I forbindelse med innføring av likekjønnende ekteskap i 2009 ble det også vedtatt endringer i bioteknologiloven som ga likekjønnende samboere som lever sammen i ekteskapslignende forhold og likekjønnende ektefeller rett til assistert befruktning. Retten til assistert befruktning gjelder imidlertid kun for to kvinner, og ikke for to menn, som er gift eller lever sammen i ekteskapslignende forhold. Barneloven ble endret for å sikre at ektefellen eller samboeren som ikke har født barnet skal kunne bli ansett som forelder fra fødselen av, og uten å måtte foreta en stebarnsadopsjon. Det følger av barneloven § 3 annet ledd at ektefellen eller samboeren anses som medmor når «barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga».

Også før det ble åpnet opp for assistert befruktning til kvinner som er gift eller samboere, eksisterte muligheten for at et barn kunne ha to mødre (eller to fedre). Etter adopsjonsloven § 5 a annet ledd kan en registrert partner «med samtykke fra den andre partner adoptere dennes barn med mindre barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon». Det følger av adopsjonsloven § 13 annet ledd at et adoptert barn får samme rettsstilling i forhold til ektefellene eller partnerne som om det var deres felles barn.

I og med at det ikke tidligere har vært ansett som problematisk at et barn kan ha to mødre, er det overraskende at begrepet medmor ble introdusert i forbindelse med de nye reglene om rett til assistert befruktning. Dette gjelder ikke minst fordi rettsstillingen til en medmor ikke avviker fra rettsstillingen til en kvinne som adopterer sin kvinnelige partners, samboers eller ektefelles barn. Dette følger implisitt av barneloven § 4 a tredje ledd. Det ville vært lettere forstå hvorfor begrepet medmor ble lansert dersom det i alle tilfeller skulle være slik at et barn ikke kunne ha mer enn én mor.

I forarbeidene nevnes begrepet medmor første gang i Barne- og likestillingsdepartementets høringsnotat fra januar 2007. På side 71 sies det: «Det er spørsmål om hvilken betegnelse som skal brukes på denne forelderen. Hun kunne kalles mor for å markere likestillingen med den kvinnen som har født barnet. Både i lovverket og i diskusjonen av hennes rettslige stilling er det behov for å benytte en egen betegnelse. Flere fremstillinger og utreder benytter betegnelsen mater. Departementet mener at medmor er et bedre uttrykk, og bruker dette i den videre fremstillingen.»

Det er vanskelig å se at det er behov for en egen betegnelse i lovverket for å identifisere hvem som har født barnet og hvem som ikke har født barnet. Uten en slik egen betegnelse måtte det i bestemmelsene som gjelder fastsettelse av hvem som er mor spesifiseres hvilke bestemmelser som gjelder for ektefellen eller samboeren til den som har født barnet. I barneloven § 3 annet ledd ville det eksempelvis vært tilstrekkelig å sette inn et også istedenfor å bruke begrepet medmor. Bestemmelsen starter nå slik: «Som medmor til barnet skal reknast den kvinna som mora er gift med … ». Bestemmelsen kunne isteden starte slik: «Som mor til barnet skal også reknast den kvinna som mora er gift med … ».

Ved utformingen av reglene var det et ønske å markere at begge foreldrene skal ha samme status. Selv om både mor og mater betyr mor, er det forståelig at departementet ikke ønsket å innføre lovregler som i noen tilfeller benytter det norske, og i andre tilfeller det latinske ordet for mor. Det som imidlertid er overraskende, er at lovgiver valgte å innføre en statusbetegnelse som indikerer at de to foreldrene rettslig og på andre måter har ulik status. I Norge tillates ikke anonym sæddonasjon. Ved assistert befruktning ved godkjent helseinstitusjon i utlandet er det et krav at identiteten til sædgiver må være kjent for at ektefellen kan bli ansett som medmor. Kanskje vil enkelte velge anonym sæddonasjon i utlandet, med etterfølgende stebarnsadopsjon, for å sikre at begge ektefellene eller samboerne får status som mor.