En arbeidsgiver kan bare bli erstatningsansvarlig for ansattes forsettlige skadeforvoldelse dersom den ansatte ikke har gått utenfor det som er «rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet», jf. skadeserstatningsloven (skl.) § 2-1 nr. 1 andre punktum. Både i bestemmelsens forarbeider, rettspraksis og den juridiske litteraturen har det blitt fremhevet at arbeidsgiveransvaret må avgrenses mot «ekstraordinære» og «abnorme» skadehandlinger. Artikkelen drøfter hva denne avgrensningen består i. Det argumenteres for at den verken gir grunn til å vektlegge den ansattes forsett med hensyn til skadehandlingen eller i hvilken grad egenskaper ved den ansatte utgjorde en risiko for handlingen.

Nøkkelord: arbeidsgiveransvaret, arbeidsgiver, skadelidt, ansatt, forsett, særegen risiko