I artikkelen gis en framstilling de lege lata av rettsreglene om ugyldighet av henholdsvis testamenter og avtaler som følge av demens hos testator eller løftegiver. Forfatteren drøfter hvilke karakteristika ved de vanligste formene for demens som har betydning for evnen til å gjøre testament eller inngå formuerettslige avtaler. Artikkelen inneholder en ny kritikk av konstruksjonen «reproduktiv åndsvirksomhet» og forslag til lovfesting av krav som forfatteren mener bør gjelde når testator eller løftegiver har demensdiagnose.

Nøkkelord: testasjonsevne, demens, ugyldighet, testament, avtalerettslig ugyldighet