Bortfall av bruksrettigheter i fast eiendom som følge av grunneiers eller tredjemanns motbruk reguleres av bl.a. hevdslovens regler om mothevd. Lovgiver har for bortfall på dette lovfestede grunnlaget lagt til grunn at det er faktisk bruk, og ikke rettslig, som kan føre til slikt bortfall. Praksis viser at bortfall også kan skje med hjemmel i et ulovfestet grunnlag. Tema for denne artikkelen er om det også for slike bortfall stilles krav om motbruken må være av faktisk og ikke rettslig art. Temaet er aktualisert av rettskartleggingen i Finnmark, hvor det i konklusjonene for feltene som per i dag er utredet, legges til grunn at lokalbefolkningens rett til å forvalte egne bruksrettigheter har falt bort som følge av spesifikke statlige disposisjoner av rettslig art.

I artikkelen konkluderes det med at det er lite rom for at bruksrettigheter, innbefattet adgangen til å forvalte disse, på ulovfestet grunnlag kan ekstingveres og falle bort alene gjennom rettslige disposisjoner fra grunneier eller en tredje person.

Tingsrett, mothevd, bortfall, festnede forhold, ekstinksjon, ulovfestet rett, finnmarksloven