Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Årsartikkel om lovendringer, stønader mv.
Det fjerde blå statsbudsjettet – lovvedtak, stønader og lovforslag framsatt høsten 2016
(side 7-41)
av Aslak Syse
Sammendrag

I denne artikkelen gjøres det rede for det vedtatte statsbudsjettet for 2017 på rettsområdene til FAB, samtidig som vedtakene ses i sammenheng med samarbeidserklæringen fra de fire partiene som utgjør stortingsflertallet etter valget høsten 2013. Videre gis en oversikt over vedtatte stønadssatser og eventuelle regelendringer som ligger til grunn for disse. I tillegg presenteres et utvalg vedtatte lover og lovendringer våren 2016 som trådte i kraft fra 1. januar 2017, samt lovforslag framsatt for Stortinget høstsesjonen 2016 og viktige nylig avgitte NOU-er, stortingsmeldinger og høringsnotater innenfor FABs interessefelt.

For lesere som ikke ønsker en oversikt, men kun kjennskap til enkelte forslag eller særskilte rettsområder, er det utarbeidet en detaljert innholdsfortegnelse. Artikkelen er à jour per 1. januar 2017.1

(side 42-60)
av Tone Sverdrup
Sammendrag

I artikkelen redegjøres det for reglene om gjeldsavleggelse på skifte i ekteskapsloven § 58. Bestemmelsen er noe innfløkt formulert og har gitt opphav til flere misforståelser. To enkle grunnprinsipper ligger imidlertid til grunn for reglene, og i artikkelen redegjøres det nærmere for disse. Anvendelsen av reglene belyses med eksempler, og det tas standpunkt til enkelte tolkningsspørsmål som har stått uavklart.

(side 61-77)
av Karl Harald Søvig og Lill Haukanes
Sammendrag

Barn i barneverninstitusjoner kan ha behov for tjenester fra det psykiske helsevernet, ofte ytes disse mens barna er i institusjonen. Dermed oppstår spørsmål i skjæringspunktet mellom helserettslige og barnevernrettslige regler. Artikkelen bygger på en rapport skrevet for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Sentrale problemstillinger er rekkevidden av medhjelperansvaret, kravet til faglig forsvarlig virksomhet og reglene om taushetsplikt og dokumentasjonsplikt.

(side 78-90)
av Peter Hambro
Sammendrag

Den tradisjonelle eller vanlige form for uskifte har i lange tider vært at lengstlevende ektefelle sitter i uskifte med felles livsarvinger til sin død. Det finnes tilfeller hvor lengstlevende sitter i uskifte med andre arvinger, og de praktiske eksemplene er uskifte med særkullsbarn til avdøde og personer innsatt i et testament fra avdøde. Formålet med denne artikkel er å gi en oversikt over slike mer utradisjonelle uskifter.

(side 91-95)
av Katrine Kjærheim Fredwall
Sammendrag

Om et testament innebærer et lovvalg som kan redusere ektefellens eller samboerens rettigheter etter arveloven, skal livsledsageren meddeles dette på samme måte som ved andre testament som reduserer retten til arv eller uskifte, jf. endring i arveloven § 76.

Den nordiske konvensjonen om arv og dødsboskifte fra 1934 ble endret med virkning fra 1. september 2015. Fra dette tidspunktet kan nordiske borgere i testament bestemme at arvegangen skal følge statsborgerlandets rett – i stedet for bostedslandets.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon