Den som blir oppnevnt som bostyrer i Norge eller kurator i Danmark, har plikt til å innhente nødvendig informasjon om konkursdebitor. Når konkursdebitor er et aksjeselskap, innhentes slik informasjon normalt fra styret. Dette kan være problematisk dersom styrelederen eller et styremedlem befinner seg i utlandet og ikke ønsker å samarbeide.

Det finnes imidlertid rettslige virkemidler som bostyreren kan benytte seg av for å få tilgang til den nødvendige informasjonen. Denne artikkelen redegjør for disse virkemidlene og hvordan de kan benyttes i praksis, og da særlig ved innhenting av informasjon fra USA. Samme fremgangsmåter kan også benyttes hvis bostyreren ønsker å innhente bevis til bruk i en pågående rettstvist, ved sporing av aktiva eller for å avdekke om det er grunnlag for søksmål.

Avslutningsvis knyttes det også kommentarer til de praktiske utfordringene som bostyreren kan møte i forbindelse med bevisopptak, og til de samfunnsmessige konsekvenser av at bostyreren ikke får tilgang til nødvendig informasjon.

Mulighetene i henholdsvis Norge og Danmark er i stor grad sammenfallende, og henvisninger i artikkelen til bostyreren omfatter derfor både bostyrer i Norge og kurator i Danmark med mindre noe annet er særskilt angitt.

1 Bostyrerens plikter

Ved åpning av konkurs i boet til et selskap, en fysisk person, en forening eller en annen sammenslutning oppnevner retten en bostyrer, jf. den norske konkursloven1 («NK») § 77 og den danske konkursloven2 («DK») § 107. I det følgende er det lagt til grunn at konkursdebitoren er et aksjeselskap.

Den overordnede beskrivelse av bostyrers oppgaver finnes i NK § 85 og DK § 110. Her heter det at det er bostyrerens oppgave å vareta kreditorenes interesser og sikre boets aktiva, herunder foreta nødvendige skritt for å verne boets aktiva mot uberettigede disposisjoner. I tillegg til å sikre aktiva skal bostyreren undersøke om boet på annet vis kan tilføres midler, for eksempel gjennom omstøtelses- eller erstatningssaker. Endelig skal bostyreren vurdere om det foreligger straffbare forhold.

For at bostyreren skal kunne ivareta disse oppgavene, er han eller hun avhengig av tilgang til opplysninger om skyldnerens økonomiske forhold og forretningsførsel. Kilden til disse opplysningene er i hovedsak konkursdebitorens styre, ledelse og revisor, som alle har en lovpålagt plikt til å bistå bostyreren og retten, jf. NK § 101 og DK §§ 100 og 105. Denne opplysningsplikten kan etter dansk rett utvides til nærstående, jf. DK § 105, stk. 2. Retten kan også innkalle andre til å avgi vitneforklaring, jf. NK § 149 og DK § 240.

I tilfeller hvor daglig leder eller et styremedlem befinner seg i utlandet, blir innhentingen av nødvendig informasjon særlig krevende. Ifølge opplysninger innhentet fra Foretaksregisteret (tilsvarende Erhvervsstyrelsen i Danmark) åpnes det flere enn 100 konkurser i Norge hvert år i bedrifter som har utenlandske styreledere eller styremedlemmer. Det er ingen grunn til å tro at dette er mindre utbredt i Danmark enn i Norge.

Dersom daglig leder eller et styremedlem ikke besvarer bostyrers henvendelser per e-post eller brev, vil ikke tvangsmyndighetene kunne engasjeres for å pålegge vedkommende å avgi forklaring. Den norske domstolens jurisdiksjon er begrenset til Norge, på samme måte som skifterettens jurisdiksjon i Danmark er begrenset til Danmark.

Bostyrer må derfor ta i bruk andre virkemidler for å innhente de nødvendige opplysningene eller bevisene.

2 Haag-konvensjonen

Haag-konvensjonen om bevisopptak på sivil- og handelsrettens område av 18. mars 1970 åpner for å innhente bevis og gjennomføre vitneavhør i utlandet. Konvensjonen er ratifisert av 50 stater, herunder de fleste land i Europa (med unntak av Belgia, Irland, Moldova og Østerrike), samt en rekke andre land, herunder Kina, India, USA, Mexico, Australia, Sør-Korea og Sør-Afrika. I enkelte tilfeller har stater som ikke har ratifisert konvensjonen, likevel tilsvarende bestemmelser i sin interne lovgivning, slik at bevisopptak kan gjennomføres etter lignende prosedyrer. Dette gjelder for eksempel Canada.

Konvensjonens system er slik at parten som ønsker å innhente informasjon eller bevis, inngir en begjæring til en domstol i vedkommendes hjemstat (avsenderstaten). Begjæringen sendes deretter via Justisdepartementet til rette myndighet i staten der bevisopptaket skal skje (mottakerstaten).3 Anmodningen effektueres normalt av en domstol i mottakerstaten, og bevisene som er tatt opp, returneres til den anmodende parten via mottakerstatens judisielle myndigheter.

2.1 Norden

I de nordiske landene åpner den nordiske overenskomst av 26. april 1974 om gjensidig rettshjelp for at forespørsler etter Haag-konvensjonen kan sendes direkte mellom «vedkommende statlige myndigheter i de kontraherende stater», det vil si mellom domstolen som begjærer bevisopptaket, og domstolen som skal utføre bevisopptaket. Begjæringen trenger da ikke å gå veien om statenes judisielle myndigheter, slik hovedregelen er etter Haag-konvensjonen.

Såfremt retten imøtekommer bostyrers anmodning, hvilket normalt vil være tilfellet, er mottakerstaten forpliktet til å ta anmodningen til følge. Dette innebærer i praksis at det er den anmodende statens prosessuelle regler som kommer til anvendelse.

2.2 Vilkår

Etter Haag-konvensjonens art. 1 må to vilkår være oppfylt for at bistand til bevisopptak kan innvilges.

2.2.1 «Civil or commercial matters»

For det første må det gjelde «civil or commercial matters». Det finnes ingen autoritativ definisjon av vilkåret, men det er uttalt at det bør tolkes liberalt.4 I tillegg til de rene sivile søksmålene har det norske Justisdepartementet uttalt5 at saker knyttet til konkurs og gjeldsforhandlinger, forsikring, trygdeytelser, arbeidsrett, konkurranserett og forbrukerrett er omfattet. Det foreligger ingen tilsvarende uttalelse fra det danske Justitsministerium. Det er likevel grunn til å anta at fortolkningen vil være tilsvarende i Danmark.

2.2.2 «Judicial proceedings, commenced or contemplated»

Videre må bevisene som ønskes, være til bruk i «judicial proceedings» som enten er «commenced or contemplated». Hva som utgjør «judicial proceedings», er ikke nødvendigvis klart, men det er ikke tvilsomt at ordinære sivilrettslige saker som verserer for enten forliksrådet eller de ordinære domstoler, er omfattet.6

Konkursbehandling er formelt sett en pågående rettsprosess for vedkommende byfogdembete eller tingrett i Norge eller skifterett i Danmark og vil dermed være omfattet av vilkåret. I konkurstilfellene er det særlig styrelederens informasjons- og bistandsplikt etter NK § 101 og DK §§ 100 og 105 som er det aktuelle grunnlaget for å begjære bistand.

Ikke bare anlagte, men også påtenkte, rettsprosesser, utgjør tilstrekkelig grunnlag for å begjære bevisopptak. Dette innebærer at en begjæring kan inngis før forliksklage (i Norge) eller stevning (i Norge og Danmark) er tatt ut. Det må likevel dreie seg om en tvist der det har vært kommunisert og konstatert uenighet mellom partene. Konkursboet kan gjennom bevisopptaket få bedre grunnlag for å vurdere rettmessigheten av et eventuelt søksmål eller unngå at viktige bevis går tapt. For sistnevnte formål finnes parallelle regler i den norske tvisteloven7kap. 28 om bevisopptak utenfor rettssak og danske retsplejelov8 § 343 om isolert bevisopptak.

2.3 Begrensninger

2.3.1 Bevisforbud

Den som pålegges å fremlegge bevis eller å vitne, kan påberope seg regler om bevisforbud og bevisfritak etter både avsenderstatens og mottakerstatens rett, jf. konvensjonen art. 11. Dette innebærer eksempelvis at et vitne som avhøres i USA, kan påberope seg både reglene i avsenderstaten (i Norge tvisteloven kap. 22 og i Danmark retsplejelovens kap. 18) og amerikanske regler om privilege.9

Vitnet kan videre nekte å forklare seg om eller fremlegge bevis som inneholder opplysninger som ville inkriminere vitnet, for eksempel i forbindelse med saker om styreansvar. Et forbud mod selvinkriminering er tatt inn i the Fifth Amendment to the U.S. Constitution og i 11 United States Code (U.S.C.) § 344. Lignende forbud finnes i tvisteloven § 22-9 og retsplejeloven i tillegg til at prinsippet kan utledes av art. 6 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Når et konkursbo begjærer bevis fremlagt fra et tidligere styremedlem, er bevisforbud på grunnlag av taushetsrett10 eller taushetsplikt i mindre grad aktuelt. Bakgrunnen for dette er at boet ved konkursåpning overtar taushetsretten for så vidt angår juridisk rådgivning som er ytet til konkursdebitor. Vitnet kan bare nekte å forklare seg om eller fremlegge bevis som inneholder rådgivning som er ytet til vitnet personlig, for eksempel i forbindelse med saker om styreansvar.

2.3.2 Begrenset ratifikasjon

Flere stater, deriblant Norge og Danmark, har ved ratifikasjon av Haag-konvensjonen reservert seg mot såkalt pre-trial discovery11 som foregår i common law-jurisdiksjoner, jf. Haag-konvensjonens art. 23. Pre-trial discovery er en prosess der partene i en rettstvist etterspør bevis som kan anvendes under saksforberedelsen og i en etterfølgende hovedforhandling. Bevis kan i denne forbindelsen fremprovoseres fra så vel motparten som fra tredjemenn. Hensikten med forbeholdet er å unngå svært vidtfavnende forespørsler som vil medføre omfattende ressursbruk for mottakerstaten.

Avsenderstatens eventuelle reservasjoner har ingen virkning for begjæringer om bevisopptak fra et konkursbo i avsenderstaten. Et norsk eller dansk konkursbo kan dermed benytte seg av den vidtfavnende bevistilgangen som enkelte «common law»-jurisdiksjoner12 åpner for.

For at man skal unngå at bevismengden blir uhensiktsmessig stor, kan det likevel være nyttig å spesifisere hvilke temaer, transaksjoner eller hendelser man ønsker bevis knyttet til. Så lenge disse er identifisert, kan man i utgangspunktet be om alle relevante dokumenter, herunder elektroniske, uten nærmere krav til spesifikasjon.

2.4 Fremgangsmåte

Begjæring om bevisopptak sendes inn til angjeldende domstol. En norsk bostyrer skal derfor inngi begjæringen til den tingretten eller det byfogdembetet som konkursbehandlingen er underlagt, jf. domstolloven13§ 47. I Danmark skal bostyrerens begjæring inngis til retten der saken eventuelt skal anlegges, jf. retsplejelovens § 343, stk. 1.

Det stilles ingen formkrav til begjæringen, men den må inneholde de opplysningene som er nødvendige for å utferdige rettsanmodningen. Begjæringen kan vedlegges et utkast til rettsanmodning, selv om det etter domstolloven § 48 og retsplejelovens § 342 er retten selv som skal utforme den. Mal for utforming av rettsanmodning i Norge ligger vedlagt Justisdepartementets Rundskriv G-04/2007.14

Begjæringen sendes via Justisdepartementet i Norge eller Danmark til rette justismyndigheter i staten der den man ønsker bevisopptak fra, har verneting. Myndighetene vil deretter videreformidle begjæringen til vedkommende domstol. Adresser til vedkommende myndigheter finnes i Justisdepartementets Rundskriv G-03/200715 samt på www.hcch.net.

Dersom man som bostyrer ønsker å være til stede under vitneavhøret, hvilket normalt er å foretrekke, må dette nevnes særskilt. I motsatt fall vil domstolen i mottakerstaten bare stille vitnet de spørsmålene som er tatt inn i begjæringen. At man ikke har mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål, kan i betydelig grad begrense nytteverdien av avhøret.

2.4.1 Gjennomføringsmåte

Bevisopptaket vil i utgangspunktet skje i henhold til mottakerstatens ordinære prosessregler. For å sikre gjennomføring vil mottakerstaten altså kunne anvende de tvangsmidlene som er tilgjengelig i henhold til statens interne lovgivning.

Konvensjonens artikkel 9 åpner likevel for at den begjærende parten kan be om at særlige fremgangsmåter følges. Aktuelt her vil normalt være videoopptak og stenografisk nedtegning. Slike krav må spesifiseres i begjæringen til retten.

2.5 Kostnader

Etter konvensjonen er utgangspunktet at anmodninger om bevisopptak ikke skal medføre krav om refusjon av omkostninger av noe slag, jf. artikkel 14 første avsnitt. Etter annet avsnitt kan mottakerstaten likevel kreve at avsenderstaten refunderer utgifter som har gått med på grunn av at det har vært benyttet særlig gjennomføringsmåte som nevnt ovenfor.

Videre kan mottakerstaten etter artikkel 26 kreve refundert administrative kostnader knyttet til et vitneavhør i henhold til intern lovgivning, for eksempel vitnegodtgjørelse. Justisdepartementet i Norge og Danmark står fritt til å vurdere hvorvidt de skal kreve disse utgiftene refundert fra den anmodende parten. Kostnadene vil avhenge av mottakerstaten og omstendighetene i den konkrete saken og bør undersøkes før begjæring inngis.

Retten kan kreve at parten som anmoder om bevisopptak, stiller sikkerhet for omkostningene forbundet med opptaket, jf. domstolloven § 47 tredje avsnitt og retsplejeloven § 342, stk. 1.

3 Amerikansk nasjonal lovgivning

3.1 Section 1782

Selv om USA har ratifisert Haag-konvensjonen, er det i dag mest vanlig å benytte 28 U.S.C. § 1782 når man skal begjære bevisopptak i USA. Bestemmelsen åpner for at utenlandske parter og domstoler kan anmode en føderal amerikansk domstol om å pålegge et vitne å fremlegge bevis eller stille til avhør.16 I motsetning til gjennom Haag-konvensjonen rettes anmodningen direkte til vedkommende domstol. Fordelen er at anmodningen blir raskere behandlet, og at det kreves mindre oppfølging fra den anmodende parten.

Section 1782(a) har følgende ordlyd:

«The district court of the district in which a person resides or is found may order him to give his testimony or statement or to produce a document or other thing for use in a proceeding in a foreign or international tribunal, including criminal investigations conducted before formal accusation. The order may be made pursuant to a letter rogatory issued, or request made, by a foreign or international tribunal or upon the application of any interested person and may direct that the testimony or statement be given, or the document or other thing be produced, before a person appointed by the court. By virtue of his appointment, the person appointed has power to administer any necessary oath and take the testimony or statement. The order may prescribe the practice and procedure, which may be in whole or part the practice and procedure of the foreign country or the international tribunal, for taking the testimony or statement or producing the document or other thing. To the extent that the order does not prescribe otherwise, the testimony or statement shall be taken, and the document or other thing produced, in accordance with the Federal Rules of Civil Procedure.

A person may not be compelled to give his testimony or statement or to produce a document or other thing in violation of any legally applicable privilege.»

3.1.1 Vilkår

Section 1782 stiller altså opp tre vilkår som må være oppfylt for at domstolen skal kunne etterkomme en anmodning om bevisopptak. Selv om vilkårene er oppfylt, står domstolen likevel fritt til å vurdere om anmodningen skal tas til følge: «[Section 1782] authorizes, but does not require, a federal district court to provide assistance.»17 Domstolen er med andre ord tillagt et vidt skjønn.

3.1.1.1 «Resides or is found»

Når det gjelder hvem anmodningen kan rettes mot, er det tilstrekkelig at vedkommende fysiske eller juridiske person bor eller befinner seg i den rettskretsen som anmodningen inngis til. Det er ikke et vilkår at den fysiske personen er amerikansk statsborger, eller at personen er part i den utenlandske saken. Bevisene som begjæres fremlagt, må befinne seg fysisk i USA.

3.1.1.2 «Use in a proceeding in a foreign or international tribunal»

Bevisopptaket må være til anvendelse i en «proceeding». Dette kan være en pågående rettssak, men dette er ikke en forutsetning. Saken kan også kun være påtenkt eller «within reasonable contemplation».18 Konkursbehandling er anerkjent som «proceeding» i denne sammenhengen.19

I motsetning til Haag-konvensjonen inneholder bestemmelsen ingen begrensning med hensyn til sakstyper.

3.1.1.3 «Foreign or international tribunal» eller «any interested person»

I tillegg til parter og utenlandske domstoler kan også «any interested person» anmode om bevisopptak. Også juridiske eller fysiske personer som ikke er part i en sak, men som etter en konkret vurdering har en slik interesse i en prosess at adgang til bevisopptak bør innvilges, kan påberope seg Section 1782.20

For det tilfellet at bostyrer ikke anses som part i konkursbehandlingen, vil bostyreren under enhver omstendighet være omfattet av begrepet «any interested person».21

3.1.2 Hva som kan begjæres fremlagt

Det er ikke slik at man bare kan begjære fremlagt bevis i samme utstrekning som etter reglene i avsenderstaten, i Norges tilfelle etter tvisteloven og i Danmark etter retsplejeloven. Den anmodende parten står fritt til å benytte seg av de vidtrekkende bevisprovokasjonene som discovery-reglene åpner for. Dokumentene som ønskes fremlagt, trenger altså ikke å spesifiseres. Det er tilstrekkelig å angi hvilke emner dokumentene angår, så lenge det ikke vil være urimelig tyngende for vitnet å fremskaffe og fremlegge dem. Den samme vide adgangen gjelder også temaene under et utenrettslig vitneavhør så lenge de er relevante for den pågående tvisten.

Når det gjelder bevisforbud eller bevisfritak, gjelder det samme utgangspunktet som etter Haag-konvensjonen, det vil si at et amerikansk vitne kan påberope seg både privilege etter amerikansk rett og tvisteloven kap. 22 i Norge eller retsplejelovens kap. 18 i Danmark. I hvilken grad bevisforbudsregler etter utenlandsk rett anerkjennes av den amerikanske domstolen, synes å variere fra rettskrets til rettskrets.22 Dersom domstolen ikke anerkjenner norske eller danske bevisforbudsregler under bevisopptaket, vil disse reglene likevel kunne påberopes når bevisene skal fremlegges for den norske eller danske domstolen.

3.1.3 Fremgangsmåte

3.1.3.1 Lokal advokat

For å kunne fremsette en begjæring til domstolen må man være representert ved en lokal advokat – normalt en person som har passert the bar i vedkommende district. Dersom man ønsker å benytte en annen advokat under vitneavhøret, er det ofte slik at en lokal advokat først må fremsette begjæringen. En advokat fra en annen rettskrets kan deretter søke domstolen om å få opptre pro hac vice. Dette aksepteres normalt mot et beskjedent gebyr.

Selv om begjæringen rettes til en domstol, vil både dokumentfremleggelsen og avhøret normalt finne sted ved et lokalt advokatkontor. Noen dommer er ikke til stede, og prosessen styres av partens og vitnets advokater. I tillegg er det vanlig at man har en stenograf (court reporter) til stede som skriver ned alt som blir sagt.

3.1.3.2 Begjæring

Begjæring om bevisopptak og vitneavhør (application) etter section 1782 må inngis til retten med følgende vedlegg:

  • – Declaration of [party], en erklæring fra den begjærende parten om hvem parten er, hvilken sak begjæringen gjelder, kort om faktum i saken og hvilke deler av saken bevisopptaket skal belyse. Erklæringen må ha utkast til subpoena til vitnet vedlagt.

  • – Memorandum of law som godtgjør at ovennevnte vilkår i henhold til section 1782 er oppfylt.

  • – Proposed order, et utkast til kjennelse som (i) pålegger vitnet å fremlegge dokumenter og/eller å stille til avhør, og (ii) tillater den begjærende parten å stevne vitnet med ovennevnte subpoena.

I enkelte tilfeller krever den amerikanske domstolens lokale regler ytterligere erklæringer eller dokumenter. Videre krever domstolene gjerne at partene og eventuelt vedkommende domstol i den norske eller danske tvisten, varsles om at begjæringen er fremsatt. I konkurstilfellene innebærer dette at både byfogdembetet eller tingretten i Norge og skifteretten eller domstolen i Danmark og kreditorene i boet underrettes om prosessen.

3.1.4 Kostnader

Den begjærende parten må regne med kostnader til amerikansk advokat, bruk av egnet møterom hos et advokatfirma i vedkommende rettskrets, stevnevitne (process server) og stenograf (court reporter). Dersom vitnet ønsker å la seg bistå av advokat, må vitnet dekke denne kostnaden selv.

3.1.5 Generell bestemmelse

Bestemmelsen i 28 U.S.C. § 1782 er ikke begrenset til bostyrers innhenting av bevis. Den kan også anvendes i alminnelige sivile saker der det er ønskelig å avhøre eller få fremlagt dokumentasjon fra et vitne. Bestemmelsen innebærer at den anmodende parten kan anvende de amerikanske prosessuelle reglene direkte og dermed få adgang til discovery, noe som muliggjør innhenting av bevis i langt større grad enn tvisteloven og retsplejeloven åpner for.

3.2 Chapter 15

Amerikansk rett har i tillegg til section 1782 spesialregler for konkurstilfellene. I medhold av 11 U.S.C. § 1501 flg. kan en utenlandsk bostyrer ved hjelp av en føderal amerikansk domstol innhente bevis som gjelder konkursdebitors rettigheter og plikter i USA.22 Fordelen med chapter 15 fremfor section 1782 er at chapter 15 i enkelte tilfeller åpner for mer vidtfavnende forespørsler, med hensyn til både omfanget av dokumentbevis som kan begjæres fremlagt, og hvilke typer spørsmål som tillates under et utenrettslig avhør.

Fremgangsmåten etter chapter 15 er den samme som etter section 1782.

I valget mellom section 1782 og chapter 15 er førstnevnte bedre egnet for bruk i forbindelse med pågående tvister, mens sistnevnte passer bedre for en bostyrer som er ute etter å avdekke aktiva eller krav i USA uten at han vet konkret hva han leter etter.

4 Andre stater eller saker

Dersom man ønsker å begjære bevisopptak fra stater som ikke har ratifisert Haag-konvensjonen eller har annen overenskomst med Norge eller Danmark, eller man ønsker å begjære bevisopptak i saker som ikke er omfattet av konvensjonene, kan anmodning sendes til justisdepartementet i Norge eller Danmark. Anmodningen vil deretter bli oversendt rette myndighet i vedkommende stat. I hvilken grad anmodningen vil bli etterkommet, avhenger av mottakerstatens interne lovgivning.

I tillegg er det alltid mulig å søke å innhente forklaringer gjennom diplomatiske kanaler.

5 Avsluttende bemerkninger

Som det fremgår, er bostyrers muligheter for å innhente forklaringer, dokumenter og øvrige bevis fra styremedlemmer som enten er utenlandske, eller som er bosatt i utlandet, relativt gode.

For mange konkursboer vil det likevel ligge en praktisk begrensning i at boet må ha tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre bevisopptaket. Dersom boet ikke selv har midler, vil én eller flere av boets kreditorer kunne stille sikkerhet for omkostningene. Under enhver omstendighet kreves det en viss grad av sannsynlighet for at øvelsen vil kunne tilføre konkursboet midler, for eksempel ved at det bidrar til å avdekke aktiva, erstatnings- eller omstøtelseskrav eller opplysninger som kan være til nytte i pågående tvister. I praksis vil nok bevisopptak i utlandet hovedsakelig være forbeholdt de større konkursboene.

Bevisopptak i utlandet vil være mindre aktuelt når det gjelder tvangsoppløsningsboene. Dette er selskaper som er oppløst og tatt under konkursbehandling på grunn av manglende innlevering av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning, jf. den norske aksjeloven § 16-15 (1) nr. 523 og den danske selskabsloven24 § 225. Slike selskaper har normalt ingen aktiva i behold, og dermed vil bostyrer bare ha statens garantibeløp på kr 43 000 (i Norge)25 og opp til kr 30 000 (i Danmark) å arbeide for.

Dersom styremedlemmene i et tvangsoppløst selskap befinner seg i utlandet og ikke frivillig vil samarbeide, blir bostyrers mulighet til å oppnå kontakt svært begrenset. Det kan ikke forventes at kreditorene vil stille sikkerhet for ytterligere undersøkelser eller anstrengelser med mindre det er sannsynlig at dette vil tilføre boet midler av en viss størrelse.

I Danmark foreligger det for denne typen boer en reell utfordring, noe som bekreftes av dommer i Sø- og Handelsrettens skifteret i København, Torben Kuld Hansen. Han opplyser at det er et voksende problem med styremedlemmer eller direktører som man ikke lykkes å komme i kontakt med.

At det ikke er mulig å oppnå kontakt med styremedlemmer som kan forklare seg om skyldnerens forhold, er i seg selv uheldig og bidrar til å undergrave konkursinstituttets kontrollfunksjon. Bostyrerens arbeid vil i slike tilfeller basere seg på meget begrensede opplysninger. I tillegg er det en risiko for at systemet kan misbrukes ved at det benyttes utenlandske styremedlemmer, eventuelt som stråmenn, idet man i realiteten avskjærer muligheten for en grundig gjennomgang av selskapets forhold dersom dette er etterlatt uten nevneverdige midler. Det er ikke uten videre enkelt å se for seg hvordan dette problemet skal kunne løses.26