Artikkelen presenterer en studie av hvordan barnevernsansatte i om lag 100 kommuner erfarer og vurderer undersøkelser basert på Kvello-malen. Malen representerer større grad av systematikk og struktur til forskjell fra slik det tradisjonelt har blitt jobbet i Norge, hvor metoder basert på profesjonelt skjønn med liten grad av enhetlig struktur har vært førende. Studien viser at barnevernsansatte i stor grad ønsker å bruke malen, noe som kan indikere en dreining mot undersøkelsesmetoder hvor rommet for det profesjonelle skjønnet reduseres. Samtidig fremkommer et todelt syn med hensyn til om malen bør brukes i alle saker, eller om den bør forbeholdes bruk i de mer alvorlige sakene. Denne uenigheten diskuteres i lys av barnevernlovens todelte formål: forebygging (velferdsbarnevern) og beskyttelse av barn som allerede lever i en risikosituasjon (risikobarnevern). Forebyggings- og risikoperspektivet sidestilles i barnevernloven samtidig som terskelen for å åpne undersøkelse skal være lav. Dette diskuteres som en mulig årsak til usikkerhet og uenighet om når det er hensiktsmessig å ta i bruk malen. Det kan også forklare en lite enhetlig praksis i de ulike barneverntjenestene.

Nøkkelord: barnevernundersøkelse, systematikk, struktur, profesjonelt skjønn, forebygging, risikobarnevern, velferdsbarnevern, terskelvurderinger