Artikkelen omhandler risikoregelen i oreigningsloven § 28 og hvorvidt en tilsvarende regel må anvendes for dem som erverver eiendommen eller rettigheter i den etter at rådighetsforbudet i § 28 har trådt i kraft for eieren. Disse er ikke omfattet av bestemmelsens ordlyd. Spørsmålet er mer presist om det at vedkommende kjente eller burde kjent til ekspropriasjonsplanene da han ervervet eiendommen eller rettigheter i den, medfører at erstatningen helt eller delvis faller bort – til tross for at de objektive vilkårene for ekspropriasjonserstatning er oppfylt. Artikkelen ser også nærmere på om det kan anvendes en regel om egenrisiko med grunnlag i alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Basert på en gjennomgang av rettskildene viser artikkelen at en tilsvarende regel om egenrisiko også kommer til anvendelse på dem som ikke er omfattet av bestemmelsens ordlyd, og at dette enten kan forankres i et generelt erstatningsrettslig prinsipp eller i en analogisk anvendelse av oreigningsloven § 28. Artikkelen viser videre at egenrisiko kan aktiveres på et tidligere tidspunkt enn rådighetsforbudet i § 28.

Nøkkelord: ekspropriasjon, ekspropriasjonserstatning, egenrisiko