Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Stoppningsrätt i godstransports slutskede
– kommentarer till HR-2019-231-A
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-14)
av Svante O. Johansson
Sammendrag

Høyesterett kom med en intressant dom den 6 februari 2019, HR-2019-231-A (Kamikskorna), om stoppningsrätt (stansningsrett) under godstransport.1 Frågor kring stoppningsrätt är, som rättsfallet visar, långt ifrån ett lokalt problem och regler om sådan rätt finns inte bara i nationell lagstiftning utan även i konventionen om avtal om internationella köp (CISG). Stoppningsrätt är en rättsfigur som inte alltför ofta kommer upp i domstolarnas rättstillämpning. Det är därför tillfredsställande att se att sådana mål kan leta sig ända upp till de högsta domstolarna i de nordiska länderna. I domen behandlas fraktförarens skadeståndsansvar för det fall denne lämnar ut gods trots att säljaren gett instruktion om att stoppa utlämning. I artikeln diskuteras några frågor som aktualiseras i domen. Den centrala frågan är förhållandet mellan köprättens stoppningsrätt och frakträttens förfoganderätt över godset; transportören hamnar inte sällan i ett dilemma mellan dessa. I detta sammanhang behandlas även konossementets legitimationsverkan. Även de komplicerade lagvalsfrågorna i samband med stoppningsrätt diskuteras.

Vitenskapelig publikasjon
(side 15-37)
av Miriam Skag
Sammendrag

Artikkelen omhandler adgangen til å anvende tilleggsfristen i foreldelsesloven § 10 nr. 1 ved kreditorskifte. Utgangspunktet etter foreldelsesloven § 10 nr. 1 er at kreditor kan påberope seg tilleggsfrist hvis han er i aktsom uvitenhet om kravet. Samtidig er det også et grunnleggende utgangspunkt i norsk rett at et kreditorskifte ikke får innvirkning på skyldnerens rettsstilling. Dette utgangspunktet skulle tilsi at den nye kreditoren ikke kan påberope seg tilleggsfrist på selvstendig grunnlag siden konsekvensen i så fall er at foreldelsesfristen da vil kunne forlenges sammenlignet med om kravet ikke hadde skiftet eier. I artikkelen drøftes hvordan foreldelsesloven § 10 nr. 1 skal harmoneres med dette utgangspunktet som er et utslag av den grunnleggende rettssetningen om at «ingen kan overføre større rett enn de selv har». Tematikken er ikke tidligere blitt drøftet i særlig grad her til lands.

Vitenskapelig publikasjon
(side 38-53)
av Daria Kozlowska-Rautiainen
Sammendrag

Document production is a recurring and controversial matter in international arbitration, and the IBA Rules on the Taking of Evidence in International Arbitration, first introduced in 1999 and then revised in 2010, aim to enhance clarity and predictability on this matter.1 NOMA (Nordic Offshore and Maritime Arbitration Association) has provided Rules on Evidence, which rely heavily on the said IBA Rules. This paper provides a comparison between the two sets of rules, as well as a systematic interpretation of the relevant parts of the NOMA Rules of Evidence. By identifying certain interpretational challenges of the NOMA Rules of Evidence, the analysis shows the risk of making even small changes in copied rules. Apart from suggestions regarding interpretation, some recommendations regarding improvements in the text of the said rules are also provided.

Vitenskapelig publikasjon
(side 54-88)
av Karine Mørk Rasmussen og Per Nyheim
Sammendrag

Artikkelen handler om såkalte påkravsgarantier. Med utgangspunkt i Rt. 2012 s. 1267 (Silvercoin-dommen) behandles først den grunnleggende problemstillingen: Hva er en påkravsgaranti? Det foretas en analyse av påkravsgarantiens sentrale rettslige egenskap – kreditors særlige rett til utbetaling ved tvist i det underliggende forhold. Med dette som bakgrunn drøftes artikkelens andre hovedproblemstilling: Hvilke ord, uttrykk og formuleringer er det som i praksis avgjør om en garanti skal forstås som en påkravsgaranti? Etter en nærmere redegjørelse for Silvercoin-dommen behandles noen konkrete tolkningsspørsmål.

Vitenskapelig publikasjon
(side 89-122)
av Monica Viken
Sammendrag

Økt oppmerksomhet rettet mot forbrukervern har ført til at forvaltningsmyndighetene har fått stadig sterkere virkemidler for effektivt å kunne stanse næringsdrivendes lovstridige markedsføring overfor forbrukere. I denne artikkelen ses de seneste endringene i håndhevingsreglene i den norske markedsføringsloven i sammenheng med generelle saksbehandlingsregler og regler om administrative sanksjoner i forvaltningsloven, med EU-rettslige rammer og internasjonale konvensjoner som bakteppe. Forfatteren ser blant annet på hvilke konsekvenser fjerning av kravet om å forsøke frivillig ordning, utvidelse av hjemmelen til å ilegge overtredelsesgebyr og innføring av Forbrukertilsynets primære vedtakskompetanse kan få for saksbehandling og næringsdrivendes rettssikkerhet. Det kan spørres om innføring av sterkere virkemidler i den norske loven er egnet til å oppfylle lovgivers formål om økt effektivitet og tydeliggjøring, eller om endringene gir utilsiktede konsekvenser.

Vitenskapelig publikasjon
(side 123-147)
av Eirik Østerud
Sammendrag

Konkurranseloven § 16 pålegger Konkurransetilsynet å gripe inn mot konkurranseskadelige foretakssammenslutninger, og slikt inngrep krever en prediksjon av foretakssammenslutningens virkninger. Utfallet beror på de godtgjorte faktiske omstendighetene på tidspunktet for tilsynets vurdering. Emnet for denne artikkelen er det rettslig relevante faktumtidspunktet for Konkurransetilsynets inngrepsvurdering, Konkurranseklagenemndas klagesaksbehandling og domstolskontrollen med inngrep. Det argumenteres for at Konkurransetilsynet skal bygge på faktum på vedtakstidspunktet – ikke «tidspunktet for foretakssammenslutningen», slik tilsynet har fremholdt, med den implikasjon at faktiske hendelser før vedtak har blitt avskåret relevans. For Konkurranseklagenemnda tilsier forvaltningslovens klageregler at nemnda skal ta i betraktning senere tilkomne faktiske omstendigheter. Konkurranselovens nyskapning fra 2017 om at «[r]etten kan prøve alle sider av saken», taler på samme måte for domstolskontroll med saken slik den står på domstidspunktet. Konkurranseklagenemndas og domstolens nåtidsvurderinger er ikke avpasset Konkurransetilsynets enekompetanse til å tillate foretakssammenslutninger på avbøtende vilkår. Regelverket tilskynder uformelle avhjelpende tiltak under klage- og domstolsbehandlingen, som fjerner inngrepsgrunnlaget slik at foretakssammenslutningen skal klareres. Likevel mangler nemnda og retten kompetanse til å tillate foretakssammenslutningen på tilsvarende formelle avbøtende vilkår.

Tidsskrift for forretningsjus

1-2019, årgang 24

Ansvarlig redaktør

Amund Bjøranger Tørum, advokat dr. juris i Advokatfirmaet Schjødt

 

 

Redaksjonssekretær

Eirik Wold Sund, stipendiat, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo

 

 

Redaksjon

Borgar Høgetveit Berg, dommer i Norges Høyesterett

Margrethe Buskerud Christoffersen, professor dr. juris ved Universitet i Oslo

Kåre Lilleholt, professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

Arnt Skjefstad, førsteamanuensis ph.d ved ved Universitetet i Bergen

Terese Smith Ulseth, sekretariatsleder dr. juris i Domstolkommisjonen

Monica Viken, førsteamanuensis ph.d ved Handelshøyskolen BI

 

 

Redaksjonsråd

Stig Berge, advokat i Advokatfirmaet Thommessen

Herman Bondeson, advokat i Advokatfirmaet Haavind

Lars Knem Christie, advokat i Advokatfirmaet Selmer

Olav Hustad, advokat og direktør i Statoil

Ola Nisja, advokat i Wikborg Rein Advokatfirma

Ronny Lund, advokat i Advokatfirmaet Wiersholm

Mats Sæther, advokat i Nordisk Skibsrederforening

Christian Fredrik Michelet, advokat i Michelet & Co Advokatfirma

Beret Sundet, advokat i Advokatfirmaet BAHR

 

 

Kontakt

abt@schjodt.no

eirik.sund@jp.dep.no

 

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside:

wwww.idunn.no/tidsskrift_for_forretningsjus

 

 

Kundeservice

Henvendelse om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00.

E-post: journals@universitetsforlaget.no

Abonnement kan bestilles på wwww.idunn.no/tidsskrift_for_forretningsjus.

 

 

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforeningen og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

 

 

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på wwww.idunn.no/tidsskrift_for_forretningsjus#rights.

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget / Scandinavian University Press

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

 

ISSN Print: 0805-4355

ISSN Online: 0809-9510

DOI: 10.18261/issn.0809-9510

 

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon