Årsregnskapet1 har en rekke formål. Det sentrale formålet er at regnskapet skal gi beslutningsnyttig informasjon. Regnskapet skal gi informasjon som kan brukes til kontroll og oppfølging av oppnådd verdiskapning og til å lage prognoser om fremtidig avkastning. Dette omtales gjerne som kontroll- og verdsettingsformålet til regnskapet. Men det har også et annet formål; nemlig et fordelingsformål. Regnskapet skal gi informasjon som kan brukes som grunnlag for fordeling av avkastningen i selskapet. I lov om aksjeselskaper 13. juni 1997 nr. 44 (asl) og lov om aksjeselskaper 13. juni 1997 nr. 45 (asal) kommer dette til uttrykk ved at regnskapet brukes som grunnlag for beregning av fri egenkapital jf. asl./asal. § 8-1 [asl, asal]. Regnskapet blir dermed en teknisk faktor ved fastsetting av fri egenkapital. I denne artikkelen skal vi se nærmere på bruk av regnskapet til nettopp dette. I artikkelen fokuserer vi på immaterielle eiendeler, fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster. Første del av artikkelen behandler aksjelovenes krav til egenkapital og fastsetting av fri egenkapital med referanse til asl./asal. §§ 3-4 [asl, asal] og 8-1 [asl, asal]. Andre del av artikkelen belyser justering for balanseførte immaterielle eiendeler, avsetning til fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster ved fastsetting av fri egenkapital. Fond for urealiserte gevinster skal sikre at selskaper som utarbeider regnskap etter IFRS (International Financial Reporting Standards) ikke får vesentlig høyere fri egenkapital enn selskaper som utarbeider regnskap etter god regnskapsskikk. Vi skal imidlertid i slutten av artikkelen vise at dette fondet ikke alltid virker etter sin hensikt.

1 Egenkapitalen som en rettslig faktor etter aksjelovene – en oversikt

Egenkapitalen kan defineres som selskapets eiendeler fratrukket selskapets gjeld. Egenkapitalen har betydning både som regnskapsteknisk faktor og rettslig faktor. Det stilles krav til både egenkapitalens størrelse og sammensetning etter aksjelovene: ved krav til aksjekapital ved stiftelsen av selskapet jf. asl./asal. § 3-1 [asl, asal], 1. ledd, ved krav om at egenkapitalen til enhver tid er forsvarlig jf. asl./asal. § 3-4 [asl, asal], og ved krav til egenkapitalen før selskapet kan foreta visse disposisjoner jf. asl./asal. kap. 8 [asl, asal] og kap. 9 [asl, asal].

Aksjeeiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til aksjekapitalinnskuddet jf. asl./asal. § 1-2 [asl, asal], 2. ledd. Det foreligger derfor ingen plikt til å gjøre innskudd i selskapet ut over det som følger av grunnlaget for aksjetegningen. Aksjeeiernes begrensede ansvar har gjort det nødvendig å stille visse krav til selskapet for å sikre selskapskreditorenes dekningsmuligheter. Ansvarsformen har derfor i noe grad sitt motstykke i krav til egenkapital.

Egenkapitalen skal ikke under noen omstendighet bli lavere enn det som etter en fortløpende vurdering til enhver tid er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet jf. asl./asal. § 3-4 [asl, asal]. Det er den reelle egenkapitalen som skal legges til grunn ved vurderingen, ikke den egenkapitalen som fremkommer i årsregnskapet.

I asl./asal. kap. 8 [asl, asal], om utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler, stilles det opp nærmere krav til størrelsen og sammensetningen av egenkapitalen før selskapet kan foreta disposisjoner som potensielt reduserer selskapskreditorenes dekningsmuligheter. De disposisjonene det er snakk om vil typisk redusere selskapskreditorenes dekningsmuligheter ved at det skjer utdeling til aksjeeier mv. i form av utbytte eller gave, kreditt- og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeier mv., eller ved at selskapet erverver eller pantsetteregne aksjer.

Et grunnleggende skille i aksjelovene går mellom bundet og fri egenkapital. Aksjelovene inneholder flere regler om at disposisjoner som nevnt ovenfor kun kan foretas hvis selskapet har egenkapital som overstiger bundet egenkapital, altså fri egenkapital.

I bunden egenkapital inngår aksjekapital, overkursfond, fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster jf. asl./asal. §§ 3-1 [asl, asal], 3-2 [asl, asal], 3-3 [asl, asal] og 3-3a [asl, asal]. Denne delen av egenkapitalen kan ikke deles ut til aksjeeierne. Aksjekapitalen og overkursfondet kan imidlertid deles ut hvis man følger bestemmelsene om nedsetting av aksjekapitalen jf. asl./asal. kap. 12 [asl, asal], men aksjekapitalen kan bare settes ned til den minste tillatte aksjekapital etter asl./asal. § 3-1 [asl, asal], 1. ledd. Fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster kan kun oppløses hvis grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

Det sentrale kravet er at selskapet må ha fri egenkapital for å kunne foreta utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler. Fri egenkapital utgjør en beregnet del av den totale egenkapitalen. Den er ikke fastsatt med referanse til den reelle egenkapitalen, men til den regnskapsførte egenkapitalen i siste årsregnskap. Den utgjør den maksimale rammen for utdeling av utbytte til aksjeeier mv. jf. asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 3. ledd, for overføring av konsernbidrag til konsernselskaper jf. asl./asal. § 8-5 [asl, asal], for gaver til aksjeeier mv. jf. asl./asal. § 8-6 [asl, asal], for kreditt- og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeier mv. jf. asl./asal. § 8-7 [asl, asal] og for selskapets erverv og pantstillelse av egne aksjer jf. asl./asal. §§ 9-3 [asl, asal] og 9-5 [asl, asal]. Alle disse disposisjonene må foretas innenfor rammen av fri egenkapital jf. Ot.prp. nr. 65 (1998-99):33 og Aarbakke m.fl. (2012: 582).

Rammen beregnet etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 2. ledd kan imidlertid økes hvis selskapet følger bestemmelsene i asl./asal. §§ 12-4 [asl, asal] og 12-6 [asl, asal] om kreditorvarsel ved nedsetting av aksjekapitalen. Rammen for utbytte og de øvrige nevnte disposisjoner kan uansett ikke økes ut over det som følger av bestemmelsens 1. ledd, og det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk etter bestemmelsens 4. ledd. Her følger det også krav om at man fører til fradrag underskudd som har oppstått eller som er forventet å oppstå etter balansedagen. Endelig kan det ikke under noen omstendighet foretas utdeling av utbytte eller noen av de øvrige nevnte disposisjoner slik at den reelle egenkapitalen faller under det som er forsvarlig egenkapital jf. asl./asal. § 3-4 [asl, asal].

Oppsummert betyr dette at alle de tidligere nevnte disposisjoner: utbytte, gaver til aksjeeiere mv., osv., kun kan foretas hvis de samlet sett ligger innenfor rammen angitt etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. til 5. ledd, og innenfor de krav som gjelder forsvarlig egenkapital etter asl./asal. § 3-4 [asl, asal]. Det stilles derfor rettslig sett ut fra aksjelovene, krav til både størrelsen og sammensetningen av egenkapitalen før selskapet kan foreta disse disposisjonene.

2 Egenkapital som en regnskapsteknisk faktor – en oversikt

Verken fri eller bunden egenkapital kan leses direkte ut av oppstillingen for egenkapitalen slik den er presentert i balansen i årsregnskapet. Balanseført egenkapital inndeles i innskutt og opptjent egenkapital jf. lov om årsregnskap mv (regnskapsloven) 17. juli 1998 nr. 56 (rskl.) § 6-2, C. Innskutt egenkapital består av aksjekapital,2 overkursfond og annen innskutt egenkapital, mens opptjent egenkapital består av fond og annen egenkapital. I samleposten fond inngår blant annet fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster som begge er bundede egenkapitalfond jf. asl./asal. §§ 3-3 [asl, asal] og 3-3a [asl, asal]. Formålet bak den regnskapsmessige inndelingen av egenkapitalen er en annen enn å vise bunden og fri egenkapital. Den regnskapsmessige inndelingen har i stedet som formål å vise hvor stor del av den totale egenkapitalen som er skutt inn av aksjeeierne, og hvor stor del som er akkumulert tilbakeholdt overskudd. Det betyr at bunden egenkapital kan omfatte innskutt egenkapital og i noe grad opptjent egenkapital i balansen.3

Fri egenkapital beregnes med utgangspunkt i siste godkjente årsregnskap. Den fastsettes som det laveste av to beregnede størrelser jf. asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 3. ledd. Beregningen av fri egenkapital er vist i oppstillingen under:4

Årsresultat og annen egenkapital utgjør utgangspunktet for beregning av rammen for fri egenkapital etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd. Med årsresultat menes det beløp som fremkommer i resultatregnskapet jf. rskl. § 6-1, 1. ledd, nr. 24. Bestemmelsen i asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd slår fast at årsresultat for siste godkjente resultatregnskap inngår i rammen. Det betyr for eksempel at det ikke kan deles ut utbytte på grunnlag av årsresultatet for 2012 før dette resultatet er godkjent av generalforsamlingen i 2013, jf. Andenæs (2006:441). Selv om det er truffet beslutning om utbytte, er det adgang til å beslutte tilleggsutbytte på grunnlag av det samme årsregnskapet. Derimot vil bestemmelsen være til hinder for å dele ut utbytte med referanse til et årsregnskap som skal godkjennes i fremtiden, jf. Aarbakke m.fl. (2012:584). Adgangen til utdeling på grunnlag av årets årsregnskap bortfaller ved utgangen av det påfølgende regnskapsåret, jf. Andenæs (2006:441) og Aarbakke m.fl. (2012:583).

Annen egenkapital vil utgjøre summen av de beløp som fremkommer som annen innskutt egenkapital jf. rskl. § 6-2, C I, nr. 3 og annen (opptjent) egenkapital jf. rskl. § 6-1, C II, nr. 2. Annen innskutt egenkapital vil omfatte innskutt egenkapital som ikke er aksjekapital eller overkursfond. Egenkapitalposten vil inkludere konsernbidrag fra morsselskapet, gevinst ved salg av selskapets egne aksjer og poster overført fra overkursfond til annen egenkapital. Annen (opptjent) egenkapital vil omfatte tilbakeholdte overskudd.

Årsresultat og annen egenkapital utgjør kun et utgangspunkt for beregning av rammen etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd. Bestemmelsen i 1. ledd stiller krav om justeringer som enten reduserer eller øker rammen. Vi skal presentere disse justeringene fortløpende i den rekkefølge de er presentert i oppstillingen. Selskaper kan ha et udekket tap siste regnskapsår eller fra tidligere regnskapsår. Slike udekkede tap skal dekkes av annen egenkapital. Hvis det ikke er tilstrekkelig annen egenkapital til å dekke udekkede tap, kan eventuelt resterende tap dekkes av overkursfondet jf. asl./asal. § 3-2 [asl, asal], 2. ledd, nr. 2. Bestemmelsen i asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1.ledd, nr. 1 krever at udekkede tap dekkes før årsresultat og annen egenkapital kan inngå i rammen for fri egenkapital etter 1. ledd.

Neste justering gjelder poster som er regnskapsført direkte mot annen egenkapital. To poster er særlig aktuelle: virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap. Disse skal føres direkte mot annen egenkapital jf. rskl. § 4-3, 2. ledd, og vil derfor ikke inngå i annen egenkapital ved begynnelsen av året eller årsresultat. Det fremkommer ikke direkte av lovteksten om det skal foretas justering for poster ført direkte mot annen egenkapital, men det synes likevel opplagt at disse postene må korrigere rammen etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd. De tre neste justeringene gjelder balanseført forsknings- og utviklingsutgifter, goodwill og netto utsatt skattefordel. Disse skal føres til fradrag i rammen jf. asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd, nr. 2. En nærmere omtale av disse justeringene presenteres senere i artikkelen.

