Artikkelen omhandler spørsmålet om forsikringsselskapenes kontraheringsplikt etter fal. § 3-10 og § 12-12. Bestemmelsene kom inn i fal. ved en lovendring i 2008 i forbindelse med at selskapene i stadig større grad avslo søknader om forsikring. Før vedtagelsen av reglene var det antatt i teori og praksis at det gjaldt regler om kontraheringsplikt på ulovfestet grunnlag. Gjennomgangen av reglene viser at de materielt sett i stor utstrekning fremstår som en kodifisering av tidligere ulovfestede regler, men at de også inneholder nye elementer, bl.a. ved krav om begrunnelse og henvisning til tvisteløsning gjennom nemndsystemet. Dette har ført til mer aktiv kontroll med avslag på forsikring enn det som var mulig under de tidligere reglene, og har særlig gitt seg utslag i mange saker om personforsikring.

Nøkkelord: kontraheringsplikt, partiell kontraheringsplikt, saklig grunn, reservasjon, rimelig nektelse, risiko og premie