Samboere med felles barn opptrer langt mer fellesskapsorientert enn det lovgivningen tilsier eller beskytter. De forventer at de skal eie sammen, og finner en ensidig vektlegging av direkte bidrag som grunnlag for eierskap urettferdig. Samtidig beskyttes fellesskapet i liten grad av partenes avtaler. Dels fordi samboere sjelden skriver avtaler, og dels fordi de avtalene som skrives, ikke nødvendigvis gir beskyttelse eller balanse. Dette skaper sårbarhet – særlig for samboere med felles barn. Min empiriske undersøkelse viser imidlertid at det er et stort spenn i atferd, sårbarhet og lovgivningsbehov – fra samboere med felles barn til samboere i et sent etablert samliv uten felles barn.

Nøkkelord: Kvantitativ undersøkelse, samboere, deling av kostnader, investering, samboeravtaler, advokatbistand