EU-domstolen har gjennom tolkning av en forordning om domsmyndighet og fullbyrdelse kvalifisert oppgjøret etter samboerforhold som sivilrett og ikke familierett. Det blir da nærliggende å tolke Luganokonvensjonen på samme måte. Det har den praktiske konsekvens at et økonomisk oppgjør etter samboerskap antas omfattet av Luganokonvensjonens anvendelsesområde, men ikke oppgjør etter ekteskap. Formuerettigheter etter samboerskap kan da fullbyrdes i samtlige Lugano-stater, mens tilsvarende krav etter ekteskap bare kan fullbyrdes direkte mellom nordiske ektefeller i Norden.

I Norden har vi tendert til å forstå samboerrett som familierett. Det har vi gjort i den nordiske konvensjonen om arv og dødsboskifte, og det har Sverige nylig gjort i en lov som gir internasjonal-privatrettslige regler for samboere. EU-dommen bryter med en slik forståelse.

Nøkkelord: Luganokonvensjonen, samboere, internasjonal privatrett, fullbyrdelse, anerkjennelse, oppgjør etter samboerskap