Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 106-124)
av Anna Nylund
Sammendrag

I artikkelen analyseres gjeldende regler for mekling i konflikter om omsorgsorganisering. Forfatteren diskuterer så vel organiseringen av meklingen som formålet med meklingen. Et sentralt utgangspunkt er at meklingen i større grad må tilpasses familier med underliggende problematikk og at dette forutsetter en kartlegging av bakgrunnen for det høye konfliktnivået i familien. Forfatteren analyserer ulike typer av tilpasset mekling og tiltak som kan brukes i tillegg til mekling. Fordi tilpasset mekling er utviklet i hovedsak i USA, er det nødvendig å ta stilling til om og på hvilken måte de kan tas i bruk i Norge.

Nøkkelord: Konfliktløsning, mekling, omsorgsorganisering, familiekonflikt

Artikkel
(side 125-171)
av Peter Hambro
Sammendrag

Det hender at en arv i testament fordeles tidsmessig i to ledd. En fast eiendom testamenteres til en person som blir arving på 1. plass, og denne arvingen betegnes som primærarving og så til en annen arving på 2. plass, en sekundærarving som arver eiendommen når primærarvingen dør. I denne artikkelen behandles først om den fremtidige arveretten til en sekundærarving har noen betydning for primærarvingens rett til å foreta livsdisposisjoner. Videre behandles forholdet til primærarvingens ektefelle og kreditorer. Tilslutt behandles spørsmålet om omfanget av arven til sekundærarvingen. Oppsummeringsvis gis råd om viktige momenter som kan vurderes å ta med i et testament.

Nøkkelord: primærarving, sekundærarving, livsdisposisjoner, dødsdisposisjoner, kreditorer

Fagfellevurderte artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 172-187)
av Ida C. Stavnes
Sammendrag

Den 1. juli 2013 trådte ny lov om vergemål i kraft. En rød tråd gjennom loven er økt fleksibilitet, økt selvbestemmelsesrett for den enkelte og individtilpasning.1 Loven har tre alternative systemer som regulerer situasjonen når en person ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser; legalfullmakt, fremtidsfullmakt og vergemål. Tvisteloven (tvl.) av 2005 kapittel 2 har på sin side regler om prosessdyktighet som ikke synes å samsvare med den nye vergemålslovens alternative systemer. Dette reiser ulike rettslige spørsmål som synes å være uberørt i lov, forarbeider, etterarbeider, rettspraksis, forvaltningspraksis og juridisk litteratur. Et hovedspørsmål i denne artikkelen er hvilket prosessuelt og rettslig vern en stadfestet fremtidsfullmakt har; i hvilken utstrekning kan retten kreve at det oppnevnes verge når det foreligger en stadfestet fremtidsfullmakt med et konkret, prosessuelt mandat? Forholdet mellom fremtidsfullmakt og vergemål i lys av tvl. § 2-2 fjerde ledd settes særlig på spissen hvor fullmaktsgiveren hadde rettslig handleevne da en rettslig prosess ble igangsatt, men som underveis har tapt handleevnen.

Nøkkelord: legalfullmakt, fremtidsfullmakt, vergemål, prosessdyktighet, rettslig handleevne

Vitenskapelig publikasjon
(side 188-200)
av Lill Haukanes
Sammendrag

Haugli-utvalet, oppnemnt 28. november 2014, har etter mandatet fått i oppgåve å gå igjennom barnet sine partsrettar etter barnevernlova § 6-3 andre ledd. Ved skildring av barnet si prosessuelle stilling i barnevernsaker, er det nytta ulike ord og uttrykk, som tidvis gjer meiningsinnhaldet og dei rettslege følgjene uklare. Spørsmåla i artikkelen er om og på kva vilkår barn har partsstilling og prosessevne i barnevernsaker. Artikkelen søker å systematisere partsomgrepet i barnevernsaker ved ei inndeling i tre element: partsevne, partsstilling og prosessevne. Inndelinga nyttast vidare i vurderinga av innhaldet av barnevernlova § 6-3 andre ledd.

Oppslagsord: barn, barnevernsak, partsstilling, prosessevne

Vitenskapelig publikasjon
(side 201-221)
av Anja Karoline Lindholm Ravn
Sammendrag

Artikkelens tema er rettens adgang til å gi pålegg om offentlig tilsynsperson som vilkår for samvær i foreldretvister etter barneloven (bl.) §§ 43 a jf. 43 tredje ledd. Denne paragrafen hører inn under barnelovens bestemmelser om samvær, hvor hovedregelen er at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre (bl. § 42 og § 43).1 Det er kun i saker der samvær ikke er til barnets beste, jf. bl. § 48, at det er aktuelt å nekte samvær. Etter barneloven § 43 kan retten også fastsette privat tilsyn som vilkår i dommen.

Retten kan etter bl. § 43a fastsette støttet eller beskyttet samvær under tilsyn av offentlig oppnevnt person, hvor staten har ansvar for gjennomføring av tilsynet, og dekker kostnadene.2 Dette er tema for artikkelen hvor det rettslige utgangspunktet presenteres. Deretter redegjøres for en undersøkelse av lagmannsrettsavgjørelser hvor retten har drøftet oppnevning av offentlig tilsynsperson etter bl. § 43a. Hva kjennetegner disse sakene, og hvilke momenter legger retten vekt på ved vurderinger av vilkårene i bl. § 43a?

Nøkkelord: samvær, tilsyn, offentlig tilsynsperson, foreldretvister samværsrett

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon