Sammendrag:

Der en takstmann har gitt uriktige opplysninger om en eiendom vil dette kunne gi grunnlag for at den som har kjøpt eiendommen retter et krav om prisavslag mot selgeren av eiendommen. Ofte vil det være et eierskifteforsikringsselskap som dekker prisavslaget. Høyesterett har i to nyere dommer, Rt. 2008 s. 1078 og Rt. 2015 s. 556, kommet til at eierskifteforsikringsselskapet i slike tilfeller kan holde takstmannen erstatningsansvarlig for deres utlegg. I artikkelen undersøker forfatteren det nærmere grunnlaget for slike erstatningskrav.

Forfatteren påviser at det er mulig å stille spørsmål ved om en utbetaling etter en avtale om eierskifteforsikring i det hele tatt kan utgjøre grunnlag for et selvstendig erstatningskrav mot takstmannen. Videre hevder forfatteren at Høyesteretts forankring av takstmannens erstatningsansvar i et såkalt «informasjonsansvar» er problematisk, og skaper uklarheter knyttet til ansvarets rekkevidde.

Nøkkelord: Informasjonsansvar, eierskifteforsikring, regress, profesjonsansvar, takstmann.

Sammendrag:

Med Rt. 2014 s. 392 har Høyesterett skapt en ny regel om at oppreisning etter skl. § 3-5 skal reduseres dersom skadelidte også har krav på menerstatning etter skl. § 3-2. Begrunnelsen er at nivået for oppreisning har økt over en årrekke og at de to erstatningspostene overlapper hverandres kompensasjonsområder i så stor utstrekning at skadelidte ville få dekket samme skade to ganger om oppreisningen ikke ble redusert. En enkel undersøkelse over utviklingen av nivået for oppreisning viser at Høyesteretts forutsetninger er basert på et sviktende faktisk grunnlag. Forfatteren er kritisk til at Høyesterett i dommen ikke nevner eller begrunner nærmere at man fravek et klart prejudikat for ikke å foreta slik reduksjon, se Rt. 2005 s. 289. Den nye regelen vil kunne medføre en rekke utfordringer av materiell, prosessuell og faktisk karakter og komplisere erstatningsoppgjør. Etter forfatterens oppfatning fremstår regelen som svakt rettslig begrunnet og den synes etablert uten system – eller konsekvensanalyser. Forfatteren anbefaler at regelen forkastes av Høyesterett ved neste anledning.

Nøkkelord: skl. § 3-2, utmåling, oppreisning, samordning, kompensasjonsrelevans, dobbel erstatning, voldssaker, reduksjon

Sammendrag

Barns særlige sårbarhet for vold har kommet stadig mer i fokus det siste tiåret som følge av medisinsk utvikling og politiske målsetninger. Artikkelen utdyper nærmere hvilken erstatningsrettslig stilling barn har etter voldsoffererstatningsordningen, der det direkte eller indirekte utsettes for familievold. Artikkelen viser hvordan voldsoffererstatningsordningen influeres av både alminnelig erstatningsrett og strafferett. Artikkelens hovedtema er barns krav på oppreisningserstatning ved familievold, og hvordan barns særlige sårbarhet i denne sammenheng påvirker barnets erstatningsrettslige stilling. Artikkelen utdyper vilkårene for å tilkjenne voldsoffererstatning etter lovens § 1 første ledd første og andre punktum, i tillegg til enkelte av vilkårene i § 3. Del tre i artikkelen ser nærmere på oppreisningserstatningen, og hvilke momenter som særlig vektlegges ved utmålingen av oppreisningserstatning til barn etter familievold.

Nøkkelord: Familievold, barn, voldsoffererstatning, oppreisning.