Tidligere i høst ble det oppnevnt et utvalg som skal foreta en generell og prinsipiell vurdering av lovgivningen så langt mandatet rekker, og fremme forslag til en fullstendig regulering av de spørsmål som er regulert i skifteloven og en del tilgrensende problemstillinger. Målet skal være å bevare og videreutvikle en fleksibel behandlingsmåte tilpasset det saksfeltet ordningen skal gjelde for.

Utvalget har ved siden av undertegnede som leder, disse medlemmene: førsteamanuensis dr. juris Torstein Frantzen, Bergen, kst. justitiarius Tove Merete Voldbæk, Oslo, advokat Annette J. Musæus, Oslo, seksjonssjef Børge Bloch Trondvold, Melhus.

Utvalget har fått et meget omfattende mandat. Tyngdepunktet er de problemstillinger som i dag er regulert av skifteloven. Et hovedpunkt er domstolenes rolle ved skifteoppgjør, som må ses i sammenheng med utviklingen av å rendyrke domstolenes dømmende funksjon. Reglene for saksbehandlingen av skiftetvister står sentralt, herunder domstolenes veiledningsplikt, forberedende møter (skiftesamling), rettsmegling og alternative tvisteløsningsformer. Dette saksfeltet skal ses i sammenheng med de generelle reformer i rettergangslovgivningen som er kommet det siste året, og hvor langt disse kan tilpasses skiftetvister. En utvidelse av skifteprosessen til også å omfatte tvister om særeie og oppgjør mellom samboere, skal også vurderes. Det er videre i mandatet uttrykkelig nevnt at en opprettholdelse av offentlig og privat skifte skal vurderes, samt om boets partsevne, både i tvister mellom loddeiere og for tvister med tredjepersoner.

De siste ti-år har de interlegale problemstillinger på familie- og arverettens område fått stadig større praktisk betydning. Nordmenn med domisil i utlandet, særlig Spania, og aktiva både i domisillandet og i Norge er ikke noe særsyn lenger. Etter mandatet skal utvalget forslå interlegale regler på skifteområdet i det omfang de ikke ivaretas av den utredning som professor Helge Johan Thue i nærmeste fremtid skal avgi til Justisdepartementet.

I tillegg til de grunnleggende og prinsipielle problemstillinger som nå er nevnt, skal utvalget foreta en etterkontroll av lov om forsvunne av 23. mars 1961 nr. 1. Her er det særlig vilkårene for å legge til grunn at en person er død, eller avsi dødsformodningsdom med tilhørende frister, som vil stå sentralt. Men det er også andre bestemmelser i loven som må vurderes nærmere.

Utvalget er videre bedt om å vurdere enkelte bestemmelser i arveloven. Det gjelder:

  • § 72, med dens regel om at en arving ikke anses å ha overlevet arvelateren dersom man ikke vet om det er tilfelle. Dette skal ses i sammenheng med spørsmålet om det er rimelig at hvor arvelater og arving dør ved samme begivenhet, vil arvefølgen avhenge av hvem som døde først, uansett hvor nær i tid dødsfallene var.

  • § 68 om oppbevaring av testamenter, etter at Domstolsadministrasjonen nå har et sentralt testamentsregister hvor tingrettene kan registrere innleverte testamenter.

  • reglene om avkortning i arv i kapittel 6. Til problematikken her, hører også spørsmål i hvilken utstrekning et forskudd skal ha betydning for fastsettelsen av ektefellens bo- og arvelodd, og livsarvingenes pliktdel.

  • § 58 om tilbakekall av gjensidige testasjoner etter førstavdødes død. Det er særlig lengstlevendes begrensede testasjonskompetanse, også over sin del, som her vil stå sentralt.

Utredningen skal avgis til Justisdepartementet innen 1. september 2007.

Som det vil fremgå omfatter utvalgets mandat en rekke problemstillinger – noen er vidtrekkende, mens andre gjelder enkeltspørsmål. En gjennomgåelse av de problemer som ligger innenfor skifteloven av 1930, reiser et mangfold av utfordringer i tillegg til de som er nevnt ovenfor. Her er enkelte eksempler blant mange: De materielle regler i lovens kapittel 10 om avdødes formue, må vurderes overført til arveloven – men i uendret form? Bør reglene om forbigått loddeier i § 42 også gjelde ved privat skifte? Og hva med reglene om proklama – i hvilken grad er det behov for reformer her? Det ubegrensede ansvar for avdødes gjeld som er et vilkår for privat skifte, er ukjent i mange andre land – har det livets rett?

Til slutt bør nevnes at utvalget skal gi en oversikt over relevant nordisk rett, og se hen til løsninger i de andre nordiske land ved utformingen av lovforslagene.

Som det vil fremgå ligger det en rekke utfordringer i dette arbeidet. Det rettsområdet utvalget skal se på, er mangfoldig. Utvalgets medlemmer kan ikke ha – selv om de alle har bred erfaring fra skifteoppgjør – kjennskap til den mangfoldighet av problemer som en bobehandling kan skape. Jeg vil derfor oppfordre advokater, dommere og andre som har erfaring og synspunkter av verdi for utvalgets arbeid å dele disse med utvalget, slik at våre forslag kan danne det beste grunnlag for en fremtidig lovgivning. En e-post til undertegnede under adresse peter.lodrup@jus.uio.no eller utvalgets sekretær, Kjetil Larsen, Justisdepartementets lovavdeling med adresse kjetil.larsen@jd.dep.no, vil derfor være velkommen.