Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fagfellevurderte artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-39)
av Harald Benestad Anderssen
Sammendrag

Sammendrag

I boligsammenslutningsforhold gir borettslagsloven § 5-20 og eierseksjonsloven § 25 fellesskapet legalpant i den enkelte eierens rettigheter i sammenslutningen, begrenset til henholdsvis 2G og 1G. Hvilke krav som inngår i legalpanteretten, var det en nokså klar oppfatning av i praksis frem til kjennelsen fra Høyesteretts ankeutvalg i Rt. 2015 s. 1307. Kjennelsen kastet om på tidligere rettsoppfatninger ved at den krevde at boligsammenslutningens krav måtte være oppstått før sammenslutningen begjærte eller retten besluttet tvangsdekning. I artikkelen tar forfatteren opp det problematiske med en slik regel, og kritiserer Høyesterett for det valget de foretok. Forfatteren kritiserer også Høyesterett for flere andre aspekter ved kjennelsen.

boligsammenslutning, legalpanterett, eierseksjonssameie, borettslag

Vitenskapelig publikasjon
(side 41-49)
av Kristin Avenstroup Haugen og Amalie Skar
Sammendrag

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over intervensjonsreglene i standardkontraktene for underentrepriser og totalunderentrepriser. Forfatterne tar for seg vilkårene for å kunne intervenere, samt hvordan en intervensjon gjennomføres i praksis. Videre behandles virkningene av en intervensjon, både der den er berettiget og uberettiget. I artikkelen fokuseres det særlig på problemstillinger som oppstår ved tolkingen av de aktuelle bestemmelsene. I artikkelen kommenteres også forholdet til hevningsbestemmelsene i standardene.

intervensjon, intervenere, NS 8415, NS 8416, NS 8417, entreprise

Vitenskapelig publikasjon
(side 51-67)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Bortfall av bruksrettigheter i fast eiendom som følge av grunneiers eller tredjemanns motbruk reguleres av bl.a. hevdslovens regler om mothevd. Lovgiver har for bortfall på dette lovfestede grunnlaget lagt til grunn at det er faktisk bruk, og ikke rettslig, som kan føre til slikt bortfall. Praksis viser at bortfall også kan skje med hjemmel i et ulovfestet grunnlag. Tema for denne artikkelen er om det også for slike bortfall stilles krav om motbruken må være av faktisk og ikke rettslig art. Temaet er aktualisert av rettskartleggingen i Finnmark, hvor det i konklusjonene for feltene som per i dag er utredet, legges til grunn at lokalbefolkningens rett til å forvalte egne bruksrettigheter har falt bort som følge av spesifikke statlige disposisjoner av rettslig art.

I artikkelen konkluderes det med at det er lite rom for at bruksrettigheter, innbefattet adgangen til å forvalte disse, på ulovfestet grunnlag kan ekstingveres og falle bort alene gjennom rettslige disposisjoner fra grunneier eller en tredje person.

Tingsrett, mothevd, bortfall, festnede forhold, ekstinksjon, ulovfestet rett, finnmarksloven

Vitenskapelig publikasjon
(side 69-77)
av Terje Sjøvold
Sammendrag

Sammendrag

Borettslagenes legalpanterett etter brl. § 5-20 er en viktig sikkerhet for innbetaling av felleskostnader fra andelseierne, som i praksis er borettslagenes eneste inntektskilde. Legalpanteretten har stor betydning for å gjøre borettslag til en sikker eierform for forbrukerne. Høyesteretts ankeutvalg har ved sin kjennelse av 26. november 2015, inntatt i Rt-2015-1307, skapt tvil om rekkevidden av legalpantet. Ankeutvalget kom fram til at legalpanteretten kun dekker krav som er forfalt fram til tvangssalgskjennelsen, ikke fram til oppgjørsdagen som har vært gjengs forståelse tidligere. Artikkelforfatteren er kritisk til kjennelsen og mener ankeutvalget ikke har tatt hensyn til de formål som begrunner legalpanteretten.

Legalpanterett, borettslag, tvangsinndrivelse, sikringsordning

Artikler
(side 79-83)
av Bjørn Stordrange og Julia Ringvik Bennin
Sammendrag

Sammendrag

Artikkelen problematiserer hvordan fast eiendom skal verdsettes der det foreligger konsesjonsvedtak, herunder vedtakets betydning for erstatningsutmålingen ved ekspropriasjon. Tradisjonelt har grunneiere som får sine arealer ekspropriert til kraftutbygging, fått eiendommen verdsatt i henhold til den reguleringen som gjaldt før konsesjonsvedtaket. I denne artikkelen argumenteres det for at kraftutbyggingsarealer heller bør verdsettes som næringsgrunn, all den tid kraftproduksjon innehar en markedsverdi som bør reflekteres i erstatningen for grunn og rettigheter som medgår. På den måten vil også verdiskapningen som kraftproduksjonen i dag medfører, i større grad komme de berørte grunneierne til gode.

konsesjonsvedtak, reguleringsplaner, ekspropriasjonserstatning, kraftproduksjon

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon