Denne artikkelen er skrevet basert på en masterutredning fra NHH. Vi har undersøkt hvordan interaksjonen mellom advokat og partssakkyndig kan få konsekvenser for eiendomsverdsettelser benyttet som bevismateriale i norske rettstvister. Gjennom intervjuer av advokater og sakkyndige viser våre funn at den partssakkyndige, før arbeidet starter, ofte får et mandat fra advokaten hvor det fremkommer hvilke forutsetninger og hva slags informasjon den sakkyndiges verdsettelsesrapport skal baseres på. Våre funn viser at dette kan skape et mulighetsrom for advokaten til å påvirke den sakkyndiges konklusjon i ønsket retning gjennom å styre de forutsetningene som setter rammene for verdsettelsen. Både advokater og sakkyndige verdsettere er enige om at verdsettelsene av næringseiendom i stor grad består av skjønnsmessige vurderinger, og at det ofte eksisterer et bredt intervall av mulige verdiestimater som kan forsvares faglig. Våre funn viser også at dette intervallet kan utnyttes av advokatene ved taktisk å gå til retten med en verdsettelse som ligger i den fordelaktige enden av intervallet. Vi konkluderer med en kritikk av bevisverdien til partssakkyndige verdsettelser.

Nøkkelord: sivil sak, partssakkyndig, mandat, verdsettelse, verdivurdering, næringseiendom, påvirkningskraft, rasjonalisering, ansvarsfraskrivelse