Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 87-124)
av Mikkel Østhagen Hamar
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i hvorvidt forurensningsmyndighetene kan pålegge opprinnelig forurenser å gjennomføre oppryddingstiltak utelukkende basert på at forurenseren i sin tid stod for den forurensende virksomhet på et tidspunkt det ikke var ulovlig å forurense. Artikkelen er foranlediget av artikkelen om samme tema av Innjord, Brandt og Aulie i Tidsskrift for eiendomsrett nr. 1, 2017, s. 6–52. Artikkelforfatteren er i hovedsak uenig i Innjord mfl. sin analyse av tilbakevirkningsforbudet. Brorparten av artikkelen fokuserer da også på tilbakevirkningsforbudet, nærmere bestemt sondringen mellom egentlig og uegentlig tilbakevirkning, men også hjemmelsspørsmålet for forurensningsansvaret behandles.

Vitenskapelig publikasjon
(side 125-148)
av Sommerfelt Helle & Henrik Bjørnebye
Sammendrag

Temaet i artikkelen er hva som skal til for at et vindkraftanlegg overskrider tålegrensen i naboloven § 2. Et sentralt spørsmål er hvilken betydning konsesjonsprosessen etter energiloven har for vurdering av naboenes erstatningsrettslige stilling ved vindkraftutbygging. Formelt sett står erstatningskrav etter naboloven på egne ben, og må vurderes uavhengig av den offentligrettslige konsesjonsprosessen. Ettersom konsesjonsmyndigheten også vurderer skader og ulemper for private parter i interesseavveiningen som ligger til grunn for konsesjonsvedtaket, har prosessen likevel indirekte betydning som et moment i tålegrensevurderingen. Tålegrensen for vindparker som er meddelt anleggskonsesjon, vil derfor i utgangspunktet vil være nokså høy.

En brakkerigg til besvær?
Om søknadsplikt og dispensasjonskrav for midlertidige tiltak
Vitenskapelig publikasjon
(side 149-183)
av Erlend Aarli, Anders Elling Petersen Johansen & Harald S. Kobbe
Sammendrag

Artikkelen drøfter de spørsmål om søknadsplikt og dispensasjonskrav som kan oppstå i forbindelse med oppføring av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg, særlig når dette foretas i sammenheng med større bygge- og anleggsprosjekter. Basert på en gjennomgang av relevante rettskilder gis nærmere retningslinjer for i hvilke situasjoner – og hvor lenge – slike midlertidige tiltak kan oppføres uten særskilt søknad om byggetillatelse og/eller dispensasjon fra reguleringsplan eller arealdel i kommuneplan. Videre drøftes betydningen av ulike byggegrenser fastsatt i arealplaner og etter veglovens bestemmelser, og den innbyrdes kompetanse mellom kommune og Statens vegvesen i spørsmål om søknadsplikt og dispensasjon for midlertidige tiltak.

Rettslige rammer for rettsforlik i jordskifteretten
En analyse av jordskifteloven § 6-26
Vitenskapelig publikasjon
(side 184-202)
av Solfrid Mykland Fjell
Sammendrag

En særskilt regulering av rettsforlik i jordskifteretten ble innført da ny jordskiftelov ble iverksatt 1. januar 2016. Av jordskifteloven § 6-26 første ledd fremgår det at det kun kan inngås rettsforlik i saker der jordskifteretten kan avsi dom. Innholdet i en dom begrenses av partenes påstander. Innholdet i rettsforlik i sivilprosessen generelt har få begrensninger. Forholdet mellom jordskiftelovens regler, tvistelovens regler og de alminnelige avtalerettslige prinsipper drøftes med henblikk på hvordan de rettslige rammene kan påvirke rettsforlikenes innhold i jordskifteretten. En klar konklusjon er at avtalefriheten ikke er avgrenset i jordskifteretten, men rettsforlikene kan ikke stride mot preseptorisk lovgivning. Dersom de ulike avtalepunktene i et rettsforlik skal kunne matrikuleres samt få rettskraft og tvangskraft, må de relatere seg til det opprinnelige kravet for jordskifteretten. Det anbefales at det tas opp til ny vurdering om det bør innføres mulighet for rettsmekling også i de rettsendrende sakstypene, samt at § 6-26 i jordskifteloven bør endres og helst avskaffes.

Bokanmeldelse
Takk fra redaksjonen

Tidsskrift for eiendomsrett

2-2019, årgang 15

Ansvarlig redaktør

Tom Rune Lian, advokat i Advokatfirmaet Wiersholm

 

Redaksjonssekretær

Lina Tosterud

 

REDAKSJONSRÅD

Katrine Broch Hauge, førsteamanuensis ved NMBU

Frode Innjord, advokat i Advokatfirmaet Hjort

Anders Pind, advokat i Advokatfirmaet Hammervoll & Co

Geir Stenseth, professor ved Universitetet i Oslo

Endre Stavang, professor ved Universitetet i Oslo

Tore Bråthen, professor ved Handelshøyskolen BI

Dag Henden Torsteinsen, advokat i Advokatfirmaet Grette

 

Kontakt

trl@wiersholm.no

 

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside:

www.idunn.no/tidsskrift_for_eiendomsrett

 

Kundeservice

Henvendelse om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00.

E-post: journals@universitetsforlaget.no

Abonnement kan bestilles på www.idunn.no/tidsskrift_for_eiendomsrett.

 

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforeningen og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

 

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på www.idunn.no/tidsskrift_for_eiendomsrett#rights. Tidsskriftet er også tilgjengelig på www.juridika.no.

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

Omslag: Kord

 

ISSN Print: 1504-3495

ISSN Online: 0809-9529

DOI: 10.18261/issn.0809-9529

 

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon