Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-5)
av Geir Stenseth og Endre Stavang
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-56)
av Karl Arne Utgård
Sammendrag

Allmenningsrett for eit bygdelag blir etablert ved bruk i alders tid i samsvar med lov eller sedvane som gir heimel for dette. Lovgivinga på stiftingstidspunktet, som kan ligge fleire hundre år tilbake i tid, er avgjerande. Artikkelen går gjennom rettsgrunnlaga for allmenningsrett til jakt og fiske frå Gulatingslova og Frostatingslova og til i dag. Standpunktet er at reglane for jakt og fiske har vore så godt som uendra i heile denne tida, og at bruken for folk i allmenningsbygda heile tida har skjedd med heimel i allmenningsretten. Artikkelen gjer greie for høgsterettspraksis frå 1895 og fram til i dag. Den går gjennom konsekvensane for retten til jakt og fiske i statsallmenningane av jaktlova 1899 § 6, som sa at jakta i statsallmenningane var fri for alle, og av dei to fjellovene frå høvesvis 1920 og 1975. Forholdet til allemannsretten blir drøfta. Også erstatningsspørsmål ved inngrep i bruksretten i allmenning blir drøfta, med konklusjon om at retten til å krevje erstatning i dei fleste tilfella ikkje ligg til den enkelte, men er ein kollektiv rett som må handhevast av fjellstyret.

Reguleringsplaner og EMK P1-1
Kan manglende gjennomføring av reguleringsplaner utgjøre et uproporsjonalt inngrep i EMK P1-1?
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-94)
av Martin Helland Johannessen
Sammendrag

Artikkelen omhandler forholdet mellom reguleringsplaner og eiendomsvernet etter EMK P1-1. Artikkelen tar særlig for seg reguleringsplaner som angir eiendom til offentlig formål, i tilfeller der eksproprianten bruker lang tid på å gjennomføre reguleringsplanen. Kjennetegnet ved denne typen reguleringer er at grunneier ilegges en ekspropriasjonstrussel, i tillegg til de alminnelige rådighetsbegrensningene en reguleringsplan kan påføre grunneier. Artikkelen gjennomgår en rekke nyere dommer fra EMD, og konkluderer med at terskelen for å konstatere brudd på EMK P1-1 er lavere i tilfeller hvor eiendomsinngrepet både ilegger grunneier en ekspropriasjonstrussel og rådighetsbegrensninger, sammenlignet med eiendomsinngrep som kun har rådighetsbegrensende virkninger. Artikkelen reiser spørsmål om det i henhold til nasjonal lovgivning er tilstrekkelige virkemidler for å ivareta hensynet til grunneier ved langvarige ekspropriasjonstrusler.

Vitenskapelig publikasjon
(side 95-106)
av Even Bønes, Sondre Johansen og Kyrre Kjellevold
Sammendrag

Denne artikkelen er skrevet basert på en masterutredning fra NHH. Vi har undersøkt hvordan interaksjonen mellom advokat og partssakkyndig kan få konsekvenser for eiendomsverdsettelser benyttet som bevismateriale i norske rettstvister. Gjennom intervjuer av advokater og sakkyndige viser våre funn at den partssakkyndige, før arbeidet starter, ofte får et mandat fra advokaten hvor det fremkommer hvilke forutsetninger og hva slags informasjon den sakkyndiges verdsettelsesrapport skal baseres på. Våre funn viser at dette kan skape et mulighetsrom for advokaten til å påvirke den sakkyndiges konklusjon i ønsket retning gjennom å styre de forutsetningene som setter rammene for verdsettelsen. Både advokater og sakkyndige verdsettere er enige om at verdsettelsene av næringseiendom i stor grad består av skjønnsmessige vurderinger, og at det ofte eksisterer et bredt intervall av mulige verdiestimater som kan forsvares faglig. Våre funn viser også at dette intervallet kan utnyttes av advokatene ved taktisk å gå til retten med en verdsettelse som ligger i den fordelaktige enden av intervallet. Vi konkluderer med en kritikk av bevisverdien til partssakkyndige verdsettelser.

Tidsskrift for eiendomsrett

1-2020, årgang 16

Ansvarlig redaktør

Tom Rune Lian, advokat i Advokatfirmaet Wiersholm

 

Redaksjonssekretær

Lina Tosterud

 

REDAKSJONSRÅD

Katrine Broch Hauge, førsteamanuensis ved NMBU

Frode Innjord, advokat i Advokatfirmaet Hjort

Anders Pind, advokat i Advokatfirmaet Hammervoll & Co

Geir Stenseth, professor ved Universitetet i Oslo

Endre Stavang, professor ved Universitetet i Oslo

Tore Bråthen, professor ved Handelshøyskolen BI

Dag Henden Torsteinsen, advokat i Advokatfirmaet Grette

 

Kontakt

trl@wiersholm.no

 

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside:

www.idunn.no/tidsskrift_for_eiendomsrett

 

Kundeservice

Henvendelse om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00.

E-post: journals@universitetsforlaget.no

Abonnement kan bestilles på www.idunn.no/tidsskrift_for_eiendomsrett.

 

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforeningen og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

 

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på www.idunn.no/tidsskrift_for_eiendomsrett#rights. Tidsskriftet er også tilgjengelig på www.juridika.no.

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

Omslag: Kord

 

ISSN Print: 1504-3495

ISSN Online: 0809-9529

DOI: 10.18261/issn.0809-9529

 

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon