Artikkelens tema er om forsikringsavtalelovens regler om svik gjelder i saker om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Det er uomtvistet at reglene kan påberopes over for arbeidsgiver (forsikringstaker) som er part i yrkesskadeforsikringsavtalen, men usikkert om reglene kan gjøres gjeldende overfor arbeidstaker som ikke er part i avtalen, men er sikret tredjeperson. Artikkelen tar sikte på å besvare problemstillingen ved å gi en oversikt over og en analyse av rettskildene. Det blir i artikkelen trukket paralleller til folketrygdlovens system, og den rettslige og økonomiske filtreringen mellom yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdlovens regler. Forfatteren konkluderer med at reglene om svik i forsikringsavtaleloven §18-1 kommer til anvendelse overfor arbeidstakeren, men at konsekvensene av svik ikke kan gjøres gjeldende fullt. Regelen må harmoniseres, slik at den tilpasses yrkesskadeloven §18 og formålet til loven, så vel som hensynet til prevensjon.

Nøkkelord: Fal. §8-1, fal. 18-1, yforsl. §18, svik, yrkesskade, arbeidstaker, rettsvirkninger, lemping. (evt. også skadeforsikring og personforsikring)