Neste justering gjelder erverv av egne aksjer og kreditt- og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeiere mv. Disse disposisjonene må føres til fradrag i rammen jf. asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd, nr. 3. Det forutsettes at det her menes aksjer som selskapet eier og pantstillelse som fortsatt gjelder ved regnskapsårets begynnelse. Tilsvarende tolkning må legges til grunn for kreditt- og sikkerhetsstillelse. Det må her være snakk om kreditt ytt og sikkerhetsstillelse etablert i tidligere regnskapsår og som fortsatt gjelder ved regnskapsårets begynnelse.

De tre neste justeringene i oppstillingen gjelder oppløsning eller avsetning til bundede egenkapitalfond: fond for vurderingsforskjeller, fond for urealiserte gevinster og vedtektsfestede bundede fond jf. asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd, nr. 4. Fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster omtales i neste del av artikkelen, mens vedtektsfestede bundede fond ikke omtales nærmere. Årsresultat og annen egenkapital etter de nevnte justeringene gir rammen for fri egenkapital etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1.ledd.

Fri egenkapital utgjør imidlertid det laveste av to beregnede beløp fastsatt etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. og 2. ledd, jf. 3. ledd. Utbytte og de øvrige før nevnte disposisjoner kan ikke foretas av selskapet hvis det fører til at den samlede egenkapitalen etter balansen blir lavere enn 10 % av balansesummen. På samme måte som under 1. ledd skal siste godkjente årsregnskap legges til grunn for beregningen. Det betyr at de regnskapsførte verdiene til egenkapital og totalkapital (balansesum) skal legges til grunn, ikke de reelle verdiene til egenkapital og totalkapital. Det skal derimot ikke gjøres fradrag for balanseført forsknings- og utviklingsutgifter, goodwill eller netto utsatt skattefordel ved beregningen etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 2. ledd, slik kravet er etter 1. ledd.

Grensen på 10 % er ikke absolutt. Det kan utdeles utbytte mv. selv om egenkapitalandelen er lavere enn 10 % hvis selskapet følger fremgangsmåten beskrevet i asl./asal. §§ 12-4 [asl, asal] og 12-6 [asl, asal] om nedsettelse av aksjekapitalen. Bestemmelsene krever at beslutningen meldes til Foretaksregisteret jf. asl./asal. § 12-4 [asl, asal], og at Foretaksregisteret kunngjør et varsel om at selskapskreditorene må melde seg innen to måneder dersom de har innsigelser mot utdelingen jf. asl./asal. § 12-6 [asl, asal], nr. 1. Utdeling kan da skje når tomånedersfristen er ute, og forholdet til den (de) kreditoren(e) som har innsigelser er brakt i orden jf. samme paragraf nr. 2 og nr. 3.

Oppstillingen over angir kun beregning av fri egenkapital, ikke utbyttegrunnlag. Foruten at utbyttet må være forenlig med forsiktig og god forretningsskikk etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 4. ledd (og også asl./asal. § 3-4 [asl, asal]), må utbyttet ligge innenfor rammene til fri egenkapital etter fradrag for øvrige disposisjoner som må skje innenfor rammen av fri egenkapital. Det betyr at det må gjøres fradrag for gaver til aksjeeiere mv., avgitt konsernbidrag, kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjeeiere mv. og erverv og pantstillelse av egne aksjer før man kommer frem til utbyttegrunnlaget etter 1. ledd.

3 Fond for vurderingsforskjeller

Fond for vurderingsforskjeller kommer til anvendelse når investeringer i datterselskap tilknyttet foretak eller felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden jf. asl./asal. § 3-3 [asl, asal]. Egenkapitalmetoden er en metode hvor eierandeler i et annet selskap regnskapsføres til anskaffelseskost, og hvor anskaffelseskost senere justeres for endringer i investors andel av egenkapitalen i det investerte selskapet. Egenkapitalmetoden innebærer dermed at investeringen i selskapet regnskapsføres til investors5 andel av egenkapital justert for andel av resultat og for inn- og utbetaling av utbytte og egenkapital i det investerte selskapet. Positive og negative resultatandeler inntektsføres og kostnadsføres over resultat og balanseføres som en del av investeringen i regnskapet til investor. På kjøpstidspunktet skal investeringen innregnes til anskaffelseskost, mens senere resultatandeler fratrukket utdelinger skal tillegges investeringens balanseførte verdi. Ved beregning av resultatandelen skal det tas hensyn til mer- og mindreverdier på oppkjøpstidspunktet og interne gevinster og interne tap jf. rskl. § 5-17, 3. ledd. Det er liten vesensforskjell mellom egenkapitalmetoden og bruttometoden. Forskjellen ligger i hvordan poster vedrørende investeringen presenteres i resultatregnskap og balanse. Bruttometoden presenterer andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld fra investeringen brutto, mens egenkapitalmetoden presenterer dette netto som resultatandel og balanseført verdi på investeringen.

Begrunnelsen for egenkapitalmetoden og bruttometoden er å sikre et mer informativt regnskap hvor avkastning og verdiendringer i investeringene gjenspeiles bedre enn ved bruk av anskaffelseskostmetoden. På mange måter vil metodene være en tilnærming til et markedsverdiprinsipp. Dette er kanskje aller tydeligst for egenkapitalmetoden hvor positive og negative resultatandeler justerer verdien på investeringen i balansen. Hvis det investerte selskapet går med overskudd, vil balanseført verdi på investeringen øke, og tilsvarende hvis det investerte selskapet går med underskudd, da vil balanseført verdi bli redusert. Både egenkapitalmetoden og bruttometoden fører til fremskutt resultatføring. Resultatandeler regnskapsføres i investors regnskap før de utdeles som utbytte til investor. Resultatføringen skjer derfor før det foreligger en transaksjon. For å forhindre at resultatføring etter egenkapitalmetoden og bruttometoden skal øke rammen for fri egenkapital, krever asl./asal. § 3-3 [asl, asal] at enhver positiv differanse mellom balanseført verdi på investeringen og anskaffelseskost avsettes til dette fondet.

Egenkapitalmetoden er aktuell for regnskapsmessig behandling av tilknyttet foretak, datterselskap og felleskontrollert virksomhet jf. rskl. §§ 5-17 og 5-18. Tilknyttet foretak er foretak hvor eieren har betydelig innflytelse, men hvor investeringen likevel ikke kan klassifiseres som datterselskap eller felleskontrollert virksomhet jf. rskl. § 1-4, 1. punktum. Betydelig innflytelse anses normalt å foreligge når investor har 20 prosent eller mer av stemmeberettiget kapital jf. rskl. § 1-4, 2. punktum. Datterselskap er foretak hvor eier (morselskap) har bestemmende innflytelse jf. asl./asal. § 1-3 [asl, asal], 2. ledd, jf. rskl. § 1-3, 2. ledd. Bestemmende innflytelse anses normalt å foreligge når eier innehar aksjer eller andeler i et annet foretak som representerer flertallet av stemmene eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i styret. Felleskontrollert foretak foreligger hvis to eller flere deltakere ved avtale i felleskap kontrollerer en virksomhet jf. rskl. § 5-18, 1. ledd.

Vi skal se nærmere på anvendelsen av egenkapitalmetoden.

Ved egenkapitalmetoden balanseføres investeringen til anskaffelseskost på kjøpstidspunktet jf. rskl. § 5-1. På kjøpstidspunktet må det foretas en analyse av merverdier i det investerte selskapet. Dette skjer ved at selskapets identifiserbare eiendeler og forpliktelser verdsettes til virkelig verdi. Anskaffelseskost allokeres deretter til eiendeler og gjeld basert på deres virkelige verdi. En eventuell positiv residual vil være goodwill. Ved beregning av senere resultatandel fra det investerte selskapet skal det tas hensyn til avskrivninger på merverdier og goodwill identifisert i merverdianalysen. Beregning av investors andel av merverdier og goodwill i det investerte selskapet kan vises som følger:

Resultatandelen skal utgjøre investors forholdsmessige andel av årsresultatet i det investerte selskapet. Siden formålet til egenkapitalmetoden er å verdsette investeringen til investors andel av egenkapitalen i det investerte selskapet, må positive resultatandeler (overskudd) legges til, mens negative resultatandeler (underskudd) må trekkes fra investeringen i balansen. På denne måten vil investeringen reflektere verdiskapningen i det investerte selskapet. Beregning av investors resultatandel i det investerte selskapet kan vises som følger:

Her vil det også være aktuelt å justere for interngevinster og interne tap som følge av transaksjoner mellom investors selskap og det investerte selskapet.

Vi skal se på et lite eksempel.

Kjøp AS kjøper 20 % av aksjene i Salg AS for kr 2 000 000 pr. 1.1.2012. Kjøp AS sin andel av balanseført egenkapital i Salg AS utgjør kr 1 500 000 på dette tidspunktet, noe som tilsier merverdier på kr 500 000 i eierandelen. En del av merverdiene skyldes merverdier i varige driftsmidler. Investors andel (Kjøp AS sin andel) av disse merverdiene utgjør kr 350 000. Vi får da denne merverdianalysen:

Vi ser at anskaffelseskost på aksjene allokeres til andel balanseført egenkapital, andel netto merverdier på identifiserbare eiendeler og gjeld (kr 350 000 – kr 98 000) og goodwill. Ved beregning av resultatandel fra Salg AS, må avskrivninger i merverdier og goodwill inngå i beregningen av resultatandelen.

Vi forutsetter nå at merverdiene i varige driftsmidler avskrives lineært over 10 år, og goodwill avskrives lineært over 5 år. I 2012 ble årsresultatet i Salg AS kr 1 400 000. Det foreligger ingen interne transaksjoner mellom Kjøp AS og Salg AS dette året. Resultatandelen og balanseført verdi på investeringen i balansen til Kjøp AS kan beregnes slik:

Vi ser at resultatandelen justeres for avskrivninger på merverdier og goodwill. I regnskapet til Kjøp AS vil balanseført verdi på investeringen i Salg AS øke fra kr 2 000 000 (anskaffelseskost) til kr 2 205 200 som følge av den positive resultatandelen. Resultatandelen vil tilsvarende øke regnskapsmessig resultat til Kjøp AS med kr 205 200. Resultatandelen er ikke utdelt i form av utbytte til Kjøp AS. Det ligger følgelig ikke en transaksjon til grunn for regnskapsføring av resultatandelen. Resultatføringen er fremskutt i forhold til fremtidig transaksjon (eksempelvis utdeling av utbytte). For å forhindre at regnskapsføring av resultatandelen øker fri egenkapital, skal den positive differansen mellom balanseført verdi på investeringen i Salg AS og anskaffelseskost avsettes til fond for vurderingsforskjeller (jf. asl/asal. § 3-3 [asl, asal]). Avsetning til fond for vurderingsforskjeller blir derfor kr 205 200 i dette tilfellet.

Utdelinger fra selskapet for eksempel i form av utbytte vil redusere egenkapitalen i det investerte selskapet og følgelig verdien på investeringen i balansen. Utdelt utbytte føres dermed som en reduksjon i den balanseførte verdien til det investerte selskapet. Hvis det i eksempelet over utdeles et utbytte på kr 100 000 for 2012, vil dette redusere den balanseførte verdien på Salg AS med kr 100 000, og tilsvarende redusere avsetningen til fond for vurderingsforskjeller med kr 100 000. Det er ikke lenger nødvendig med en avsetning for disse kr 100 000. De er faktisk utdelt fra Salg AS. Fondet kan oppløses hvis grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

Regnskapsloven gir detaljerte og til dels kompliserte anvisninger for når investeringer i tilknyttet foretak, datterselskap og felleskontrollert foretak kan/skal regnskapsføres etter anskaffelseskostmetoden, egenkapitalmetoden og bruttometoden. Valgfriheten varierer med type investering (tilknyttet foretak, datterselskap eller felleskontrollert foretak) og type regnskap (selskapsregnskap eller konsernregnskap). Her omtales kort reguleringen både for konsern- og selskapsregnskapet, selv om beregning av fri egenkapital skjer med referanse til selskapsregnskapet.6 I rskl. § 5-17, 1. og 2. ledd gis det valgfrihet i selskapsregnskapet til å regnskapsføre investering i tilknyttet foretak og datterselskap etter egenkapitalmetoden eller etter anskaffelseskostmetoden. Investering i midlertidige eide tilknyttede foretak og datterselskap må uansett regnskapsføres til anskaffelseskostmodellen i selskapsregnskapet jf. rskl. § 5-17, 1. ledd, 3. punktum og 2. ledd, 2. punktum. I konsernregnskapet skal egenkapitalmetoden benyttes for tilknyttet foretak jf. rskl. § 5-17, 1. ledd, 2. punktum, mens datterselskap konsolideres i sin helhet jf. rskl. § 3-6. Det er imidlertid et unntak ved midlertidig eie. Datterselskap kan da utelates fra konsolidering jf. rskl. § 3-8, mens tilknyttet foretak skal regnskapsføres etter anskaffelseskostmetoden jf. rskl. § 5-17, 1. ledd, 3. punktum.

I rskl. § 5-18 klargjøres regnskapsføring av felleskontrollert virksomhet. Felleskontrollert virksomhet kan regnskapsføres til anskaffelseskostmetoden, egenkapitalmetoden eller bruttometoden i selskapsregnskapet jf. rskl. § 5-18, 1. ledd, 1. punktum. I konsernregnskapet er det kun tillatt med egenkapitalmetoden eller bruttometoden jf. rskl. § 5-18, 1. ledd, 2. punktum. Midlertidig deltakelse i felleskontrollert virksomhet må regnskapsføres etter anskaffelseskostmetoden jf. rskl. § 5-18, 1. ledd, 3. punktum. Dette gjelder både i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet. Egenkapitalmetoden etter IFRS vil i stor grad være sammenfallende med den omtalte reguleringen etter god norsk regnskapsskikk jf. IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. Bruttometoden er imidlertid ikke lenger tillatt etter IFRS.

4 Balanseførte immaterielle eiendeler og netto utsatt skattefordel

Balanseført verdi på visse immaterielle eiendeler og på netto utsatt skattefordel skal redusere rammen for fri egenkapital jf. asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd, nr. 2. Immaterielle eiendeler kjennetegnes ved at de ikke har fysisk representasjon, de er vanskelige å identifisere, kan i noen tilfeller være vanskelige å separere (selge eller overdra på annen måte) og de har usikker økonomisk verdi. De immaterielle eiendelene som balanseføres er anskaffet ved separat kjøp, som del av et virksomhetskjøp eller ved egenutvikling. For immaterielle eiendeler som er kjøpt separat eller som del av et virksomhetskjøp er det enklere å sannsynliggjøre at den immaterielle eiendelen eksisterer, dvs. at de representerer økonomiske fordeler som vil tilflyte virksomheten, enn om de immaterielle eiendelene er egenutviklet.

Egenutviklede immaterielle eiendeler er ikke anskaffet ved en transaksjon, og følgelig kan det ikke tilordnes noen transaksjonsverdi til anskaffelsen av disse eiendelene. Det faktum at de i tillegg mangler fysisk representasjon (er immaterielle) gjør det ytterligere vanskelig å fastslå om eiendelen faktisk eksisterer. Et kompliserende moment er at regnskapsføringen kan være påvirket av ledelsens (og i noen tilfeller eiernes) ønsker om å overrapportere resultat og balanse. Det betyr at regnskapsføring av egenutviklede immaterielle eiendeler ikke nødvendigvis skjer i henhold til gjeldende rett, men at regnskapsføringen skjer ut fra et ønske om å oppnå urettmessige fordeler gjennom misledende regnskaper. Siden det sjelden finnes separate markedsverdier for egenutviklede immaterielle eiendeler, vil det være vanskelig å verifisere hvorvidt den balanseførte immaterielle eiendelen har en reell økonomisk verdi eller ikke.

Under god regnskapsskikk er det i utgangspunktet kun egenutviklede immaterielle eiendeler som oppstår gjennom forsknings- og utviklingsaktivitet, som kan balanseføres jf. NRS (F) Immaterielle eiendeler. Etter IFRS tillates ikke balanseføring av utgifter knyttet til forskningsaktivitet, kun utgifter knyttet til utviklingsaktivitet jf. IAS 38 Immaterielle eiendeler. Siden det hersker stor usikkerhet om verdien til disse eiendelene, skal balanseført verdi av disse eiendelene redusere rammen for fri egenkapital jf. asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd nr. 2. Det kan også nevnes at disse eiendelene i liten grad egner seg for dekning av forpliktelser ved enkeltforføyning, ved tvangsakkord eller ved konkurs. Unntaket må være hvis forsknings- og utviklingsaktivitetene er knyttet til et bestemt forskningsresultat som kan selges. Et annet unntak er hvis hele virksomheten selges eller drives videre av selskapskreditorene. I slike tilfeller kan forsknings- og utviklingsressursene gi dekning.

Tilsvarende resonnement kan fremføres for balanseført goodwill. Goodwill er en merverdi som identifiseres i oppkjøpsanalysen ved et virksomhetskjøp, og utgjør den delen av anskaffelseskost på overdragende virksomhet som ikke kan tilordnes virkelig verdi på identifiserbare eiendeler og forpliktelser jf. rskl. § 5-7. Goodwill representerer derfor en ikke-separerbar merverdi. Det betyr at det ikke finnes noen observerbar markedsverdi for goodwill som kan bekrefte at verdien eksisterer ut over det faktum at den fremkommer som en residual i oppkjøpsanalysen. Dette gjør at goodwill på lik linje med balanseførte forsknings- og utviklingsutgifter har en usikker økonomisk verdi. Det forhold at goodwill er ikke-separerbar gjør at det ikke er mulig å søke dekning for forpliktelser ved å selge goodwill. Dette gjør at goodwill får liten verdi som dekningsobjekt ved enkeltforføyning, ved tvangsakkord eller ved konkurs. Unntaket må være hvis hele virksomheten selges inklusiv goodwill, eller at selskapskreditorene driver virksomheten videre. Det kan være på sin plass å understreke at nyere norske regnskapsstandarder (NRS(F) Immaterielle eiendeler) og internasjonale standarder (IAS 38 Immaterielle eiendeler) går lenger i å kreve separat balanseføring av immaterielle eiendeler enn tidligere. Konsekvensen er relativt lavere balanseført goodwill og relativt høyere ramme for fri egenkapital så sant de separerte immaterielle eiendelene ikke inngår i balanseførte forsknings- og utviklingsutgifter.

Netto utsatt skattefordel er en latent skattefordel som oppstår fordi regnskapsmessige verdier er lavere enn skattemessige verdier. Noe forenklet tilsvarer netto utsatt skattefordel 28 % av netto utlignbare negative midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Ved fremtidig realisasjon vil man kunne få skattemessige fradrag og dermed skattereduksjon. Netto utsatt skattefordel har en usikker økonomisk verdi. Netto utsatt skattefordel kan heller ikke brukes som dekningsobjekt. De gunstige skatteposisjonene som ligger til grunn for utsatt skattefordel kan ikke selges.7

5 Fond for urealiserte gevinster

Fond for urealiserte gevinster har til hensikt å sikre at selskaper som følger IFRS ikke får vesentlig høyere fri egenkapital enn selskaper som følger god regnskapsskikk. I henhold til asl./asal. § 3-3a [asl, asal] skal selskaper som regnskapsfører eiendeler til virkelig verdi avsette en positiv differanse mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost. I påvente av en eventuell forskrift til asl./asal. § 3-3a [asl, asal] har Norsk Regnskapsstiftelse laget en veiledning til anvendelse av fondet. I denne veiledningen fremkommer det at avsetning til fond for urealiserte gevinster skal skje hvis fire vilkår er oppfylt jf. NRS(V) Fond for urealiserte gevinster:

  1. Selskapet utarbeider årsregnskap etter full IFRS eller forenklet IFRS.

  2. En urealisert gevinst er inkludert i balanseført verdi av en eiendel og/eller en forpliktelse (eventuelt en gruppe av eiendeler og/eller forpliktelser).

  3. Den urealiserte gevinsten er ikke omfattet av unntakene i asl./asal. § 3-3a [asl, asal], 2. ledd.

  4. Vurderingen av regnskapsstørrelsen under IFRS er ikke tillatt etter rskl. kap. 3 til kap. 7 [3, 4, 5, 6, 7] og god regnskapsskikk.

Når det ikke lenger er grunnlag for avsetningen, kan den oppløses jf. asl./asal. § 3-3a [asl, asal], 2. ledd, 2. punktum. Dette kan skje ved realisasjon av eiendelen eller gjelden, ved reduksjon av balanseført virkelig verdi uten tilsvarende reduksjon i anskaffelseskost/opptakskost eller ved avskrivning og nedskrivning av balanseførte urealiserte gevinster.

Det første vilkåret utelukker selskaper som ikke utarbeider selskapsregnskap etter IFRS eller forenklet IFRS. Dette er et vilkår som ikke fremkommer direkte av asl./asal. § 3-3a [asl, asal], men av forarbeidene. I Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) pkt. 9.3 uttrykkes det at

«(…) bestemmelsen [asl. og asal. § 3-3a] vil ha betydning for selskaper som fører selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (…). Avsetningskravet vil (…) ikke ha betydning for selskapet som fører selskapsregnskap etter de øvrige bestemmelsene i regnskapsloven.»

Det andre vilkåret stiller krav om at den balanseførte verdien av eiendelen eller forpliktelsen inkluderer en urealisert gevinst. Urealiserte gevinster skiller seg fra realiserte gevinster ved at de ikke er stadfestet ved en transaksjon eller en hendelse. En transaksjon kjennetegnes ved at det har skjedd en overføring av risiko og kontroll fra selger til kjøper. En hendelse kan for eksempel være ufrivillig realisasjon av eiendel ved brann, tyveri eller naturkatastrofe, eller at eiendelen kasseres. De urealiserte gevinstene oppstår fordi eiendelen verdsettes til virkelig verdi, verdiregulert beløp eller en annen verdi som gjør at balanseført verdi på eiendelen er høyere enn anskaffelseskost. For forpliktelser gjelder tilsvarende jf. asl./asal. § 3-3a [asl, asal], 1. ledd, 3. punktum. Forpliktelser kan forstås som negative eiendeler. Tilsvarende som for eiendeler, vil da bety at balanseført verdi er lavere enn opptakskost på forpliktelsen.

Et enkelt eksempel kan tydeliggjøre forskjellen mellom realiserte gevinster og urealiserte gevinster. En virksomhet utarbeider årsregnskap etter IFRS og velger å regnskapsføre varige driftsmidler (for eksempel produksjonsmaskiner) etter verdireguleringsmodellen i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr. Denne modellen krever at driftsmidlene regnskapsføres til virkelig verdi i balansen. Virkelig verdi skal fastsettes med referanse til en markedsverdi eller med referanse til en nåverdi beregnet på markedsmessige vilkår jf. IFRS 13 Måling av virkelig verdi. Hvis den virkelige verdien øker, skal den balanseførte verdien også øke. Denne verdiøkningen (betegnes positiv verdiregulering i standarden) vil samtidig bli innregnet over resultat (totalresultat) som en urealisert gevinst. Hvis de varige driftsmidlene derimot selges til den regnskapsmessige verdien, vil den urealiserte gevinster som ligger der bli realisert. Urealiserte gevinster er derfor en latent, ikke-stadfestet gevinst. Det knytter seg derfor usikkerhet til om denne gevinsten kan/vil la seg realisere. Det bør bemerkes at asl./asal. § 3-3a [asl, asal] ikke legger opp til at ethvert avvik mellom IFRS og god regnskapsskikk skal nøytraliseres. Avvik som skyldes andre forhold enn urealiserte gevinster omfattes ikke, for eksempel avvik som skyldes ulike løsninger for regnskapsføring av tap. Følgelig er det ikke av betydning om rammen for fri egenkapital blir lavere under IFRS enn under god regnskapsskikk.

En rekke internasjonale regnskapsstandarder regulerer pliktig eller valgfri bruk av virkelig verdi. Dette gjelder for eksempel i standardene IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr, IAS 38 Immaterielle eiendeler, IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling, IAS 40 Investeringseiendom og IAS 41 Landbruk. IAS 16 for varige driftsmidler og IAS 38 for immaterielle eiendeler har valgfri bruk av verdireguleringsmodell og anskaffelseskostmodell forutsatt at virkelig verdi på varige driftsmidler kan måles på en pålitelig måte, og at virkelig verdi på immaterielle eiendeler kan hentes fra aktive markeder. En positiv verdiregulering som gjør at virkelig verdi er høyere enn anskaffelseskost, skal avsettes til fond for urealiserte gevinster jf. asl./asal. § 3-3a [asl, asal]. I stedet for fond for urealiserte gevinster opererer IAS 16 og IAS 38 med begrepet verdireguleringsreserve. I henhold til IAS 16 og IAS 18 skal det avsettes til denne reserven hvis det regnskapsføres positive verdireguleringer på eiendelen. Videre kan avsetningen oppløses som følge negative verdireguleringer ført på den samme eiendelen, ved fraregning av eiendelen eller ved avskrivninger eller nedskrivninger på oppregulert beløp på eiendelen. Verdireguleringsreserven vil ha likheter med fond for urealiserte gevinster, men reserven og fondet er ikke nødvendigvis sammenfallende.

IAS 39 for finansielle instrumenter har virkelig verdi som dominerende måleattributt. Tilsvarende som over skal positive avvik mellom balanseført verdi og anskaffelseskost avsettes til fond for urealiserte gevinster. IAS 40 for investeringseiendom har valgfri bruk av virkelig verdimodell og anskaffelseskostmodell, mens IAS 41 for biologiske eiendeler har virkelig verdimodellen som foretrukket modell. Kun unntaksvis kan biologiske eiendeler regnskapsføres etter anskaffelseskostmodellen. For disse gjelder tilsvarende som over. Positive avvik mellom balanseført verdi og anskaffelseskost skal avsettes til fond for urealiserte gevinster.

Det tredje vilkåret stiller krav om at den urealiserte gevinsten ikke gjelder visse poster som er regnskapsført til virkelig verdi under god regnskapsskikk. Disse unntakene er positivt angitt i asl./asal. § 3-3a [asl, asal], 2. ledd. Plikten til å avsette til fondet avgrenses mot markedsbaserte finansielle instrumenter og varederivater i rskl. § 5-8 og pengeposter i utenlandsk valuta i rskl. § 5-9. Poster som er nevnt i asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd, nr. 2 er også unntatt. Disse postene, balanseført forsknings- og utviklingsutgifter, goodwill og netto utsatt skattefordel, er uansett ikke en del av fri egenkapital jf. asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd.

Det fjerde og siste vilkåret stiller krav om at vurderingen av regnskapsstørrelsen under IFRS ikke er tillatt etter rskl. kap. 3 til 7 [3, 4, 5, 6, 7] og god norsk regnskapsskikk. Alle de eksemplene det er vist til møter dette vilkåret. Det er for eksempel ikke anledning til å oppskrive anleggsmidler til virkelig verdi etter rskl. § 5-3 slik IFRS gir anledning til for varige driftsmidler (jf. IAS 16), immaterielle eiendeler (jf. IAS 38) og investeringseiendommer (jf. IAS 40). Slike oppskrivninger (urealiserte gevinster) må avsettes til fondet.

6 Fond for urealiserte gevinster sikrer ikke full nøytralitet

Formålet til fondet er å sikre at selskaper som utarbeider årsregnskap etter IFRS ikke skal få en vesentlig høyere fri egenkapital enn selskaper som utarbeider årsregnskap etter god norsk regnskapsskikk. Det er imidlertid enkelt å vise at dette ikke er tilfelle. Vi skal se på et stilisert eksempel.

Selskap AS har en investeringseiendom med en anskaffelseskost på 1000 pr. 31.12.x1 (alle tall i hundretusen). Årlige leieinntekter på investeringseiendommen er 300 i x2 og den avskrives lineært med 10 pr. år. Virkelig verdi på investeringseiendommen er 1200 pr. 31.12.x2. For enkelthets skyld antar vi at oppstart av selskapet skjer 31.12.x1, og vi ser bort fra virkningen av skatt. Det siste har ingen betydning for gyldigheten av eksempelet.

Under god norsk regnskapsskikk skal anleggsmidler, herunder investeringseiendommer, regnskapsføres til anskaffelseskost og avskrives over forventet økonomisk levetid jf. rskl. § 5-3, 1. og 2. ledd. Under IFRS skal investeringseiendommer enten regnskapsføres i henhold til anskaffelseskostmodellen eller i henhold til virkelig verdimodellen hvor positive og negative verdiendringer i den balanseførte verdien av investeringseiendommen føres over resultat jf. IAS 40 Investeringseiendom. Vi antar at selskapet enten følger god norsk regnskapsskikk og rskl. § 5-3 eller IFRS og virkelig verdimodellen i IAS 40. Etter god norsk regnskapsskikk vil årsregnskap og fri egenkapital bli som følger:

Etter IFRS vil årsregnskap og fri egenkapital bli som følger:

Vi ser at fri egenkapital er høyere når årsregnskapet er utarbeidet etter IFRS enn etter god regnskapsskikk. Økningen i fri egenkapital skyldes ikke forskjeller i økonomisk substans, men at økonomisk substans rapporteres etter to ulike regnskapsmessige løsninger: god norsk regnskapsskikk og IFRS. Vi kan vise at fri egenkapital blir den samme hvis avsetningen til fond for urealiserte gevinster beregnes som avviket mellom balanseført verdi etter IFRS og balanseført verdi etter god norsk regnskapsskikk. For at dette skal kunne gjennomføres i praksis må selskapet holde rede på de balanseførte verdiene som selskapet ville ha regnskapsført hvis årsregnskapet ble utarbeidet etter god norsk regnskapsskikk. Eksempelet under viser beregningen av fri egenkapital hvis avsetningen er beregnet som det positive avviket mellom balanseført verdi etter IFRS og balanseført verdi etter god norsk regnskapsskikk.

Vi ser at fri egenkapital etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd blir lik under god regnskapsskikk og IFRS ved bruk av denne avsetningsregelen. Imidlertid ser vi at det ikke oppnås full nøytralitet etter bestemmelsens 2. ledd. Rammen for fri egenkapital etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 2. ledd øker sammenlignet med rammen under god regnskapsskikk. Den effekten som sees for bestemmelsens 2. ledd er særlig problematisk hvis den påvirker fri egenkapital vurdert samlet etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. og 2. ledd. Hvis vi reduserer aksjekapitalen med 90 og øker gjelden med 90, vil vi se denne effekten. Etter god regnskapsskikk vil årsregnskap og fri egenkapital nå bli som følger:

Tilsvarende vil årsregnskap og fri egenkapital etter IFRS bli:

Vi ser at vi ikke lenger sikrer nøytralitet selv om vi avsetter det positive avviket mellom balanseført verdi etter IFRS og balanseført verdi etter god regnskapsskikk. Årsaken er at den urealiserte gevinsten vil påvirke egenkapital og totalkapital (balansesum), og dermed vil forholdet mellom disse størrelsene bli forrykket som følge av at selskapet går over til å utarbeide årsregnskapet etter IFRS. Dette vil påvirke rammen for fri egenkapital beregnet etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 2. ledd. Egenkapitalen og balansesummen øker med den urealiserte gevinsten på 200 i tillegg til mindreavskrivningene på 10 (=210). Minstekravet til egenkapital derimot øker med 90 % av økningen i egenkapital og totalkapital (390 – 201 = 189 som tilsvarer 210*0.9 = 189) eller 90 % av avsetningen etter foreslått alternativ avsetningsregel. Det er enkelt å vise at dette vil gjelde generelt. Egenkapital og totalkapital vil øke med hele avsetningen, dvs. 100 %, mens minstekravet til egenkapital etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal]. 2. ledd kun vil øke med 10 % av avsetningen. Økningen i fri egenkapital etter bestemmelsen 2. ledd vil derfor øke med 90 % av avsetningen.

7 Oppsummering

Ett av regnskapets formål er å danne grunnlag for fordelingsbeslutninger; gjerne omtalt som regnskapets fordelingsformål. I aksjelovene kommer dette til uttrykk ved at regnskapet skal brukes som grunnlag for fastsetting av fri egenkapital. Fri egenkapital fastsettes med utgangspunkt i annen egenkapital tillagt årets resultat. Denne rammen justeres deretter for visse immaterielle eiendeler og for avsetning til bundede fond, slik som fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster. Denne artikkelen har fokusert på nettopp denne delen av beregningen av fri egenkapital.

Det ble lagt spesielt vekt på fond for urealiserte gevinster. Dette fondet skal sikre at fri egenkapital ikke blir vesentlig høyere for et selskap som utarbeider regnskap etter IFRS sammenlignet med et selskap som utarbeider regnskap etter god regnskapsskikk. Fondet virker imidlertid ikke alltid etter sin hensikt. En overgang fra god regnskapsskikk til IFRS kan øke rammen for fri egenkapital og kan derfor i prinsippet øke rammen for utdeling av utbytte. Det kan imidlertid vises at det oppnås større grad av nøytralitet etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 1. ledd hvis det avsettes til fondet det positive avviket mellom balanseført verdi for eiendeler under IFRS (virkelig verdi eller verdiregulert beløp) og balanseført verdi under god regnskapsskikk. Imidlertid kan det vises at dette ikke er tilstrekkelig for å nøytralisere effekten på rammen for fri egenkapital beregnet etter asl./asal. § 8-1 [asl, asal], 2. ledd. Foreløpig er det ikke utarbeidet en forskrift til utfyllelse av bestemmelsen i asl./asal. § 3-3a [asl, asal]. Målet med en slik forskrift må være å sikre mest mulig ensartet anvendelse av fondet og at fondet i all vesentlighet sikrer at fri egenkapital ikke blir vesentlig høyere ved utarbeidelse av årsregnskap etter IFRS enn etter god norsk regnskapsskikk.

Referanser

  • Aarbakke, M., A., Aarbakke, G., K., Ofstad, T., Skåre, J., Aksjeloven og allmennaksjeloven, 3. utgave, Universitetsforlaget 2012.

  • Andenæs, M., H., Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utgave, Oslo 2006.

  • Finansdepartementets brev av 26. januar 2006

  • IAS 1 – Presentasjon av finansregnskap

  • IAS 16 – Eiendom, anlegg og utstyr

  • IAS 28 – Investeringer i tilknyttet foretak

  • IAS 31 – Andeler i felleskontrollert foretak

  • IAS 37 – Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

  • IAS 38 – Immaterielle eiendeler

  • IAS 39 – Finansielle instrumenter – innregning og måling

  • IAS 40 – Investeringseiendom

  • IAS 41 – Landbruk

  • IFRS 13 – Måling av virkelig verdi

  • Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

  • Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

  • Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

  • Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

  • NRS 16 – Årsberetning

  • NRS(F) – Immaterielle eiendeler

  • NRS(V) – Fond for urealiserte gevinster

  • Ot.prp. nr. 23 (1996-97)

  • Ot.prp. nr. 65 (1998-99)

  • Ot.prp. nr. 39 (2004-2005)