Refusjonsinstituttet etter plan- og bygningsloven kapittel 18 er et regelsett som er gitt for å fordele kostnadene med å gjøre arealer byggeklare på en rettferdig måte. For å få rett til refusjon må det foreligge en opparbeidelsesplikt. Problemstillingene i denne artikkelen er først og fremst knyttet til hva som kan pålegges etter lovens § 18-1, og hvordan de ytterligere krav både stat og kommune stiller til moderne infrastrukturtiltak gjennom andre normer og bestemmelser, skaper utfordringer. I tillegg behandles spørsmålet hvorvidt fordelingen mellom de refusjonspliktige etter gjeldende praksis oppfyller formålet om en rettferdig fordeling. Forfatterne understreker at artikkelen er dels rettsdogmatisk, dels rettspolitisk.

Nøkkelord: refusjon, opparbeidelsesplikt, vilkår, legalitetsprinsippet