Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Lederartikkel
(side 3-5)
av Henriette Lyngholt og Tom Rune Lian
Artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-52)
av Advokat Frode A. Innjord, advokat Kristian Brandt og advokat Cathrine Aulie
Sammendrag

Artikkelen omhandler ulike juridiske problemstillinger knyttet til kostnadsansvar for forurensning som skyldes tidligere lovlige utslipp. Den drøfter i hvilken grad forurensningsloven gir hjemmel for å pålegge opprinnelig forurenser å foreta undersøkelser og opprydding i forurenset sjøbunn. Det foretas også en gjennomgang av nyere praksis fra Høyesterett knyttet til Grunnloven § 97. Artikkelen viser at man ikke lenger ukritisk kan basere seg på den vurderingsnorm som den juridiske litteratur frem til nå har lagt til grunn for drøftelsen av tilbakevirkningsspørsmål på miljørettens område. Spørsmålet vil kunne komme på spissen i forbindelse med gjennomføringen av nasjonal handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn.

(side 53-58)
av Emilie Ovanger Jørgensen
Sammendrag

Kommunen er i plan- og bygningsloven gitt stort spillerom ved utformingen av rekkefølgekrav i reguleringsplan. Det er i utgangspunktet gunstig at kompetansen er vid ettersom kommunen i de fleste tilfeller er best egnet til å vurdere hvilke rekkefølgekrav som kan og bør stilles. Adgangen til å stille rekkefølgekrav er imidlertid ikke ubegrenset. Kommunen er, som andre forvaltningsorganer, underlagt en rekke skranker når den fatter avgjørelser.

Domskommentar
Vitenskapelig publikasjon
(side 59-70)
av Einar Mo
Sammendrag

I Fårøya-dommen (Rt. 2015 s. 1157) ble en sameier tilkjent eneeiendomsrett til et hyttebygg etter ulovfestede regler om bortfall av eiendomsrett. Dommen er avsagt under dissens (3-2). Begrunnelsen var at sameieren gjennom en periode på 18 år foretok en fullstendig rehabilitering av hytta som de øvrige sameierne forholdt seg passive til.

Forfatteren er kritisk til dommen. Han peker på at dommen etterlater flere uavklarte spørsmål. Resultatet i dommen ble at eiendomsretten til henholdsvis grunnen og bygningen havnet på forskjellige hender. Det er uklart hva slags rettsforhold som ble etablert ved dommen, om det skal betales leie for grunnen, og hvordan de sameierne som bare har eiendomsrett til grunnen skal få realisert de verdiene som ligger der.

Forfatteren mener også at Høyesterett (flertallet) la for stor vekt på konkret rimelighet framfor de rettstekniske og rettspolitiske hensyn som gjør seg gjeldende i en sak som dette. Sameieloven har egne regler som er ment å skulle benyttes for å endre rettsforholdet mellom sameierne. I sameieforhold bør domstolene etter forfatterens syn være varsomme med å bygge på rettsregler som ligger utenfor rammene av sameieforholdet, da dette kan svekke forutberegneligheten for partene.

Artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 71-88)
av Nina Cathrine Noss og Per Kåre Sky
Sammendrag

Saksbehandlingen og reglene for rettens kontroll av om de materielle vilkårene for jordskiftesak er til stede, ble vesentlig endret da den nye jordskifteloven trådte i kraft 1. januar 2016. Det obligatoriske vedtaket om å fremme jordskiftesak er nå erstattet med at retten treffer en formløs beslutning om at behandlingen av jordskiftesaken har startet. Hvis det er tvist om de materielle vilkårene, eller hvis retten av eget tiltak finner at vilkårene for å fremme saken ikke er oppfylt, fattes det en jordskifteavgjørelse. I motsetning til jordskifteloven 1979 tilkjennes det etter ny jordskiftelov ikke sakskostnader i tvister om de materielle vilkårene er til stede eller ikke for en jordskiftesak. Jordskifterettens skjønnskompetanse har også blitt utvidet, og det redegjøres for hvordan retten prøver og avgjør de materielle prosessforutsetninger i skjønn og i saker hvor jordskifte og skjønn kombineres.

Vitenskapelig publikasjon
(side 89-103)
av Dag Henden Torsteinsen
Sammendrag

Artikkelen omhandler næringsmeglernes juridiske ansvar for utforming av kjøpekontrakten i eiendomstransaksjoner, holdt opp mot markedspraksis og de vanligst benyttede standardkontraktene i markedet. Rådgivning om kjøpekontrakten settes i sammenheng med meglernes opplysnings- og undersøkelsesplikt. Forfatteren kommenterer samtidig en tidligere artikkel i tidsskriftet om samme tema.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon