Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fagfellevurderte artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-29)
av Magne Strandberg
Sammendrag

Sammendrag:

Staten har et rent objektivt ansvar for skader voldt av vaksiner, og det gjelder også en legalpresumsjon i skadelidtes favør, jf. smittevernloven § 8-2 og pasientskadeloven §§ 2 og 3. Hvis vaksinen hadde evne til å volde skaden, presumeres det at vaksinen var årsak til skaden med mindre et annet årsaksalternativ er mer sannsynlig. I Rt. 2015 s. 1246 forstod Høyesterett kravet om årsaksevne slik at det måtte være en «praktisk mulighet» for at vaksinen kunne forårsake sykdommen. Muligheten måtte underbygges med medisinsk forskning, men det krevdes ikke allment akseptert medisinsk forskning. Staten påberopte at skadelidte hadde sykdommen i subklinisk form før vaksinen ble satt, men Høyesterett kom til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for dette og la til at en subklinisk tilstand ikke var nok til at en skade forelå. Dommen avklarer viktige spørsmål i vaksinesaker; deler av den er også relevant for andre saker.

Nøkkelord: vaksine, MS, årsakskrav, overvektsprinsippet, beviskrav, bevisbyrde, legalpresumsjon, hypotetiske skadeårsaker

Vitenskapelig publikasjon
(side 30-68)
av Knut Martin Tande
Sammendrag

Sammendrag:

Artikkelen analyserer de følgende høyesterettsdommene: Advokatpartnerdommen i Rt. 2015 s. 475, Fosterdiagnostikkdommen i Rt. 2013 s. 1689 og Kapitaliseringsrentedommen i Rt. 2014 s. 1203. Forfatteren finner at Høyesterett ved å utvikle argumentasjonen med utgangspunkt i en problemformulering tilpasset rettsområde og typetilfelle, kan unngå spenninger mellom en ønsket rettsutvikling og fra før etablerte erstatningsrettslige sammenhenger. Å trekke en distinksjon mellom ulike typetilfeller i form av en differensiert problemformulering og argumentasjon tilpasset den enkelte saken, er nødvendig også når Høyesterett opptrer som en prejudikatsdomstol. I to av de analyserte dommene avgrenser Høyesteretts flertall i sine domsgrunner i for stor grad mot prinsippet om full erstatning for personskade etter skl. § 3-1, slik forfatteren vurderer det. Samtidig viser analysen av Rt. 2015 s. 475 at det å forsterke vektleggingen av visse argumenter, her skadelidtes behov for vern ved vurderingen av arbeidsgiveransvar, kan være nødvendig for å utvikle erstatningsrettslige regler i en hensiktsmessig retning.

Nøkkelord: Arbeidstaker, arbeidsgiveransvar, pasientskade, kapitaliseringsrente, vergemål, rettsavklaring.

Vitenskapelig publikasjon
(side 69-90)
av Ida Elisabeth Alnes Holte
Sammendrag

Sammendrag:

I denne artikkelen redegjøres det for hvilke særlige regler som gjelder for rett til erstatning etter forskrift 22. desember 2009 nr. 1768 om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner («kompensasjonsforskriften»). Det gis først en beskrivelse av saksbehandlingsreglene med en forklarende figur. Dernest behandles innholdet i vilkårene for rett til kompensasjon, reglene om årsakssammenheng og bevisvurderingsreglene. Avslutningsvis foretas en oppsummering av hvilke kriterier som gjelder for rett til kompensasjon etter forskriften, illustrert med en sammenfattende figur.

Nøkkelord: Erstatning, psykisk senskade, psykisk belastningsskade, tjenestegjøring, kompensasjonsordning, PTSD, schizofreni.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon