Den 30. mai 2018 fyller Peter Edward Hambro 70 år. Gjennom et langt juristliv har Peter bidratt sterkt til undervisning og forskning, veiledning og videreutdanning av jurister – særlig på de områdene som FAB favner. Vi har derfor gleden av å utgi et dobbelthefte av FAB til ære for jubilanten.

Peter Hambro ble født 30. mai 1948 i en familie med stolte tradisjoner innenfor både jussen og samfunnslivet for øvrig – ikke minst representert med farfaren, stortingspresident C.J. Hambro. Peter liker særlig å trekke frem – med et glimt i øyet – den fjerne slektningen, høyesterettsassessor Edward Hambro og hans verk Den romerske familie- og arveret (Kristiania 1923).

Etter en glimrende juridikum i 1972 satte Peter kursen for USA. Han studerte økonomi ved Harvard University fra 1972 til 1975. Vel tilbake i Norge var han advokatfullmektig i advokatfirmaet BAHR fra 1976 til 1980, før han kom til Institutt for privatrett i 1980, arbeidsplassen der han forble trofast frem til pensjonsalderen.

Peter hadde i mange år en omfattende undervisningsbyrde som universitetslektor, amanuensis og førsteamanuensis. Han har en naturlig pedagogisk stil hvor faget blir fremstilt på en lettfattelig måte iblandet en passelig dose humor. Som universitetslærer har Peter vært med på å utarbeide undervisningsopplegg og undervisningsmateriell i flere fag. Hans Veiledning i oppgaveskriving utkom i flere utgaver. Den ble sett på som et «must» for studenter som ville perfeksjonere sin skrivekunst til eksamen. Oppgave- og materialsamlingen i familie- og arverett er fortsatt utgangspunktet for kursundervisningen i faget.

I tillegg til undervisning ved Det juridiske fakultet i Oslo har Peter også hatt undervisningsoppdrag ved andre juridiske læresteder. Ikke minst har Peter gjennom mange år vært en populær foreleser på Juristenes Utdanningssenters kurs og seminarer.

Peter er på mange måter personifiseringen av arveretten i Norge. Det er vanskelig å tenke på arverett uten at navnet Peter Hambro kommer opp i bevisstheten. Han var derfor også et selvsagt medlem av Arvelovutvalget som avga sin innstilling i 2014.

Hans største og viktigste verk er utvilsomt kommentaren til arveloven. Boken kom i første utgave i 1973 med Per Augdahl som forfatter. Etter Augdahls død tok Peter over boken. Etter dette vokste boken både i bredden og dybden. Da fjerde utgave kom i 2007, sto Peter E. Hambro som eneforfatter. Det avspeilet på en riktig måte bokens innhold som var økt i omfang fra sine opprinnelige 166 sider til 669 sider. Det var lite igjen av Augdahls gamle bok. Etter 2007 har boken blitt oppdatert i den elektroniske utgaven på kommentarutgaver.no.

Arvelovkommentaren er et standardverk i norsk rett og blir flittig brukt av både domstoler og advokater. Svend Danielsen skriver om boken at det er «tale om en omfattende, grundig og omhyggelig lovkommentar, hvor hver enkelt bestemmelse gennemgås med en sammenhængende tekst». Anna Singer skriver følgende om boken:

Framställningen år gedigen och utgör ett övertygande bevis på Hambros förmåga att utföra ett gott juridiskt metodologiskt ‘hantverk’ som god källhantering, språk, citeringsteknik, disposition etc.

Boken Arveplanlegging og avtalt uskifte – gjenlevende ektefelle og særkullsbarn, fra 2006, må også trekkes frem. I bedømmelsen av Peter til førsteamanuensis skriver komiteen følgende om boken:

Boken torde vara av stort intresse, såväl for praktiskt verksamma jurister som for akademiker och lagstiftare. Genom att Peter Hambro på ett utförligt och initierat sätt undersöker de olika situationer som kan uppstå vid en makes frånfälle når det finns särkullbarn, ges också ett bidrag till en pågående nordisk diskussion om efterlevande makes rättsställning. Framställningen visar prov på Hambros goda metodologiska handlag.

En tredje viktig bok er Tilbakekall av testamenter fra 2010. Til tross for at tittelen antyder et ganske begrenset tema, tar boken opp mange praktisk viktige spørsmål som knytter seg til tolkning, bortfall, forutsetningssvikt og tilbakekall av testamenter. Danielsen skriver blant annet følgende om boken:

Noget særegent i forhold til traditionen i nordisk arveretlig litteratur har Hambro, som han selv skriver s. 19 i betydelig udstrækning brugt teori og retspraksis fra andre lande end de nordiske. Dermed har han læst om en række nye enkeltproblemer, ligesom han har fundet andre løsninger og argumenter på velkendte områder. Det har, som Hambro skriver, ‘en egenverdi at vi følger utenlandsk rett når et problem er løst på samme måte i en rekke land’. Navnlig inddrager engelsk og tysk ret, både litteratur og domme. […] Det sætter fremstillingen i et hidtil uset og værdifuldt perspektiv, det giver kolorit, og det øger kvaliteten af fremstillingen. Metoden er et tidskrævende eksempel til efterfølgelse.

Som rettsforsker har Peter hatt en stigende formkurve. Han har aldri vært så produktiv som nå. Peter har gjennom mange år vært redaktør for Nytt i privatretten, Institutt for privatretts eget tidsskrift, som følger med på aktuelt stoff i privatretten – primært nyere dommer. Her har redaktøren selv vært en flittig skribent, og gjerne med flere bidrag i hvert hefte.

Men en viktig grunn til at vi, som redaktører av FAB, ønsker å hylle Peter, er hvilken viktig bidragsyter han har vært for dette tidsskriftet når det gjelder publisering av nye og spennende artikler på det familierettslige og arverettslige området. I løpet av de siste ti årgangene har vi publisert til sammen tolv artikler av Peter. Som redaktører vet vi også at det er mer i vente. Ved den årlige gjennomgåelsen av FABs artikler er Peters artikler alltid blant de mest leste og nedlastede.

Oppsummert og stikkordsmessig kan vi si det slik: Peters bidrag i bøker, foredrag og her i tidsskriftet er praktiske, jordnære, «to the point» og uten akademiske fiksfakserier.