Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Mot mindre plunder med plunder og heft
Høyesteretts dom i Hab-saken
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-18)
av Knut Kaasen
Sammendrag

Artikkelen drøfter Høyesteretts nylige bidrag til håndteringen av et av de klassiske tvistespørsmål i entreprisejusen: entreprenørens krav på tilleggsbetaling for tapt produktivitet som følge av forhold byggherren har risikoen for. Slike «plunder og heft»-krav reiser vanskelige bevisspørsmål. Sentralt står kravet til årsakssammenheng mellom byggherreforholdene og den ineffektivitet entreprenøren hevder å være påført. Videre forutsetter den endelige utmåling at man kan fastslå hva som er entreprenørens rimelige forventninger. Dommen gir her god rettledning om sammenhengene mellom strukturert tilnærming og skjønnsutøvelse, herunder betydningen av bransjeutviklede prinsipper og «standardiserte faktorer». Dommen er relevant for alle komplekse tilvirkningskontrakter.

Vitenskapelig publikasjon
(side 19-51)
av Thor Falkanger
Sammendrag

Reglene om obligasjoner med fortrinnsrett til dekning i en pantelånsportefølje – især en boliglånsportefølje – kommer fra EU, men ordningen minner i mangt om våre tidligere kredittforeninger. I praksis er det i dag tale om banker som selger vesentlige deler av sin pantelånsportefølje til – i de fleste tilfeller – et heleid kredittforetak som finansierer kjøpesummen ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett til den overtatte låneportefølje.

Vitenskapelig publikasjon
(side 52-82)
av Sjur Swensen Ellingsæter & Marie Meling
Sammendrag

Rekonstruksjonsloven ble 7. mai 2020 vedtatt som en midlertidig lov, et hastetiltak for å forebygge «unødige» konkurser som følge av covid-19. Artikkelen diskuterer i hvilken utstrekning loven kan benyttes til å gjøre midlertidige og permanente endringer i gjeldsforpliktelsene til aksje- eller allmennaksjeselskaper med betalingsvansker. Artikkelen identifiserer også forhold som innebærer at rekonstruksjonsforhandlinger ikke alltid vil være den foretrukne løsningen. I tillegg pekes det på de grunnleggende interesseavveiningene som gjelder ved utformingen av rekonstruksjonsregler. Disse interesseavveiningene vil stå sentralt ved den fremtidige reformen av regelverket som vil måtte gjennomføres når rekonstruksjonsloven opphører 1. januar 2022 og EUs restruktureringsdirektiv trolig blir en del av EØS-avtalen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 83-120)
av Morten Goller & Oda H. Ekre
Sammendrag

Artikkelen gjennomgår vilkårene for positiv kontraktsinteresse ved brudd på anskaffelsesreglene, hva gjelder ansvarsgrunnlag og kravet til årsakssammenheng i lys av siste tids praksis fra EFTA-domstolen og Høyesterett.

Commitment Decisions within EU and EEA Competition Law
– A Threat to Judicial Review and Effective Private Enforcement?
Vitenskapelig publikasjon
(side 121-147)
av Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund
Sammendrag

Artikkelen omhandlar vedtak om avhjelpande tiltak etter artikkel 9 i Rådsforordning 1/2003 og artikkel 9 i protokoll 4, kapittel 2 av ODA. Temaet er nærare bestemt desse vedtaka si rolle i handhevinga av EU og EØS-konkurransereglane, med særleg fokus på samspelet med den private handhevinga. Føremålet er å undersøkje eventuelle skilnader mellom EØS EFTA – og EU-pilarane, og vidare ulemper og fordelar ved dette handhevingsinstrumentet. Vidare tek artikkelen føre seg påverknaden denne typen vedtak har på retten til erstatning for tredjepart som har lidt tap som følgje av konkurranseskadeleg åtferd. Avslutningsvis vurderast spørsmålet om det bør vere tilgong for tredjepart til å krevje erstatning av føretak som bryt med dei avhjelpande tiltaka.

Vitenskapelig publikasjon
(side 148-185)
av Johannes Hygen Meyer
Sammendrag

Det skjer en stadig utvikling og forbedring av tjenestetilbudet i offentlig sektor. For å utvikle bedre og mer miljøvennlige tjenester eller arbeidsmetoder, kan det være aktuelt for offentlige tjenestevirksomheter å inngå samarbeid med private parter om forskning, utvikling og «innovasjon». Slikt samarbeid reiser en del utfordrende rettslige spørsmål. Den offentlige og den private parten kan ha forskjellige behov og interesser i samarbeidet, særlig med hensyn til immaterialrettsbeskyttelse. Anskaffelses- og statsstøtteretten kan dessuten by på utfordringer, som det noen ganger kan være vanskelig å gi klare svar på i forkant. Hvorvidt det skal inngås et samarbeid om forskning, utvikling eller innovasjon, må vurderes opp mot andre avtaleformer med klarere ansvarsfordeling, for eksempel rådgivningsavtaler eller tilvirkningsavtaler med resultatforpliktelser hos oppdragstakeren.

Vitenskapelig publikasjon
(side 186-203)
av Matias Falbach
Sammendrag

Artikkelens tema er erfaringssetninger i bevisvurderingen. Den redegjør for betydningen erfaringssetningene kan ha i bevisvurderingen, herunder redegjøres det for erfaringssetningenes art og funksjon. Hovedfokuset rettes mot de sivile sakene. Artikkelen undersøker videre den rettslige adgangen domstolene har til på egen hånd å bruke erfaringssetninger, samt de prosessuelle begrensningene som erfaringssetningene er underlagt. Artikkelen setter også spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av lovreguleringen av erfaringssetningene. Hovedformålet med artikkelen er å rette oppmerksomhet mot den lite belyste, men ofte avgjørende betydningen erfaringssetninger har for bevisvurderingen, samt å antyde løsninger for de prosessuelle problemstillinger som kan oppstå.

Vitenskapelig publikasjon
(side 204-220)
av Eirik Wigenstad
Sammendrag

Artikkelen inneholder en analyse av dommen Rt. 2015 s. 385 (Roxar), som gjaldt krav om erstatning for tap utover sakskostnadene i sivile saker. Artikkelen tar for seg den konstitusjonelle og menneskerettslige konteksten dette spørsmålet er en del av, og ser nærmere på den ansvarsnormen Høyesterett oppstilte i dommen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 221-250)
av Eivind Gabriel Berven Hatlebrekke
Sammendrag

Artikkelen redegjør for aksjelovens regler om elektronisk kommunikasjon innad i selskapet og overfor aksjonærene.Bruken av elektronisk kommunikasjon i aksjeselskapsforhold blir stadig mer utbredt. I mange selskaper har dette blitt normen, både ved kommunikasjon innad i selskapet og overfor aksjonærene. Covid-19-pandemien har gitt emnet forsterket aktualitet. Bruken av slik kommunikasjon reiser imidlertid en rekke rettslige spørsmål, som i liten grad er behandlet i rettslitteraturen og i øvrige rettskilder. Hva må f.eks. selskapet gjøre om en melding til aksjonærens oppgitte e-postadresse aldri kommer til adressatens kunnskap fordi adressen ikke lenger er i bruk? Hvilke plikter oppstår under generalforsamlingen eller i styret hvor en aksjonær eller et styremedlem som deltar elektronisk, opplever teknologisk svikt og derfor ikke får delta, uttale seg eller avlevere stemme? Når får elektroniske meldinger rettsvirkninger etter sitt innhold? Og hvilke krav stilles til elektronisk kommunikasjon for å samsvare med aksjelovgivningen? Formålet med denne artikkelen er å gjøre nærmere rede for disse spørsmålene, med hovedvekt på kravet om at kommunikasjonen må foregå på en «betryggende måte».

Tidsskrift for forretningsjus

1-2-2020, årgang 26

Ansvarlig redaktør

Amund Bjøranger Tørum, dr. juris, partner, Advokatfirmaet Schjødt

 

 

Redaktør

 

Eirik Wold Sund, stipendiat, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo

 

Redaksjonssekretær

Lina Tosterud, førstekonsulent, IFIKK, Universitetet i Oslo

 

 

Redaksjon

Borgar Høgetveit Berg, dommer, Norges Høyesterett

Margrethe Buskerud Christoffersen, professor, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo

Kåre Lilleholt, professor emeritus, Insitutt for privatrett, Universitetet i Oslo

Arnt Skjefstad, dommer i Gulating lagmannsrett

Birgitte Hagland, professor, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo

Monica Viken, professor og instituttleder, Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI

 

 

Redaksjonsråd

Stig Berge, advokat, Advokatfirmaet Thommessen

Herman Bondeson, advokat, Advokatfirmaet Haavind

Mikal Brøndmo, advokat, Advokatfirmaet Haavind

Simen Hammersvik, advokat, Regjeringsadvokaten

Olav Hustad, advokat og direktør, Equinor

Ola Nisja, advokat, Wikborg Rein Advokatfirma

Mats Sæther, advokat, Nordisk Skibsrederforening

Beret Sundet, advokat, Advokatfirmaet BAHR

 

 

Kontakt

abt@schjodt.no

e.w.sund@jus.uio.no

 

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside:

wwww.idunn.no/tidsskrift_for_forretningsjus

 

 

Kundeservice

Henvendelse om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00.

E-post: journals@universitetsforlaget.no

Abonnement kan bestilles på wwww.idunn.no/tidsskrift_for_forretningsjus.

 

 

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforeningen og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

 

 

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på wwww.idunn.no/tidsskrift_for_forretningsjus#rights. Tidsskriftet er også tilgjengelig på www.juridika.no.

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget / Scandinavian University Press

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

 

ISSN Print: 0805-4355

ISSN Online: 0809-9510

DOI: 10.18261/issn.0809-9510

 

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon