Artikkelen omhandler forholdet mellom reguleringsplaner og eiendomsvernet etter EMK P1-1. Artikkelen tar særlig for seg reguleringsplaner som angir eiendom til offentlig formål, i tilfeller der eksproprianten bruker lang tid på å gjennomføre reguleringsplanen. Kjennetegnet ved denne typen reguleringer er at grunneier ilegges en ekspropriasjonstrussel, i tillegg til de alminnelige rådighetsbegrensningene en reguleringsplan kan påføre grunneier. Artikkelen gjennomgår en rekke nyere dommer fra EMD, og konkluderer med at terskelen for å konstatere brudd på EMK P1-1 er lavere i tilfeller hvor eiendomsinngrepet både ilegger grunneier en ekspropriasjonstrussel og rådighetsbegrensninger, sammenlignet med eiendomsinngrep som kun har rådighetsbegrensende virkninger. Artikkelen reiser spørsmål om det i henhold til nasjonal lovgivning er tilstrekkelige virkemidler for å ivareta hensynet til grunneier ved langvarige ekspropriasjonstrusler.

Nøkkelord: reguleringsplan, EMK P1-1, ekspropriasjonstrussel, rådighetsbegrensninger, EMD, plan- og bygningsloven