I kjølvannet av havarerte kontraktsforhandlinger, dvs. forhandlinger som ikke har ledet frem til bindende avtale, kan det tenkes å bli fremsatt krav om kompensasjon for ressursbruk underveis i forhandlingene. Utgangspunktet er utvilsomt at hver av partene må bære omkostningene knyttet til egen ressursbruk i form av f.eks. reiseutgifter, forberedende undersøkelser eller foregrepet oppfyllelse av den ytelsen som det forhandles om. Unntak kan tenkes forankret i avtale, erstatningsrettslige regler eller regler om restitusjon av berikelse som følge av uoppfordret innsats. Artikkelens hovedproblemstilling vedrører krav om slik kompensasjon på berikelsesrettslig grunnlag i tilfeller der den ene partens ressursbruk underveis i forhandlingene har resultert i en tilfeldig (ikke-bestilt) fordel (berikelse) for den andre parten. Basert bl.a. på en gjennomgang og analyse av tilgrensende lovfestet og ulovfestet rett, samt et komparativt utsyn til Draft Common Frame of Reference og engelsk rett, blir det konkludert med at tilførsel av betydelig berikelse kan gi grunnlag for krav på kompensasjon i den utstrekning dette finnes rimelig. Det er tale om en snever unntaksregel som supplerer regler om avtaleinngåelse på måter som kan bidra til å bøte på mer eller mindre uheldige eller urimelige konsekvenser av at bindende avtale ikke anses kommet i stand. Avslutningsvis i artikkelen blir det reist spørsmål om unntaksregelen kan tenkes å ha en tilsvarende supplerende funksjon i relasjon til regler om pristillegg for tilleggs- og endringsarbeid.

Nøkkelord: prekontraktuelt ansvar, berikelseskrav, restitusjonskrav, berikelsesrettslig grunnlag, avtaleinngåelse, kontraktsforhandling, tilfeldig fordel, berikelse