Bruk av kommunale utbyggingsavtaler har blitt et utbredt virkemiddel for å realisere arealplaner i Norge de siste årene. Avtalemekanismen reiser prinsipielle spørsmål om hvor langt private aktører kan og bør kunne påta seg å utføre eller finansiere tiltak som tradisjonelt har vært det offentliges oppgave å etablere. Artikkelen drøfter rekkevidden av kommunens materielle avtalekompetanse etter reglene i plan- og bygningsloven kapittel 17.

Nøkkelord: plan- og bygningsloven, kommunale utbyggingsavtaler, reguleringsplan, byggetillatelse, forholdsmessighet