Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Erstatning for psykiske senskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Ida Elisabeth Alnes Holte er masterstudent ved Det juridiske fakultet i Oslo. Hennes artikkel er basert på en masteravhandling finansiert ved Juristforbundets mastergradsstipend.

Sammendrag:

I denne artikkelen redegjøres det for hvilke særlige regler som gjelder for rett til erstatning etter forskrift 22. desember 2009 nr. 1768 om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner («kompensasjonsforskriften»). Det gis først en beskrivelse av saksbehandlingsreglene med en forklarende figur. Dernest behandles innholdet i vilkårene for rett til kompensasjon, reglene om årsakssammenheng og bevisvurderingsreglene. Avslutningsvis foretas en oppsummering av hvilke kriterier som gjelder for rett til kompensasjon etter forskriften, illustrert med en sammenfattende figur.

Nøkkelord: Erstatning, psykisk senskade, psykisk belastningsskade, tjenestegjøring, kompensasjonsordning, PTSD, schizofreni.

I denne artikkelen redegjøres det for hvilke særlige regler som gjelder for rett til erstatning etter forskrift 22. desember 2009 nr. 1768 om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner («kompensasjonsforskriften»). Det gis først en beskrivelse av saksbehandlingsreglene med en forklarende figur. Dernest behandles innholdet i vilkårene for rett til kompensasjon, reglene om årsakssammenheng og bevisvurderingsreglene. Avslutningsvis foretas en oppsummering av hvilke kriterier som gjelder for rett til kompensasjon etter forskriften, illustrert med en sammenfattende figur.

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Siden 1947 har Norge deltatt i over 40 internasjonale operasjoner.1 Mer enn 120 000 nordmenn har tjenestegjort i operasjonene.2 Det er i dag på det rene at noen av dem som har deltatt i internasjonale operasjoner, sliter med psykiske belastningsskader etter tjenesten, de kommer aldri «helt hjem».

I 2006 ga Forsvarsdepartementet to arbeidsgrupper i oppgave å kartlegge gjeldende regelverk, finne frem til problemområdene og vurdere behovet for å styrke veteraners rettigheter etter deltakelse i internasjonale operasjoner.3 Hva angår erstatning for psykiske belastningsskader etter tjeneste i internasjonal operasjon, ble det særlig bemerket at personell med psykiske senskader ofte faller utenfor erstatningsvernet etter lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring («ysforsl.»). Yrkesskadeforsikringsloven krever at skadelidte har vært utsatt for en «arbeidsulykke» og det forutsettes etter dette at det foreligger en ulykkesartet hendelse.4 Psykiske belastningsskader faller som regel utenfor «arbeidsulykke»-begrepet – og dermed yrkesskadevernet – da slike skader ofte er et resultat av mer langvarig påvirkning over tid, heller enn en eller flere enkelthendelser.5 Skadene blir heller ikke godkjent som yrkessykdom.6

I lys av Forsvarsdepartementets konklusjoner ble det utredet et notat om styrking av veteraners rettigheter som ble sendt på høring.7 Utredningen førte til endringer av regelverket i den hensikt å bedre rettsstillingen til veteraner med psykiske belastningsskader etter deltakelse i internasjonale operasjoner. I 2009 ble det følgelig innført et lovfestet objektivt erstatningsansvar for skader og sykdom som militært og sivilt personell pådrar seg som følge av slik tjeneste i lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell («fpl.») § 12 b. Vilkårene for erstatning etter det objektive ansvaret ble imidlertid ikke ansett tjenlig for de eldre erstatningssakene.8 Derfor ble det bestemt at de nye reglene skulle gjelde med en tidsbegrensning og dermed gjelde fra og med lovens ikrafttredelse. Ettersom erstatningsoppgjør erfaringsmessig tar flere år og det kunne føre til at mange skadelidte fikk økonomiske problemer før erstatningen ble utbetalt, ble det ansett som den beste løsningen at de eldre sakene ble løst gjennom en særskilt kompensasjonsordning.9 Som en følge av at de fleste sakene hadde tilknytning til den norske innsatsen i United Nations Interim Force in Libanon («UNIFIL») i perioden 1978–1998, ble det bestemt at kompensasjonsordningen skulle omfatte personell som har tjenestegjort fra 1978 og frem til ikrafttredelsen av det objektive ansvaret i forsvarspersonelloven.10

1.2 Forskjellige erstatningsordninger

Det eksisterer i dag tre ulike ordninger for personell som har pådratt seg en psykisk belastningsskade etter deltakelse i internasjonal operasjon, avhengig av når de har tjenestegjort.

Personell som har fullført sin tjeneste før 1. januar 1978, er ikke omfattet av noen særskilt erstatningsordning. Dersom personell som har tjenestegjort før 1. januar 1978 har pådratt seg en psykisk belastningsskade, kan de kreve erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven såfremt skaden eller sykdommen er konstatert etter 1. januar 1990, jf. ysforsl. § 21, jf. § 20. Dersom skadelidte ikke har krav på erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, kan vedkommende kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler, jf. ysforsl. § 8 første ledd annet punktum.11

Personell som har tjenestegjort mellom 1. januar 1978 og 31. desember 2009, kan kreve erstatning etter kompensasjonsforskriften, jf. forskriften § 2.

Når det gjelder personell som har tjenestegjort etter 31. desember 2009, kan de fremme krav etter fpl. § 12 b.

Alle som har deltatt i en internasjonal operasjon kan imidlertid søke erstatning etter forskrift 2. desember 2004 nr. 1563 om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. («billighetsforskriften»), jf. billighetsforskriften § 2. Klagenemnda behandler også krav etter billighetsforskriften.12

2 Hovedlinjer i reguleringen

2.1 Saksbehandlingen etter kompensasjonsforskriften

Ettersom det er kompensasjonsforskriften som skal behandles i det følgende, skal det først gis en oversikt over saksbehandlingen etter forskriften. For å illustrere hovedtrinnene i saksbehandlingen har jeg utarbeidet en forklarende figur.

Figur 1. Flytskjema av saksbehandlingen Kilde: Ida Elisabeth Alnes Holte, 2015

Som vist i figuren, må skadelidte først fremme sitt krav for Statens pensjonskasse13 som treffer vedtak om avslag eller utbetaling, jf. kompensasjonsforskriften § 9. Dersom kravet tas til følge, får skadelidte utbetalt kompensasjon fra Statens pensjonskasse. Dersom kravet ikke blir tatt til følge, kan kravet bringes inn for Klagenemnda forutsatt at det gjøres innenfor en fastsatt frist, jf. forskrift om Klagenemnda § 3. Tas kravet til følge, er det Statens pensjonskasse som utbetaler kompensasjon. Hvis Nemnda kommer til at saken ikke er godt nok opplyst, vil saken bli hjemvist til Statens pensjonskasse for innhentelse av ytterligere dokumentasjon og ny behandling. Tas kravet ikke til følge, kan skadelidte bringe saken inn for domstolene, det gjøres ved at det tas ut søksmål ved stevning.

2.2 Standardisert erstatning

Erstatning etter forskriften er standardisert og det gis erstatning oppad begrenset til 35 G eller 65 G. Reglene om utmåling av kompensasjon begrenset oppad til 35 G reguleres av kompensasjonsforskriften § 4. Det følger av bestemmelsen at det ved 100 prosent varig ervervsmessig uførhet ytes kompensasjon tilsvarende 35 G. Ved lavere ervervsmessig uførhet enn 100 prosent reduseres kompensasjonen tilsvarende.

Reglene om utmåling av kompensasjon begrenset oppad til 65 G reguleres av kompensasjonsforskriften § 4b. Vilkårene er de samme enten skadelidte krever kompensasjon tilsvarende 35 G eller kompensasjon tilsvarende 65 G. For rett til kompensasjon oppad begrenset til 65 G må skadelidte imidlertid også oppfylle de beviskrav og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i fpl. § 12 b, jf. kompensasjonsforskriften § 4a.14

Ettersom utmåling etter forskriften avhenger av graden av ervervsmessig uførhet, korresponderer den med reglene om utmåling av yrkesskadeerstatning. Kompensasjon som ytes etter kompensasjonsforskriftens regelverk, skiller seg imidlertid fra andre yrkesskadedekninger ved at kompensasjonen fastsettes basert på nåværende situasjon.15

3 Inngangskriterier for rett til kompensasjon

3.1 Innledning

Vilkårene for rett til erstatning etter kompensasjonsforskriften fremgår av forskriftens § 3. Det følger av bestemmelsen at krav på kompensasjon forutsetter at skadelidte har pådratt seg en «varig» «psykisk belastningsskade» «som følge av» «tjenestegjøring i internasjonal operasjon» og at den psykiske belastningsskaden må ha «medført» «varig» «ervervsmessig uførhet». I det følgende vil det foretas en nærmere redegjørelse av hva som ligger i hvert enkelt vilkår.

3.2 Det må foreligge en varig psykisk belastningsskade

3.2.1 Nærmere om begrepet «psykisk belastningsskade»

For å ha rett til erstatning følger det for det første av kompensasjonsforskriften § 3 at skadelidte må ha pådratt seg en varig «psykisk belastningsskade». «Psykisk belastningsskade» kan ut fra en naturlig språklig forståelse forstås som psykiske skader som utvikler seg over tid eller er forårsaket av langvarig psykisk påkjenning.16

Det fremgår av forarbeidene til fpl. § 12 b at begrepet skal tolkes vidt.17 Det presiseres her at det ikke kun er bestemte diagnoser som gir rett til erstatning, og at vilkårene kan være oppfylt uavhengig av hvilken diagnose skadelidte har fått.18

Klagenemnda har også lagt til grunn en vid forståelse av begrepet «psykisk belastningsskade» i sin praksis. Til illustrasjon skal nevnes Klagenemndas behandling av sak 40/201119. Skadelidte i saken hadde utviklet schizofreni20 i tillegg til posttraumatisk stresslidelse («PTSD»)21. Klagenemnda uttalte at «[f]orutsatt at schizofrenilidelsen er utløst av hendelser under tjenesten, er nemnda av den oppfatning at lidelsen må defineres som en psykisk belastningslidelse, jf. forskriften § 3 [...] Det forutsetter dog at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom tjenesten og utviklingen av schizofreni». Nemndas uttalelse i sak 40/2011 er fulgt opp i flere nemndsavgjørelser, se sak 13/2012, 14/2013 og 30/2013. Skadelidtes psykiske lidelse vil etter dette falle inn under begrepet «psykisk belastningsskade» dersom den er utløst av hendelser som skjedde under tjenestegjøringen i en internasjonal operasjon.

Ettersom kompensasjonsforskriften direkte retter seg mot «psykisk» skade, tilsier det at somatiske plager ikke er omfattet. Forskning viser imidlertid at psykiske lidelser i visse tilfeller kan føre til fysiske plager.22 Spørsmålet blir dermed hva som skal til for at fysiske plager anses som følgeskader av psykiske lidelser og av den grunn er dekket av kompensasjonsforskriften.

I Klagenemndas sak 15/2011 hadde Statens pensjonskasse innvilget kompensasjon etter kompensasjonsforskriften for en varig ervervsmessig uførhetsgrad på 50 prosent. Avgjørelsen til Statens pensjonskasse bygget på at skadelidte hadde en rekke somatiske lidelser som ikke ble ansett knyttet til tjenesterelaterte psykiske belastningsskader. Vedtaket fra Statens pensjonskasse ble påklaget av skadelidte som anførte at de fysiske skadene var følgeskader av de psykiske lidelsene. Skadelidtes klage ble delvis tatt til følge. Klagenemnda uttalte at «[o]m det er tjenesten som er årsak til deler av de fysiske skader skadelidte i dag lider under, vil de ikke være erstatningsmessige under kompensasjonsforskriften, dersom de ikke er fysiske utslag av en psykisk lidelse».23 Det siterte er videre fulgt opp i andre avgjørelser, se Klagenemndas avgjørelse i sak 6/2011, 27/2011, 32/2011 og 17/2013.

Det må etter dette konstateres medisinsk årsakssammenheng mellom den psykiske belastningslidelsen og den fysiske plagen for at fysiske plager skal gi rett til kompensasjon etter forskriften.24 Ved vurderingen av om det foreligger slik årsakssammenheng skal allment akseptert viten legges til grunn, jf. Lie (Rt. 1998 s. 1565, s. 1571). «Allment akseptert viten» benyttes så langt dette foreligger.25

At begrepet «psykisk belastningsskade» skal tolkes vidt og at det følgelig sjelden oppstår som et tvistespørsmål etter forskriften, fører til at flere får kompensasjon enn de som ellers ville vunnet frem etter den eldre ordningen. Dette bidrar dermed til å styrke veteraners erstatningsrettslige vern.

3.2.2 Den psykiske belastningsskaden må være «varig»

Det følger av kompensasjonsforskriften § 3 at den psykiske belastningsskaden må være «varig». «Varig» kan ut fra en naturlig språklig forståelse forstås som at den psykiske belastningsskaden må vedvare over lang tid, eventuelt for alltid.

I Forsvarsdepartementets tolkningsnotat26 er det lagt til grunn at det må være sannsynlig at den psykiske belastningsskaden vil vedvare i forholdvis lang tid fremover, men at det ikke kan angis eksakt antall år.27 Det kreves imidlertid ikke at den er livsvarig.28 Tolkningsnotatet gir dermed anvisning på en konkret vurdering i hver enkelt sak når spørsmålet er knyttet til den psykiske belastningsskadens varighet.

Det foreligger ikke praksis fra Klagenemnda som knytter seg til spørsmålet om den psykiske belastningsskadens varighet.29 Skl. § 3-2 gjeldende ménerstatning benytter imidlertid samme ordlyd. I Ménerstatning (Rt. 2003 s. 841, avsnitt 53) ble en skadeperiode på ti år ansett for å tilfredsstille varighetskravet i skl. § 3-2. I Psykolog (Rt. 2003 s. 1358, avsnitt 62) ble på den annen side kravet til «varig skade» ansett for å være oppfylt for en skade som en regnet med ville vare i ca. 20 år. Det er i juridisk teori, med henvisning til ovennevnte dommer, lagt til grunn at det bør kreves at skaden i hvert fall vil vare opp mot ti år.30 Ettersom kompensasjonsforskriften § 3 i likhet med skl. § 3-2 oppstiller et krav om «varig» skade, er det naturlig å anta at praksis som knytter seg til skl. § 3-2, vil bli sett hen til ved vurdering av hvorvidt kravet til varig psykisk belastningsskade etter kompensasjonsforskriften § 3 er oppfylt.

3.3 Det må foreligge varig ervervsmessig uførhet

3.3.1 Nærmere om begrepet «ervervsmessig uførhet»

Det fremgår av forskriftens § 3 at den psykiske belastningsskaden må ha ført til at skadelidte har blitt varig «ervervsmessig ufør». Begrepet kan ut fra en naturlig språklig forståelse tolkes som at skadelidtes inntektsevne er nedsatt i ethvert yrke.31 At skadelidtes inntektsevne er nedsatt i ethvert yrke, står i motsetning til yrkesuførhet.32 Begrepet ervervsevne vil si hvilken generell arbeidsevne skadelidte har, yrkesuførhet måler på den annen side arbeidsevnen opp mot skadelidtes tidligere yrke.33

Det følger av Forsvarsdepartementets tolkningsnotat at vilkåret må være oppfylt på oppgjørstidspunktet og at dette har sammenheng med ordlyden og formålet med ordningen.34 Veteraner som tidligere har vært uføre i lang tid, men som ikke innehar en ervervsmessig uførhetsgrad på oppgjørstidspunktet, har følgelig ikke krav på kompensasjon.35 Til illustrasjon skal nevnes Klagenemndas avgjørelse i sak 9/2013. Skadelidte anførte i saken at han en periode måtte redusere sin stilling til 80 prosent fordi han følte seg utslitt. Det var uenighet om dette skyldes en ranshendelse som fant sted i umiddelbar tilknytning til stillingsreduksjonen, eller om det var knyttet til tjenesten. Klagenemnda uttalte imidlertid at «[d]et er dog underordnet det faktum at skadelidte pr i dag er tilbake i fullt arbeid og således under enhver omstendighet ikke er varig ervervsmessig ufør».36 Forutsetningen for rett til kompensasjon er etter dette at skadelidte er varig ervervsufør når vedtak skal treffes.

Videre har skadelidte, på samme måte som etter alminnelig erstatningsrett, en tapsbegrensningsplikt, jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1358). Skadelidte plikter å begrense tapet der det er rimelig ut fra en samlet vurdering av vedkommendes situasjon.37 Hva angår personskade, er tapsbegrensningsplikten kommet til uttrykk i skl. § 3-1 første ledd andre punktum.38 Det følger av bestemmelsen at «[e]rstatning for tap i inntekt og framtidig erverv fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering». Også i sakene som behandles etter kompensasjonsforskriften må skadelidte som ledd i sin tapsbegrensningsplikt utnytte sin restervervsevne dersom vedkommende delvis kan klare å stå i arbeid. Kravet om at skadelidte må utnytte sin restervervsevne, ble lagt til grunn i den første saken Klagenemnda behandlet, sak 2/2011. Her uttalte Nemnda at «[s]kadelidte har gjennomført flere arbeidstreningstiltak og har selv hatt et sterkt ønske om å komme tilbake i arbeid uten å lykkes».39 Etter Nemndas syn hadde skadelidte i saken dermed oppfylt sin tapsbegrensningsplikt. At skadelidte må utnytte sin tapsbegrensningsplikt, er lagt til grunn i andre avgjørelser og danner linjer i Klagenemndas praksis.40 Det har ved vurdering av om skadelidte har en restervervsevne utkrystallisert seg noen momenter i Klagenemndas praksis som skal ses hen til, herunder skadelidtes nå-situasjon, skadelidtes alder, hvorvidt behandling vil kunne bedre skadelidtes situasjon, hvorvidt skadelidte har vært villig til å ta imot behandling samt om lidelsen berører skadelidtes daglige virke.41

3.3.2 Den ervervsmessige uførhet må være «varig»

Den ervervsmessige uførheten må være «varig», jf. kompensasjonsforskriften § 3. Begrepet «varig» kan på samme måte som ved den psykiske belastningsskaden forstås som at den ervervsmessige uførheten må vedvare over lang tid, eventuelt for alltid.

I Forsvarsdepartementets tolkningsnotat fremgår en rekke momenter som skal tas i betraktning ved vurderingen av om ervervsevnen er varig. Det presiseres at det skal ses hen til hva som har skjedd etter at uførheten oppsto, og til det som kan ventes å skje i fremtiden.42 Videre fremheves det at skadelidtes sannsynlige fremtidige ervervsevne er sentral i vurderingen og at det skal legges vekt på «den psykiske skadens varighet, hvor lenge vedkommende har vært helt eller delvis arbeidsufør, hvilke tiltak som gjennom folketrygden er gjennomført og resultatet av slike tiltak».43 Det bemerkes også at det må ses hen til spesialistens vurdering av ervervsevnen. Ved vurderingen av om kravet til «varig» ervervsmessig uførhet er oppfylt, skal det altså foretas en vurdering av om skadelidte på et tidspunkt frem i tid vil kunne komme tilbake i arbeid og eventuelt når dette kan forventes.

Til sammenligning skal nevnes at begrepet «varig» er anvendt i folketrygdloven § 12-7 hvor det er krav om at inntektsevnen må være varig nedsatt dersom skadelidte skal ha rett til uførepensjon. Det er i forarbeidene til bestemmelsen lagt til grunn at begrepet «varig» tilsier ca. syv år.44 I praksis vurderes kravet til varighet på samme måte etter ftrl. § 12-7 og etter kompensasjonsforskriften § 3, herunder hva som er mest sannsynlig fremtidig utvikling basert på en bred vurdering i hver enkelt sak.

3.4 Nærmere om betydningen av spesialisterklæring

Av kompensasjonsforskriften § 3 annet ledd følger det et materielt vilkår om at det ved vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng må fremlegges en spesialisterklæring utarbeidet i samsvar med mandat fra Forsvarsdepartementet.

Det følger av forarbeidene at det ble ansett nødvendig å stille strengere krav til dokumentasjon av årsakssammenheng enn det som gjaldt etter forskrift om billighetserstatning. Dermed ble det bestemt at det etter kompensasjonsforskriften skulle gjelde et krav om fremleggelse av spesialisterklæring.45 Etter forskrift om billighetserstatning er det tilstrekkelig med erklæring fra fastlege.46

Mandatet er utformet med utgangspunkt i standardmandatet utarbeidet av Røsæg-utvalget i NOU 2000: 23 (som benyttes i forsikringssaker), men er tilpasset noe for å passe med forskriftens betingelser for kompensasjon.47 I mandatet som er utarbeidet av Forsvarsdepartementet, fremgår at sosiale og familiære forhold (inkludert barn, ektefelle og forhold til nære pårørende) bør bli belyst. Etter standardmandatet skal dette kun fremgå i den grad det anses relevant. Videre fremgår det av mandatet utarbeidet av Forsvarsdepartementet at personlighetstrekk (inkludert mestring av sykdom, livsendringer og eventuelle andre belastninger) bør fremgå av spesialisterklæringen; dette er ikke særskilt nevnt i standardmandatet. Utover de nevnte forhold samsvarer imidlertid det særskilte mandatet utarbeidet av Forsvarsdepartementet i stor grad med standardmandatet. Ved innhentelse av spesialisterklæring har Klagenemnda presisert at det skal skje i et samarbeid mellom skadelidte og Statens pensjonskasse.48

4 Årsakssammenheng og bevis

4.1 Nærmere om årsakssammenheng

Det følger av kompensasjonsforskriften § 3 første ledd at skadelidte må ha blitt påført en psykisk belastningsskade «som følge av» tjenestegjøring i en internasjonal operasjon samt at den psykiske belastningsskaden «må ha medført» varig ervervsmessig uførhet. Begrepene statuerer krav til årsakssammenheng. Det følger videre av bestemmelsen annet ledd at alminnelige krav til årsakssammenheng gjelder.

4.1.1 Krav til årsakssammenheng

Den psykiske belastningsskaden må for det første ha oppstått «som følge av» tjenestegjøringen. At den psykiske belastningsskaden må ha oppstått «som følge av» tjeneste i en internasjonal operasjon forstås som at slik tjeneste må være årsak til at skadelidte i dag har en psykisk belastningsskade.

Årsaksvilkåret må tolkes på bakgrunn av alminnelig årsakslære i erstatningsretten og betingelseslæren er dermed et relevant utgangspunktet. Tjenesten må dermed ha vært en nødvendig årsaksfaktor etter betingelseslæren og forholdet må ha vært så vidt vesentlig at det er naturlig å knytte ansvar til det.49 Det må etter dette vurderes hvorvidt skaden oppstod som følge av tjenesten eller om den ville ha oppstått uavhengig av skadelidtes tjenestegjøring. Arvelige sykdommer som tilfeldigvis manifesterer seg mens skadelidte oppholder seg i operasjonsområdet kan ikke anses å ha oppstått som følge av tjenestegjøringen, og dette er uttrykkelig presisert i forarbeidene50 og også lagt til grunn i Klagenemndas behandling av krav etter forskriften.51

Det fremgår av forarbeidene til fpl. § 12, som benytter tilsvarende ordlyd, at det ikke er tilstrekkelig at skaden eller sykdommen er påført under tjenestegjøringen.52 Det kreves en sterkere tilknytning til tjenesten.53 Dermed omfattes ikke skader eller sykdom som er forårsaket av sivile hendelser i fritiden.54 I forarbeidene nevnes som eksempel at skadelidte pådrar seg en psykisk belastningsskade i forbindelse med et barslagsmål.55 Det er ikke grunn for å verne slike hendelser særskilt, da de omfattes av andre regler, for eksempel reglene om voldsoffererstatning.56

For det andre følger det av kompensasjonsforskriften at den psykiske belastningsskaden «må ha medført» varig ervervsmessig uførhet, jf. kompensasjonsforskriften § 3. At den psykiske belastningsskaden «må ha medført» varig ervervsmessig uførhet kan ut fra en naturlig språklig forståelse forstås som at den psykiske belastningsskaden må ha ført til at skadelidte har falt utenfor arbeidslivet. Dersom uførheten ikke kan tilbakeføres til tjenesterelaterte psykiske belastningsskader, er kravet til årsakssammenheng ikke oppfylt. Det er videre et krav om at skadelidte ikke ville ha falt helt ut av arbeidslivet uansett dersom tjenesten tenkes borte.

Dersom skadelidte har sannsynliggjort at vedkommende er påført en varig psykisk belastningsskade og varig ervervsmessig uførhet som følge av tjenestegjøring i internasjonal operasjon, vil det ofte oppstå spørsmål om hele uførheten kan tilbakeføres til tjenestegjøringen eller om skadelidte uansett ville blitt helt eller delvis ufør. Staten anfører for eksempel at skadelidtes latente sårbarhet57 ville ha realisert seg uavhengig av ansvarshendelsen eller skadelidte kan ha vært utsatt for en etterfølgende ulykke.58 I slike tilfeller må det foretas en vurdering av hvorvidt andre omstendigheter ville ført til at skadelidte uansett ville blitt helt eller delvis ervervsmessig ufør uavhengig av tjenestegjøringen i internasjonal operasjon.

Hvis det blir lagt til grunn at skadelidtes psykiske belastningsskade har vært en nødvendig og tilstrekkelig betingelse for at han i dag er 100 prosent varig ervervsmessig ufør, har vedkommende rett på full kompensasjon etter forskriften. Dersom det på den annen side blir bevist at skadelidte uansett ville ha blitt delvis ufør som følge av andre forhold som ikke skyldes den psykiske belastningsskaden, vil skadelidte bare ha krav på delvis kompensasjon etter forskrif ten, jf. Stokke (Rt. 1999 s. 1473).

4.1.2 Nærmere om betydningen av at skadelidte er spesielt utsatt for skade

Særlig sårbarhet forstås som at skadelidte på grunn av en fysisk og/eller psykisk disposisjon i større grad er mottakelig for skade enn det som er normalt.59 I flere av sakene som er behandlet av Klagenemnda har det vist seg at det foreligger en slik særlig sårbarhet hos skadelidte som har ført til at vedkommende er mer mottakelig for at det oppstår en skade.

Hovedregelen i norsk rett er at skadevolder må ta skadelidte som han/hun er60 og dette alminnelige prinsippet («sårbarhetsprinsippet») er også lagt til grunn av Klagenemnda ved behandling av saker etter kompensasjonsforskriften.61 Det må imidlertid være tjenestegjøringen i internasjonal operasjon som har realisert skadelidtes særlige sårbarhet. Nemnda har i sin praksis uttalt at «[d]ersom sårbarheten har realisert seg i en medisinsk invaliditet som forelå forut for den skadevoldende begivenhet, eller disposisjonen for utviklingen av sykdom eller skade har vært en vesentlig og aktivt virkende årsaksfaktor ved utviklingen av den aktuelle skaden, skal den dog hensyntas».62 Sårbarhetsprinsippet reparerer ikke manglende årsakssammenheng.63

Dersom det blir lagt til grunn at det er tjenesten som har utløst skadelidtes særlige sårbarhet, har skadelidte i utgangspunktet rett til kompensasjon etter forskriften. Det må imidlertid også vurderes om skadelidte uavhengig av tjenestegjøringen ville ha utviklet den psykiske lidelsen. Selv om tjenesten er utløsende årsak, vil den ikke være en nødvendig betingelse dersom skadelidtes særlige sårbarhet uansett ville realisert seg, men på et senere tidspunkt.64 Sårbarhetsprinsippet rekker ikke så langt at skadevolder må ta skadelidte som han/hun ville ha blitt.65

4.2 Nærmere om bevisvurdering, beviskrav og bevisbyrde

4.2.1 Bevisvurdering og beviskrav

Hovedregelen i norsk rett er at retten ved en fri bevisvurdering skal fastsette det saksforhold avgjørelsen i den enkelte sak bygger på, jf. lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister («tvl.») § 21-2 første ledd. Prinsippet om fri bevisvurdering gjelder likeså som utgangspunkt etter alminnelig erstatningsrett, jf. P-pille II (Rt. 1992 s. 64) og er også lagt til grunn ved Klagenemndas og domstolenes behandling av saker etter kompensasjonsforskriften § 3.66

Bevismaterialet er imidlertid ofte sammensatt og bevisene kan ha ulik kvalitet og vekt.67 I alminnelig erstatningsrett er dokumentasjon fra tiden nær det forhold som kartlegges ansett som særlig viktige bevis ved bevisbedømmelsen, jf. Lie (Rt. 1998 s. 1565, s. 1570). Informasjon fra partene eller andre med tilknytning til partene vil gjerne bli ansett som mindre viktige bevis dersom de står i motstrid til eller endrer det bildet som uavhengige og mer begivenhetsnære bevis gir.68

Det kan være utfordrende for de skadelidte som søker kompensasjon etter kompensasjonsforskriften å bringe til veie tidsnære bevis. Ettersom det kan ta tid før de psykiske senskadene blir merkbare for skadelidte, kan det gå flere år før vedkommende oppsøker lege. Det kan dermed bli vanskelig å dokumentere at vedkommende er påført en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i internasjonal operasjon.

Det fremgår av Forsvarsdepartementets tolkningsnotat av 22. november 2010 at beviskravet skal praktiseres lempeligere under kompensasjonsforskriften enn for et krav under det alminnelige erstatningsrettslige grunnlaget. Lempelighetskravet gjelder ved spørsmålet om årsakssammenheng mellom psykisk belastningsskade og tjenestegjøring i en internasjonal operasjon.69 Det er imidlertid ikke presisert nærmere hvorvidt det lempeligere beviskravet tilsier at det vil være tilstrekkelig med mindre enn 50 prosent sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng eller hvorvidt det lempeligere kravet til bevis retter seg mot omfang av bevis som må fremskaffes for å sannsynliggjøre årsakssammenheng.70

Tolkningsnotatet er av Klagenemnda både anvendt slik at det er tilstrekkelig med mindre enn 50 prosent sannsynlighet og slik at det gjelder et lempeligere krav til omfang av bevis.71

Forsvarsdepartementet kom imidlertid med et presiserende tolkningsnotat av 7. november 2014 med anvisning om hvordan det lempeligere beviskravet skal forstås. Det fremgår av tolkningsnotatet at lempelighetskravet skal anvendes slik at skadelidtes forklaring, sammenholdt med det øvrige bevisbildet, i saker etter forskriften vil kunne gi grunnlag for kompensasjon, og da slik at mangel på tidsnære bevis ikke i seg selv skal føre til avslag på kompensasjonskrav. Det fremheves imidlertid at dersom det foreligger tidsnære bevis som gir en forsvarlig bedømmelse av årsaken til personellets plager, er man utenfor området for tolkningsanvisningen, og her gjelder de alminnelige regler om bevis.72

En slik forståelse av det lempeligere beviskravet ble videre lagt til grunn i Gulating lagmannsretts avgjørelse 9. desember 2014 (LG-2014-040180). Retten la til grunn at lempelighetskravet kan ha betydning for kravet til bevisomfang, ved at det etter kompensasjonsforskriften er akseptert en spesialisterklæring som bevis for årsakssammenheng. Men dersom det foreligger andre bevis, skal det gjøres en full prøving av de bevis som foreligger. Videre påpekte retten at lempelighetskravet kan ha betydning for bevisbedømmelsen, slik at fravær av tidsnære bevis ikke i seg selv er til hinder for kompensasjon.73 Dersom det foreligger tidsnære bevis, ble det påpekt at de alminnelige bevisregler gjelder.

Det samlede rettskildebildet tilsier at det i sakene etter kompensasjonsforskriften skal gjelde alminnelige krav til sannsynlighetsovervekt, og at lempelighetskravet får betydning ved krav til omfang av bevis som må fremskaffes for å sannsynliggjøre årsakssammenheng og da også slik at fravær av tidsnære bevis ikke i seg selv er til hinder for kompensasjon.

4.2.2 Bevisbyrde

Hovedregelen ved fastsettelse av bevisbyrde er at det er den som krever erstatning, skadelidte, som har bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng, jf. Konkurranseklausul (Rt. 2007 s. 817, avsnitt 39).

Hovedregelen om at skadelidte har bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng er også lagt til grunn i samtlige saker Klagenemnda har behandlet og har gitt seg utslag i fast og konsistent praksis. Skadelidte må dermed sannsynliggjøre at vedkommendes psykiske belastningsskade er oppstått som en følge av deltakelse i internasjonal operasjon og at det er den psykiske belastningsskaden som har medført varig ervervsmessig uførhet.

Det forekommer likevel ofte at kravene etter kompensasjonsforskriften blir vurdert mange år etter tjenesten. Det vil da kunne foreligge dokumentasjon om andre hendelser i skadelidtes liv som kan ha vært årsak til at skadelidte i dag har en psykisk belastningsskade. Spørsmålet blir etter dette hvem som skal ha bevisbyrden for at skadelidte uansett ville blitt psykisk syk.

I Stokke (Rt. 1999 s. 1473) har Høyesterett lagt til grunn at dersom skadevolder hevder at skadelidte uansett ville fått en unormal negativ sykdomsutvikling, er det skadevolder som bærer bevisbyrden for en slik påstand. Dette er også blitt lagt til grunn i Klagenemndas praksis.74 I sak 14/2013 var spørsmålet om skadelidte uansett ville ha utviklet den psykiske lidelsen schizofreni. Klagenemnda uttalte i saken at «SPK bærer bevisbyrden for at lidelsen skadelidte var disponert for, ville blitt utløst selv om man tenker tjenesten borte, jf. Rt. 1999 s. 1473».75 Staten bærer følgelig bevisbyrden for at skadelidte uansett ville blitt psykisk syk.

Det kan videre foreligge informasjon om skadelidtes liv som taler for at skadelidte uansett ville ha blitt helt eller delvis ufør som følge av andre årsaker. Bevisbyrden for at skadelidte uansett ville blitt helt eller delvis ufør påhviler også staten etter alminnelig erstatningsrett, jf. Stokke (Rt. 1999 s. 1473) og dette er også lagt til grunn ved Klagenemnda og rettsapparatets behandling av saker etter kompensasjonsforskriften.76 Dersom staten hevder at skadelidte ville falt helt eller delvis ut av arbeidslivet på grunn av andre forhold som ikke skyldes tjenesten, bærer staten etter dette bevisbyrden for det.

5 Samlende betraktninger

For å oppsummere hvilke kriterier som gjelder for rett til kompensasjon etter forskriften, har jeg utformet en sammenfattende figur.

Figur 2. Kriterier for rett til kompensasjon Kilde: Ida Elisabeth Alnes Holte, 2015

Som vist i figuren må skadelidte for det første være omfattet av forskriftens virkeområde for å ha rett til kompensasjon etter forskriften, jf. forskriftens § 2. Videre må skadelidte oppfylle vilkårene for rett til kompensasjon etter kompensasjonsforskriften § 3, herunder må vedkommende ha tjenestegjort i en internasjonal operasjon, ha en varig psykisk belastningsskade og være varig ervervsmessig ufør.

Det må videre foreligge årsakssammenheng mellom tjenestegjøringen og skadelidtes psykiske belastningsskade; dette forholdet er det skadelidte som har bevisbyrden for. Det må også være den psykiske belastningsskaden som er årsaken til at skadelidte i dag er varig ervervsmessig ufør, og også dette forholdet bærer skadelidte bevisbyrden for.

Dersom staten hevder at skadelidte uansett ville blitt varig psykisk syk eller uansett ville blitt varig ervervsmessig ufør, er det staten som bærer bevisbyrden for dette forhold, jf. Skalle (Rt. 1997 s. 883) og Stokke (Rt. 1999 s. 1473). Dersom kravene til bevis er oppfylt etter det lempeligere beviskrav og staten ikke har bevist at skadelidte uansett ville blitt varig ervervsmessig ufør, har skadelidte rett på erstatning oppad begrenset til 35 G. Dersom skadelidte i tillegg oppfyller de særlige beviskrav etter fpl. § 12 b, har vedkommende rett til kompensasjon oppad begrenset til 65 G, jf. kompensasjonsforskriften § 4a. Hvorvidt skadelidte blir tilkjent hel eller delvis erstatning, beror på graden av varig ervervsmessig uførhet, jf. forskriften § 4 og § 4b og på om hele uførheten kan tilbakeføres til den tjenesterelaterte psykiske belastningsskaden, jf. Stokke (Rt. 1999 s. 1473).

1Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 11.
2Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 11–12.
3Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 7.
4Begrepet «arbeidsulykke» er definert i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd («ftrl.») § 13-3 annet ledd. Det følger av forarbeider om lov om yrkesskadeforsikring, Ot.prp. nr. 44 (1988-1989) s. 89, at begrepet skal forstås på samme måte etter yrkesskadeforsikringsloven og dette er også lagt til grunn i rettspraksis, se bl.a. Palle (Rt. 2007 s. 882, avsnitt 32) og Skygge (Rt. 2005 s. 1757, avsnitt 37). Etter ftrl. § 13-3 annet ledd første punktum skal «arbeidsulykke» forstås som at skadelidte har vært utsatt for en plutselig eller uventet ytre hending i arbeidet. Begrepet omfatter også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid, jf. bestemmelsens annet punktum.
5Psykiske lidelser som er oppstått på grunn av en enkelt hendelse dekkes i utgangspunktet etter yrkesskadeforsikringsloven. Det kan imidlertid være vanskelig å påvise at det er en enkelt hendelse som har ført til den psykiske lidelsen og at den ikke er et resultat av psykiske påkjenninger eller belastning over tid, se til sammenligning og illustrasjon Ambulansesjåfør (Rt. 2013 s. 645).
6Hvilke skader og sykdommer som skal likestilles med yrkesskade, og dermed godkjennes som yrkessykdom, fremgår av to forskrifter fastsatt 11. mars 1997 med hjemmel i ftrl. § 13-4 (forsikrift 11. mars 1997 nr. 219 om sykdommer og forgiftninger mv. som skal likestilles med yrkesskade og forskrift 11. mars 1997 nr. 220 om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likesetilles med yrkesskade).
7Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 7.
8Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 42.
9Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 43.
10Ot.prp. nr. 67 (2008–2009 ) s. 8.
11Skadelidte kan for det første kreve erstatning etter arbeidsgiveransvaret i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning («skl.») § 2-1. For det andre kan skadelidte kreve erstatning etter det ulovfestede objektive ansvaret.
12Jf. forskrift 24. juni 2011 nr. 651 om klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner («Forskrift om Klagenemnda») § 1.
13«Statens pensjonskassse» er en tjenestepensjonsordning for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren, jf. Smith-Meyer, Trond og Øyvind Reisegg. Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon. 3. utg., Oslo: Kunnskapsforlaget, 2001 s. 1172.
14At skadelidte må oppfylle de beviskrav og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i fpl. § 12 b, innebærer at det lempeligere krav til bevis ikke gjelder, se nærmere om lempelighetskravet i fremstillingen punkt 4.2.1 nedenfor.
15Se fremstillingen punkt 3.3.1 nedenfor.
16Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 30.
17Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 14.
18Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 14.
19Vedtak fra klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning i sak 40/2011. Vedtakene er publisert på følgende nettside: https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/internasjonale-operasjoner/innsikt-intops/forsvarets-veteraner/klagenemnda-for-krav-om-kompensasjon-og-billighetserstatning-som-folge-av-deltakelse-i-internasjonale-operasjoner/id2356621/.
20«Schizofreni» betyr spaltet sinn og er en alvorlig psykisk lidelse. Symptomer på schizofreni er bl.a. tilbaketrekning fra nære forhold, opplevelse av å bli påført tanker eller at tanker stjeles eller kringkastes og vrangforestillinger omkring egen kropp eller omgivelsene. Den intellektuelle kapasiteten kan for øvrig være bevart, jf. Nylenna Magne, Ove Olsen og Hege Røyert. Store medisinske leksikon. 2. utg., Oslo: Kunnskapsforlaget, 2006–2007 s. 296.
21«PTSD» er en angstlidelse som kan oppstå hos personer som har vært utsatt for særlig skremmende opplevelser. Lidelsen kjennetegnes ved samtidig forekomst av intrusive symptomer (gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen i våken tilstand og i søvne), symptomer på tankemessig og atferdsmessig unnvikelse av alt som minner om hendelsen og økt fysiologisk beredskap (skvettenhet ved plutselige lyder eller lysblink, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og økt irritabilitet), jf. Nylenna (m.fl. Olsen og Røyert), s. 168.
22To forskningsrapporter støtter utsagnet, da de viser til forekomsten av fysiske plager ved både depresjon og PTSD, se Demyttenaere, Koen og Anke Bonnewyn, Ronny Bruffaerts, Terry Brugha, Ron De Graaf, Jordi Alonso. Comorbid painful physical symptoms and depression: Prevalence, work loss, and help seeking, 2006 og Hoge, Charles W. og Artin Terhakopian, Carl A. Castro, Stephen C. Messer, Charles C. Engel. Association of Posttraumatic Stress Disorder With Somatic Symptoms, Health Care Visits, and Absenteeism Among Iraq War Veterans, 2007.
23Klagenemndas vedtak i sak 15/2011.
24Nemnda har i sin praksis lagt til grunn at et moment ved vurderingen er hvorvidt behandlingen av de psyskiske lidelsene vil forbedre de fysiske plagene, se Klagenemndas vedtak i sak 27/2011 og 32/2011.
25For utdypning se Ness, Jan Gunnar og Tom Sørum. Allment akseptert medisinsk viten : et blindspor i årsaksvurderingen. Tidsskrift for Erstatningsrett, 3/2014.
26Forsvarsdepartemnetet har kommet med to tolkningsnotater gjeldende kompensasjonsforskriften. Det første tolkningsnotatet, Forsvarsdepartementets tolkningsnotat av 22. november 2010, gir anvisning på hvordan kompensasjonsforskriften skal forstås. Det bemerkes i tolkningsnotatet at beviskravet skal praktiseres lempeligere enn for et krav under det alminnelige erstatningsrettslige grunnlaget. Tolkningsnotatet er nettpublisert, se: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fd/reglement/kompensasjonsordning_psykiske_belastningsskader.pdf?id=2241454. Det andre tolkningsnotatet, Forsvarsdepartementets presiserende tolkningsnotat av 7. november 2014, er et presiserende notat som anviser hvordan det lempeligere kravet til bevis skal forstås og behandler også innføringen av en todelt ordning. Tolkningsnotatet er nettpublisert, se: https://www.regjeringen.no/contentassets/faf75d1094ca455eb70691abcb83e1df/presiserende-tolkningsnotat.pdf. Tolkningsnotatene er å anse som etterarbeider til forskriften. De vil bli sett hen til og tillagt vekt i artikkelen. Både Klagenemnda og rettsapparatet har i sin praksis rettet seg etter tolkningsnotat av 22. november 2010 med anvisning om lempeligere krav til bevis.
27Forsvarsdepartementets tolkningsnotat av 22. november 2010 s. 2.
28Forsvarsdepartementets tolkningsnotat av 22. november 2010 s. 2.
29I sak 11/2014 var tvistespørsmålet knyttet til hvorvidt den psykiske belastningsskaden var å anse som varig, det ble imidlertid ikke foretatt noen realitetsavgjørelse i saken.
30Lødrup, Peter og Morten Kjelland. Lærerbok i erstatningsrett. 6. utg., Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009 s. 514.
31Klagenemndas vedtak i sak 1/2013.
32Klagenemndas vedtak i sak 6/2013 og 7/2014.
33Lødrup (m.fl. Kjelland) 2009 s. 475.
34Forsvardepartementets tolkningsnotat av 22. november 2010 s. 2.
35Forsvardepartementets tolkningsnotat av 22. november 2010 s. 2.
36Klagenemndas vedtak i sak 9/2013, se også sak 3/2013.
37Lødrup (m.fl. Kjelland) 2009 s. 481.
38For utdypning se Thorson, Bjarte. Tapsbegrensningsplikt ved personskader. Tidsskrift for Erstatningsrett, 3/2015.
39Klagenemndas vedtak i sak 2/2011.
40Se Klagenemndas vedtak i sak 11/2011, 13/2011, 27/2011, 35/2011, 34/2013, 2/2014 og 5/2014.
41Se Klagenemndas vedtak i sak 11/2011, 13/2011, 27/2011, 35/2011, 34/2013, 2/2014 og 5/2014.
42Forsvarsdepartementets tolkningsnotat av 22. november 2010 s. 2.
43Forsvarsdepartementets tolkningsnotat av 22. november 2010 s. 2.
44Forarbeider om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset uførestønad), Ot.prp. nr. 102 (2001–2002) s. 28.
45Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) s. 49.
46Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) s. 48.
47Brynildsen, Claus Krag. Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Med kommentarer utarbeidet av advokat Claus Krag Brynildsen, 19. februar 2014. Kommentarutgaven er nettpublisert, se: http://www.siops.no/nyhetsarkiv/2014/238-kommentarutgave-til-den-saerskilte-kompensasjonsordningen.
48Klagenemndas vedtak i sak 3/2011, 25/2011, 36/2011, 16/2012, 17/2012, 20/2012, 4/2011 (vedtak besluttet 18. mars 2013), 1/2013 og 5/2013.
49Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 40.
50Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 40.
51Klagenemndas avgjørelse i sak 29/2011, se også sak 19/2012.
52Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 40.
53Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 40.
54Brynildsen (2014).
55Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) s. 40.
56Klagenemndas vedtak i sak 21/2013.
57Om sårbarhet, se avsnitt 4.1.2, nedenfor.
58Kjelland, Morten. Årsakssammenheng og bevis i personskadeerstatningsretten : en populærvitenskapelig fremstilling av generelle regler og de særskilte kriterier for vurdering av nakkeslengskader. Nordisk försäkringstidskrift, 1/2014, s. 19–20. Artikkelen er nettpublisert, se http://nft.nu/sv/arsakssammenheng-og-bevis-i-personskadeerstatningsretten-en-populaervitenskapelig-fremstilling-av.
59Kjelland, Morten. Særlig sårbarhet i personskadeerstatningsretten : en analyse av generelle og spesielle regler om årsakssammenheng. Oslo: Gyldendal, 2008 s. 17.
60Rossnes (Rt. 1997 s. 1, på s. 8). Dommen er avsagt under dissens, men på dette punktet var det enighet.
61Se Klagenemndas vedtak i sak 18/2011, 20/2011, 40/2011, 4/2012, 13/2012, 5/2013, 7/2013, 8/2013, 14/2013, 20/2013 og 31/2013.
62Se Klagenemndas vedak i sak 18/2011, se også sak 20/2011, 4/2012, 7/2013, 8/2013 og 20/2013.
63Kjelland (2008) s. 429.
64Se bl.a. Klagenemndas vedtak i sak 40/2011, 13/2012, 14/2013, 22/2013 og 30/2013.
65Kjelland (2014) s. 21. For utdypning se også Kjelland, Morten. Årsakssammenheng og bevis. BI Bank og Forsikring, 2015. Artikkelen er nettpublisert, se https://lovdata.no/, september 2015.
66Se bl.a. Romsdal tingretts avgjørelse 13. januar 2015 hvor dette er nevnt spesifikt.
67Kjelland, Morten. Personskadeoppgjør. 7. utg., Oslo: Bi Forsikring, 2011 s. 94.
68Lie (Rt. 1998 s. 1565 på s. 1570).
69Forsvardepartementets tolkningsnotat av 22. november 2010 på s. 1–2.
70Dette er utførlig behandlet i en studentavhandling, se Stine Engelberth Johansen. Retten til erstatning etter særskilt kompensasjonsordning for psyksike belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner : Særlig om de ulike beviskrav etter forskriften del I og forskriften del II. Masteroppgave, Universitetet i Oslo 2014, s. 30 f.
71I sak 25/2013 la Nemnda til grunn at innholdet i det lempeligere beviskrav tilsier at det kreves en lavere grad av sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng mellom tjenesten og den psykiske belastningsskaden. I Klagenemndas behandling av sak 33/2013 ble på den annen side lempelighetskavet anvendt slik at det gjelder lempeligere krav til omfang av bevis.
72Forsvarsdepartementets tolkningsnotat av 7. november 2014 på s. 2–3.
73Gulating lagmannsretts avgjørelse 9. desember 2014 (LG-2014-040180).
74Se bl.a. Klagenemndas behandling av sak 13/2012, 14/2013 og 22/2013.
75Klagenemndas vedtak i sak 14/2013.
76Se Bergen tingretts avgjørelse 13. mai 2013 og Klagenemndas vedtak i bl.a. sak 6/2011, 19/2011, 28/2011, 31/2011, 34/2011, 1/2012, 6/2012, 12/2012, 17/2013 og 29/2013.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon