvaring kan enten være hovedytelsen i kontraktsforholdet, som ved lagertjenester, eller en biforpliktelse, som når en håndverker mottar en gjenstand for reparasjon. Forvareransvaret er i utgangspunktet et culpaansvar med omvendt bevisbyrde for skader som påføres gjenstander i forvaring. Det drøftes hva som ligger i regelen om omvendt bevisbyrde. I tillegg påvises det at forvareren i en del tilfeller har et objektivt ansvar, og det diskuteres hvordan ansvaret kan reguleres ved avtale.

Vitenskapelig publikasjon
(side 91-103)
av Rune Sæbø
Sammendrag

I artikkelen drøftes utvalgte metodiske og materielle problemstillinger i forbindelse med tilbakesøkning etter læren om condictio indebiti i lys av nyere rettspraksis. Det tas til orde for at hovedregelen etter condictio indebiti er at tilbakesøkning beror på en konkret helhetsvurdering i det enkelte tilfelle og at læren omfatter – og er begrenset til å omfatte – tilfeller hvor noen har betalt et beløp man ikke var forpliktet til å betale. Avslutningsvis knyttes noen kommentarer til vurderingen av tilbakesøkning i det enkelte tilfelle.

Vitenskapelig publikasjon
(side 104-116)
av Trine-Lise Wilhelmsen
Sammendrag

Artikkelen omhandler unntak i forsikringsavtaler for forsikringstilfelle som oppstår som følge av eller i forbindelse med straffbare handlinger fra sikrede eller forsikrede. Slike unntak brukes i ansvarsforsikring, rettshjelpforsikring og ulykkesforsikring. Artikkelen diskuterer unntakene i forhold til fals preseptoriske regler om beskyttelse av sikrede eller forsikrede i fal kapittel 4 og 13 og i forhold til forbudet mot forsikring av ulovlig interesse med hjemmel i NL 5-1-2.

Rettsvillfarelser en masse
– Noen bemerkninger om Forfatterforeningens æresrett, dens virksomhet og avgjørelser – og ettertidens forståelse av æresrettsoppgjøret
Vitenskapelig publikasjon
(side 117-134)
av Geir Woxholth
Sammendrag

Etterkrigsoppgjøret rammet hard med dommer for landssvik for medlemmer av NS, men det skjedde også et kulturpolitisk oppgjør ved at kunstnere med NS medlemskap og kunstnere som ble ansett for å ha utvist såkalt «unasjonal holdning» ble ekskludert eller ilagt andre sanksjoner av sine respektive organisasjoner. Kunstnerorganisasjonene opprettet «æresretter» som stilte seg til doms over medlemmene. Forfatterforeningens æresrett var blant de æresrettene som har satt historiske og juridiske spor etter seg. Avgjørelsene som ble truffet er helt fra etterkrigsoppgjøret og frem til i dag blitt diskutert, særlig i en historisk kontekst, og oppfatningene blant debattantene om hvordan de har sett på æresretten og dennes virksomhet har vært delte. I 2018 beklaget Forfatterforeningen æresrettens virke og beslutninger som rammet 17 av medlemmene, og det ble opprettet et granskningsutvalg – Æresrettsutvalget – som våren 2020 avga sin innstilling. Utvalgets innstilling, som både bygger på historiske og juridiske kilder, er kritisk til æresrettens virke – og overordnet også til dens avgjørelser. Like før utvalget avga sin innstilling ble det utgitt en bok, «På æren løs», som langt på vei «frikjente» æresretten, i det vesentlige på historisk grunnlag, men boken gjør også noen visitter innom jussen. I denne artikkelen redegjøres det for en del av de rettslige feilvurderinger og feilgrep som æresretten gjorde i 1945, men også for rettslige feilvurderinger og standpunkter som fremkommer i «På æren løs». Forfatteren var formann i Æresrettsutvalget.

Tidsskrift for forretningsjus

1-2021, årgang 27

Ansvarlig redaktør

Amund Bjøranger Tørum, dr. juris, partner, Advokatfirmaet Schjødt

 

 

Redaktør

Eirik Wold Sund, stipendiat, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo

 

 

Redaksjonssekretær

Lina Tosterud, førstekonsulent, IFIKK, Universitetet i Oslo

 

 

Redaksjon

Borgar Høgetveit Berg, dommer, Norges Høyesterett

Margrethe Buskerud Christoffersen, professor, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo

Kåre Lilleholt, professor emeritus, Insitutt for privatrett, Universitetet i Oslo

Arnt Skjefstad, dommer, Gulating lagmannsrett

Birgitte Hagland, professor, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo

Monica Viken, professor og instituttleder, Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI

 

 

Redaksjonsråd

Stig Berge, advokat, Advokatfirmaet Thommessen

Herman Bondeson, advokat, Advokatfirmaet Haavind

Mikal Brøndmo, advokat, Advokatfirmaet Haavind

Simen Hammersvik, advokat, Regjeringsadvokaten

Olav Hustad, advokat og direktør, Equinor

Ola Nisja, advokat, Wikborg Rein Advokatfirma

Hans Augun Parmann, advokat, Wiersholm

Mats Sæther, advokat, Nordisk Skibsrederforening

Beret Sundet, advokat, Advokatfirmaet BAHR

 

 

Kontakt

abt@schjodt.no

e.w.sund@jus.uio.no

 

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside:

wwww.idunn.no/tidsskrift_for_forretningsjus

 

 

Kundeservice

Henvendelse om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00.

E-post: journals@universitetsforlaget.no

Abonnement kan bestilles på wwww.idunn.no/tidsskrift_for_forretningsjus.

 

 

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforeningen og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

 

 

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på wwww.idunn.no/tidsskrift_for_forretningsjus#rights. Tidsskriftet er også tilgjengelig på www.juridika.no.

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget / Scandinavian University Press

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

 

ISSN Print: 0805-4355

ISSN Online: 0809-9510

DOI: 10.18261/issn.0809-9510

 

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon